Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har du tenkt over det noen gang? Hva det egentlig var som gjorde at du skaffet deg hund? For mange er det sikkert flere grunner til at man gjorde det. Det kan være at man har vokst opp med hund og synes at huset er tomt uten. Noen bor kanskje alene og vil ha en "samboer". Noen er generelt friluftsinteressert og vil ha en turkompis. Noen trenger noen å kysse og kose med. Noen har hund som erstatning for barn. Noen er interessert i hundesport (men var du det FØR du fikk hund?). Noen bare elsker alle slags dyr og har alltid gjort det. Noen skaffer hund for å få kontakt med andre mennesker gjennom hundeaktiviteter.

Eller var det en helt annen grunn til at du skaffet deg hund?

Skrevet

Jeg hadde alltid ønska meg hund, jeg ville drive med hund som hobby og livsstil. Har alltid vært glad i dyr og har hatt mange, men det har alltid vært hund som har vært mest spennende.

Ville ha noe å drive med, gå tur med og komme meg litt mer ut.

Skrevet

Jeg har vokst opp med hund - livet uten føles tomt. Men jeg har også hund fordi jeg interesserer meg for deres mentalitet, genetikk og avl, samt at jeg liker å ha noen som kan passe på huset. Jeg har hund av mange forskjellige grunner. Minst for kosens del egentlig. Hund er en livsstil for meg.

Skrevet

hundeinteressen har alltid vært der, men hvorfor jeg har hund vet jeg ikke :lol: per i dag har jeg hund fordi jeg ikke kunne tenkt meg livet uten, den er en god venn, og verdens beste hobby/ livsstil. Hunder er dessuten allsidige, og jeg liker hundesport..

Guest Just me!!
Skrevet

Skaffer meg (oss) fordi jeg er hundeinteressert, glad i dyr og vil ha det som hobby.

Skrevet

Jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Og i fjor fikk jeg endelig ønsket mitt oppfylt. Jeg skaffet meg nok hund mest fordi jeg alltid har likt hunder veldig godt og ville komme meg mer ut. Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten. Hunden min er min bestevenn, jeg har kommet meg mye mer ut etter at vi kjøpte hund.

Skrevet

Jeg er oppvokst med hund, og fikk tidlig delta i ansvaret ved å ha hund. Hund ble rett og slett en del av hverdagen, og jeg kan ikke se for meg en eneste dag uten hund.

Det som ennå holder meg til hund er gleden ved selskapet dens, de kjekke turene vi har, fremgang i trening, når vi når målene våre .. Jeg kan nesten beskive Balder og Cita med flere ord enn jeg kan beskrive et menneske, for personligheten er så utrolig detaljer og spennende. F.eks elsker Cita å bade i vann, og svømmer uti med en gang hun ser det. Hun elsker også å rulle seg i gjørme. Derimot hater hun å gå tur i regnet, og demper hele tiden langs veien. Og når hun forstår at jeg skal dusje henne, så stikker hun til h*****! Det er vel noe av det som også får meg til å elske hunder.

Skrevet

Er egentlig en del grunner

- Har vokst opp med en hund. Ble ikke ordentlig kjent med den før noen få år før den døde. Da var jeg jo bare 10 år eller noe.. Har alltid ønsket meg en hund etter det!

- Jeg har alltid vært glad i dyr. Har hatt en del dyr, men fant vel egentlig fort ut at det dyret som var mest spennende var hund.

- Jeg ville ha hund da vi skulle flytte, for å gjøre den tiden lettere og for å få en måte å kanskje komme i kontakt med mennesker på.. Dette er dog en veldig liten grunn!

- Jeg ville ha en turkompis og en god venn generelt

- Jeg ville ha en sunn interesse, og noe å drive med. Jeg går jo ikke på noen fritidsaktiviteter som sport, det er dyr jeg vil drive med.

- Jeg ville oppleve å forme en valp, lære hunden ting og kanskje drive med en hundesport.

Det er flere grunner og, som f.eks kosens skyld, men uansett grunn har jeg funnet ut at hund er noe jeg vil ha resten av livet. Jeg synes livet er bedre og mer spennende med hund og kunne ikke tenkt meg et liv uten :lol:

Skrevet

Grunnen til at jeg skaffer meg hund er fordi jeg ville ha en sunn hobby som får meg mye ut på tur. Hunden er ens beste venn og svikter enn aldri.

Skrevet

Jeg er oppvokst med hund, og elsker de. Nydelige dyr. Og etterhvert ville jeg ha en som bare var min :P som jeg selv hadde alt ansvar for og kunne trene osv. Kommer til å ha en hund hele livet, de har en utrolig personlighet og er fantastiske og ha, både som hobby og kos :lol:

Skrevet

Har vokst opp med hund.. og det er hund jeg vil drive med!

Det er nok det samme her og ja! Du har alltid en trofast venn, turkamerat,treningskamerat osv :lol:

Skrevet

Tja har ikke hatt noe erfaring meg hund før, så var litt interessert. Typen min var interessert og kunne tenke seg en hund, og han var allergisk mot katt. Men dyr ville jeg gjerne ha, så jeg kunne godt tenke meg å få hund. Er litt spennende å prøve noe nytt. Siden da har interessen for hund steget mye.

Skrevet

Har alltid elsket alt av dyr (vel, nesten - edderkopper og andre kravlende kryp klarer jeg meg uten), og de har fungert som en magnet på meg hele livet. Hvis jeg forsvant fra "flokken" når jeg var liten, var det bare å sjekke om det var et dyr i nærheten - der var jeg (og plaget vettet av eieren). Løp alltid bort til fremmede hunder enten de var i bånd eller løse, hadde ikke fått noen oppdragelse i hvordan man skulle forholde seg til dyr (men jeg ble _aldri_ bitt - til tross for min (u)kultur for å slenge meg om halsen på enhver hund jeg traff). Noe dyr skulle ikke inn i huset, ikke engang en gullfisk fikk jeg lov å ha. Så jeg gikk rundt og koste og klappet på alle hundene i nabolaget, og spurte om å få gå tur med dem, noe eierne som regel gikk med på (hva tenkte de med, egentlig? :) ).

Fikk omsider truet meg til en katt, og når jeg flyttet hjemmefra et par år senere, flyttet jeg rett inn i et hus med hund. Siden da har det vært uaktuelt å leve uten (både hund og katt). De er rett og slett familien min (og da mener jeg det nærmest bokstavelig - jeg har mange nære slektninger som kommer i andre rekke).

Hunder er elskverdige vesener, jeg har aldri truffet en jeg ikke har likt. Selv de rasene jeg anser som estetisk lite pene, eller som overhodet ikke passer meg, blir jeg forelsket i på null komma niks, bare jeg blir kjent med dem.

Et liv uten hund er ikke et liv verdt å leve. :D

Skrevet

Fikk min 1 hund da jeg var 11, og har hatt 5 omplasseringshunder etter det.

Skulle egntlig ikke ha flere hunder, men var hundevakt for 3 nydelige rottwailere i halvannen uke, og endte opp med å beholde den ene på 1 år..

Jaja, blir iallefall gøy å ha en hund som ikke angriper alt hun ser. :)

Skrevet

Jeg har hund som hobby fordi jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker å lese og å lære så mye som mulig om de fleste dyr, hvordan man trener, forer, steller osv.

Dessuten hjelper det meg å komme meg oftere ut på tur, trene og være sammen med andre hundefolk.

Også er hun jo en super venn da. :)

Skrevet

Jeg skaffet meg hund fordi jeg er glad i dyr, ville ha en hund som alltid var der og fordi jeg ville komme meg ut på tur. Etterhvert kom interessen for ulike hundesporter hvor jeg har lært utrolig mye!

Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg hund, siden jeg kunne snakke :o Ingen i familien min er interesserte i hund, så hvorfor aner jeg ikke..Men jeg syntes det er meningsløst å gå tur uten hund, og syntes det er utrolig morsomt å trene hund...Så jeg har hund for å ha en kompis som kan være med meg (omtrent) overalt, og tur og treningskamerat :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...