Gå til innhold
Hundesonen.no

Hard dressur


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Hun er flink til det meste, men suger bigtime på innkalling. Noen tips?

Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Jeg bruker godbiter. Noen ganger hver gang og andre ganger mindre/ikke noe.

Men jeg bruker det jevnlig ( hunden er 5 år nå ).

Når det er snakk om en valp og innkalling så ville jeg brukt godbiter om dette fungerer.

Pass på å kun rope når det er 80-90% sannsynlig at hun kommer. Ros masse, belønn ( med eks. godbit ) masse ros og la henne løpe vidre. Om du kobler hunden hver gang du kaller inn, så vil hunden etterhvert tro at innkalling er det samme som å gå i bånd. Pass derfor på å trene masse innkalling og slipp henne løs igjen. Det skal være morsomt å komme. Godbit/lek og masse ros er viktig. Har du selv en dårlig dag, så dropp å trene så mye. Det skal som sagt være litt gøy. Etterhvert når valpen blir eldre kan man øke kravene. Er noe som heter å skynde seg langsomt ........ Ta et skritt avgangen. Hunden må kunne A før man går til B.

Å rope på henne når hun driver med noe er dumt, vent heller til det er mer sannsynlig at hun kommer, slik at du ikke vanner ut kommandoen.

Skrevet

Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Vet ikke om jeg forstår deg riktig men: Sluttmålet er jo at hunden - når øvelsen virkelig sitter (og det er vel gjerne senere enn mange tror?) - skal utføre jobben uten belønning. Fram til det punktet handler det om å "tøye strikken", jobbe lenger og lenger og utføre det flere og flere ganger for belønningen - i mer og mer krevende miljøer.

Men innkalling er vel et eksempel på en greie som ikke kan "overtrenes" nok - ettersom det er så viktig. For min egen del er vellykket innkalling omtrent det eneste jeg sørger for å belønne hver bidige gang.

Guest Belgerpia
Skrevet

Bare quoter noe jeg skrev lengre opp. Jeg snakker ikke generelt, men om enkelte individer som er så steinharde i hodet at man nesten ikke skulle tro det. Det er et svar på spørsmålet som trådstarter spør om, hvorfor hard dressur blir nevnt i sammenheng med jakthunder. Noe sitter sikkert igjen fra gamle dager, men jeg mener at med enkelte hunder holder ikke klikkertrening eller slike ting. Det er sikkert mange det funker på, men ikke alle. Pointeren min gjør alt for en kos og en klapp han. Sånn kommer vorsteheren vår aldri til å bli.

Min tro er uansett at en fuglehund som blir tatt i nakken når han ikke oppfører seg har det bedre enn en tibetansk teppetisser som ligger i sofaen hele dagen og spiser menneskemat.

Jøsses........

Nå er jeg så heldig å ha hatt både beagler, drever, retrievere, dunkere, mange elghunder, MANGE strihårsdachs og nesten 10 vorstere på kurs i min karriere som instruktør............... ja, og tre engelsk settere.........

SAMTLIGE av disse hundene har vært fjerde, femte eller sjette hunden til eier - felles for samtlige unntatt EN har vært at de ALDRI har gått på kurs med noen av sine hunder tidligere og de har ALLE unntatt en vært skeptisk til hva dette greiene her er...........

Vi snakker da om valpekurs faktisk - og på mine valpekurs er det dødssynd å røske, rive, brøle eller ta nakkegrep - man får ikke engang si ordet nei..........

Og jøsses - SAMTLIGE valper har lært kommandoer på plass, sitt, dekk, bli og kom i løpet av kurset bare ved hjelp av å forsterke ønsket adferd med godbit eller en runde dralek med en tørket rypevinge, en rådyrklov eller harerompe................ juhu...

Det er direkte ÅNDSVAKT å påstå at en hund har det bedre med å få juling enn å ligge i sofaen.......... det er nemlig fullstendig unødvendig å gi en hund juling for å få den til funke.

Ett par av fuglehundeierne jeg har hatt på kurs har vært å "strømmet" bikkjene for å få de i dekk etter reisning fordi det ifølge forståsegpåere var ENESTE måten å få en ordentlig dekk på.............. man vil jo ikke risikere å skyte bikkja liksom......... og ENESTE måten å få de til å apportere var å bruke tvang.......

Vel, jeg traff igjen en av vorstergutta (ordentlig jegerfyr som har hatt hund i 100 år), og han var så glad han hadde gått på kurs, for han behøvde ikke engang heve stemmen til hunden - han hadde bare fortsatt å jobbe som han hadde lært og han hadde en avstandskommando og en apportering som kompisene nesten begynte å grina av - og det hadde han klart UTEN at kjærringa hadde trua med skilsmisse fordi han banka bikkja (hun hadde truet med det noen ganger med de tidligere hundene)..... nå prediket han for andre om metoder så det holdt.............. (flinke mannen).

Det er tull og vas og gammel overtro å innbille seg at jakthunder trenger juling for å funke, det er kun dårlige hundetrenere som må ty til vold for å få til ting............... altså - ene og alene mangel på kunnskap

Når en elghund eiet av en 75 år gammel mann som har hatt hund i 100 år eller noe sånt og aldri har vært på kurs, kan klare bronsemerket med en 6 måneder gammel valp til 180 av 180 poeng - ja, da burde det for søren være mulig for alle å få til sine hunder uten å måtte ty til ufine metoder........

Skrevet

For det første: JEG BANKER IKKE BIKKJA! Ha det klart for deg før du lirer ut av deg noe mer! :wub:

Og ta med hele setningen; Jeg tror at en fuglehund som blir TATT I NAKKEN AV OG TIL har det bedre enn en liten pyntehund som ligger på sofaen hele dagen og spiser MENNESKEMAT (les: sjokolade, potetgull etc).

Også spurte jeg om noen hadde noen bedre tips fordi jeg ønsker å finne en bedre måte å gjøre ting på.

Redigert av Vipsen.

Skrevet

Hadde vært morsomt om du hadde kommet hjem til meg og klart å klikkertrene vorstehervalpen vår. :wub: Hvis du fortsatt hadde hatt kontroll på hunden når den kom over fugl eller hårvilt for den slags skyld, skulle jeg bøyd meg i støvet for det siste innlegget ditt. :wub:

Pointeren min er det noe annet med, for han bryr seg om skryt og å gjøre eieren til lags. :lol:

Forresten så skryter vi mye av vorsteheren også når hun gjør ting riktig, bare så det ikke blir misforstått.

Hva slags belønning bruker du på vorstheren da?

Skrevet

Vi leker med henne, av og til har vi godbiter, eller at hun får løpe fritt og sånne ting. Synes ikke godbiter funker så bra, for hun følger ikke med på oss, bare på godbiten. Men kanskje man kan gjøre noe med det?

Skrevet

Vi leker med henne, av og til har vi godbiter, eller at hun får løpe fritt og sånne ting. Synes ikke godbiter funker så bra, for hun følger ikke med på oss, bare på godbiten. Men kanskje man kan gjøre noe med det?

Så bra at hun følger godbiten da :wub: Betyr jo bare at den betyr noe for henne, sant?

Da er det "bare" å lære hunden at den må jobbe litt før hun får den.

Skrevet

Så bra at hun følger godbiten da :wub: Betyr jo bare at den betyr noe for henne, sant?

Da er det "bare" å lære hunden at den må jobbe litt før hun får den.

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Skrevet

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Holder du fram godbiten og lokker, eller er godbiten skjult i lomma di til hun får den?

Skrevet

Holder du fram godbiten og lokker, eller er godbiten skjult i lomma di til hun får den?

Litt begge deler. Hvis jeg har gjemt godbiten, er hun slik når hun har fått den første. For da vet hun at jeg har mer. Uansett når hun lukter noe godt blir det som regel til at hun virrer rundt og leter, og da følger hun iallefall ikke med på meg.

Skrevet

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Begynn i det små, og øk kriteriene/kravene på hva hun skal gjøre sånn etterhvert.

F.eks.:

Hunden ser på det et ørlite sekund, du sier bra og gir godbit

Så må hunden se på deg lengre og lengre, før du sier bra og gir godbit

Så kan du si sitt, og "kreve" at hun ser på deg et ørlite sekund før du sier bra og gir godbit

Så må hun sitte med kontakt lengre og lengre før du sier bra og gir godbit.

Bare et ekspempel. Finnes masse literatur på nettet om dette. Noen som kan hjelpe med noen linker?

Skrevet

Jøsses, en diskusjon som samler alle ytterpunkter!

Innledningstråden kommer med en haug "jegerfordommer" og så kommer Fiskebekk som en slags "levendegjøring" av fordommene.. Og så har vi klikkerfolket som mener/tror at klikker fikser "alt"..

Jeg vil ikke skjære alle jegere over en kam - men når det gjelder spesielt "rypefolket" så er mange av dem helt på trynet når det gjelder hundetrening i mine øyne.. det kjøres el.halsbånd og tvangsapport over en lav sko, og så er det vanvittig så mange av disse fuglehundene, selv settere, som er "dominante".. Var og så på apport-kurs i Bærum Jeger&Fisk.. øreklyping og piping og demping så jeg fikk helt vondt i magen - men de som drev med det var hellig overbevist om at det var den beste veien til Rom. Men jeg løper ikke inn og vifter med klikkeren under nesa på de som driver slikt . Fordi de får hundene sine til å apportere, og de får det lært inn fort - funksjonelt og hensiktsmessig. Det er heller ikke å komme fra at dette er hunder med sterke jaktinstinkter - og du kan aldri klare å gi disse hundene en så sterk belønning som det er å få jakte.. og klikker bygger tross alt på det (skjønt jeg har jo fantasert om å belønne med hamstre, mus, katter.. da ville man sikkert kunne klikkerrtrene inn det meste også på disse hundene! Det er jo bare det at man unner jo ikke hamstre, mus, rotter etc et slikt endelikt.. i tillegg til de absolutt praktiske utfordringene!).

Når det gjelder ro i oppflukt, så er det essensielt at bikkja ikke fyker avgårde - den risikerer å komme i skuddlinjen. Det er enormt viktig at den kommandoen sitter. Men jeg vil egentlig ikke forsvare disse "fuglejegerne", må innrømme jeg synes også at deres hundekunnskap ofte er så liten at det er til å grine av!

Når jeg ser elgjegerne og deres trening av hund, så ser jeg en helt annen dressur. Dvs disse hundene blir faktisk forskånet for dressur. Jegerene gir blaffen i innkalling, gå pent i bånd og alt det der. De krever bare at bikkja er snill og at den kan jakte, de gidder ikke kjefte på elghundene for "det er det ingen vits i", de aksepterer disse selvstendige hundene som de er og herjer ikke med dem - hundene behandles med stor vennlighet og til en viss grad, ihvertfall, stor forståelse. Nå er det mye rart ute og går der også, mange elghunder som tilbringer mesteparten av sitt liv mutters alene i en liten hundegård eller som båndhund. Når jeg spør om hvorfor de ikke tar dem inn, så er det pga elghunder ikke "tåler" å være inne.. og det gjør de jo heller ikke når de bare bor ute (blir jo selvoppfyllende profetier det der). Og når jeg spør om ikke hunden blir ensom og har det innmari trist der ute i hundegården, så møtes jeg med storøyd undring.. jeg tror ikke slike tanker faller dem inn i det hele tatt.

Nei, ikke alltid greit å være jakthund - men det er sannelig ikke greit å være lp-hund, agility hund, gjeterhund, redningshund, tjenestehund eller familiehund heller!

Skrevet

Jøsses, en diskusjon som samler alle ytterpunkter!

Innledningstråden kommer med en haug "jegerfordommer" og så kommer Fiskebekk som en slags "levendegjøring" av fordommene.. Og så har vi klikkerfolket som mener/tror at klikker fikser "alt"..

Ganske morsomt egentlig. Folk skulle kjent meg 'på ordentlig', da hadde de nok fått et helt annerledes inntrykk. Dette er jenta som ikke smekker fluene og edderkoppene innomhus, men som heller fanger dem i et glass og slipper dem ut. :D Og sånn ser jeg på alle dyr, men hva skjer med et dyr i naturen som ikke oppfører seg? Det blir satt på plass av flokken sin på en bestemt måte. Bare fordi jeg mener at noen hunder av og til må bli tatt i nakken, så tror jo folk at jeg driver og banker hundene, noe som er så utrolig langt fra sannheten som det går an å komme. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ganske morsomt egentlig. Folk skulle kjent meg 'på ordentlig', da hadde de nok fått et helt annerledes inntrykk. Dette er jenta som ikke smekker fluene og edderkoppene innomhus, men som heller fanger dem i et glass og slipper dem ut. ;) Og sånn ser jeg på alle dyr, men hva skjer med et dyr i naturen som ikke oppfører seg? Det blir satt på plass av flokken sin på en bestemt måte. Bare fordi jeg mener at noen hunder av og til må bli tatt i nakken, så tror jo folk at jeg driver og banker hundene, noe som er så utrolig langt fra sannheten som det går an å komme. :)

Nu kommer jag inte lite sent i diskussionen, men jag vill nog säga att en hund som blir lydig av att "av och till bli tagen i nacken", knappast kan vara så våldsamt hård... Min jakthund lyfter jag i nackskinnet och svansen fortsätter gå ;)

Skrevet

Nu kommer jag inte lite sent i diskussionen, men jag vill nog säga att en hund som blir lydig av att "av och till bli tagen i nacken", knappast kan vara så våldsamt hård... Min jakthund lyfter jag i nackskinnet och svansen fortsätter gå :icon_redface:

Jada, det gjør vår og, og mye verre enn det også. Hun driter i straff, driter i kos, driter i ros og driter i godbiter. Av og til reagerer hun positivt på lek.

Det er jo ganske spesielt når så mange folk (les tidligere innlegg fra meg) med lang erfaring på jakthund sier at hun er den hardeste hunden de noen gang har vært borti. Det sier litt, for det finnes en del 'tøffe' vorstehere og ellers jakthunder rundt om kring.

Så at hun 'knappast kan vara så våldsamt hård..' er helt på trynet, for du vet ikke hva du snakker om før du har truffet henne. :rolleyes:

Skrevet

Jada, det gjør vår og, og mye verre enn det også. Hun driter i straff, driter i kos, driter i ros og driter i godbiter. Av og til reagerer hun positivt på lek.

Det er jo ganske spesielt når så mange folk (les tidligere innlegg fra meg) med lang erfaring på jakthund sier at hun er den hardeste hunden de noen gang har vært borti. Det sier litt, for det finnes en del 'tøffe' vorstehere og ellers jakthunder rundt om kring.

Så at hun 'knappast kan vara så våldsamt hård..' er helt på trynet, for du vet ikke hva du snakker om før du har truffet henne. :rolleyes:

Jo, men nu kom det ju fram att hon "driter i straff". Då fungerar alltså varken tag i nackskinnet eller godbitar? Och då är ju läget ett helt annat. Det där med att uppskatta godbitar och lek är ingen självklarhet, det är någonting som vi jobbar med dagligen med våra fågelhundar, för att få maximalt ut av klickerträningen.

Skrevet
Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Ja.. i nylæring hver gang og ofte. Det har med rett belønningsfrekvens å gjøre. Etterhvert skjeldnere og skjeldnere. Variabel forsterkning altså. Poenget er at hunden ikke skal vite når den kommer og er derfor på allerten. Men man skal aldri slutte helt med forsterkning (ball, godbit, klapp kos osv). Da bryter atferden sammen. Ingen hunder jobber bare for å jobbe. Det er alltid for å unngå noe...eller oppnå noe. Vi mennesker er også underlagt de samme læringsprinsipper. Slutter du helt å oppnå det du søker med å gjøre en bestemt atferd, slutter du med det. Men vanligvis så leverer vi lottokupongen hver lørdag fordi vi av og til kan vinne en slant og så er jo håpet om jackpot der.

Skrevet

Et tips til forsterker på enkelte jakthunder; Endel stående fuglhunder bryr seg katta i kos, klapp og godbiter i fuglsituasjon - men på noen av disse kan det å trene inn apport være en forsterker i seg selv - som faktisk kan fungere. For om apporten sitter, kan hunden lære at om den setter seg på kommando i det fuglen letter, så får den umiddelbart etter skuddet kommandoen den ønsker av alt i verden - "apport". Den får "fange" den døde rypa, og kommer stolt opp til eier med byttet.

Skal man gjøre dette, skal man samtidig være litt forsiktig med å bruke rypevinger til "draleke", godbit eller tyggeleke - det kan fort bli sånn at den apporterer og kommer tyggende tilbake.

mvh

HeliX

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...