Gå til innhold
Hundesonen.no

Hard dressur


charlotte

Recommended Posts

Hun er flink til det meste, men suger bigtime på innkalling. Noen tips?

Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Jeg bruker godbiter. Noen ganger hver gang og andre ganger mindre/ikke noe.

Men jeg bruker det jevnlig ( hunden er 5 år nå ).

Når det er snakk om en valp og innkalling så ville jeg brukt godbiter om dette fungerer.

Pass på å kun rope når det er 80-90% sannsynlig at hun kommer. Ros masse, belønn ( med eks. godbit ) masse ros og la henne løpe vidre. Om du kobler hunden hver gang du kaller inn, så vil hunden etterhvert tro at innkalling er det samme som å gå i bånd. Pass derfor på å trene masse innkalling og slipp henne løs igjen. Det skal være morsomt å komme. Godbit/lek og masse ros er viktig. Har du selv en dårlig dag, så dropp å trene så mye. Det skal som sagt være litt gøy. Etterhvert når valpen blir eldre kan man øke kravene. Er noe som heter å skynde seg langsomt ........ Ta et skritt avgangen. Hunden må kunne A før man går til B.

Å rope på henne når hun driver med noe er dumt, vent heller til det er mer sannsynlig at hun kommer, slik at du ikke vanner ut kommandoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Vet ikke om jeg forstår deg riktig men: Sluttmålet er jo at hunden - når øvelsen virkelig sitter (og det er vel gjerne senere enn mange tror?) - skal utføre jobben uten belønning. Fram til det punktet handler det om å "tøye strikken", jobbe lenger og lenger og utføre det flere og flere ganger for belønningen - i mer og mer krevende miljøer.

Men innkalling er vel et eksempel på en greie som ikke kan "overtrenes" nok - ettersom det er så viktig. For min egen del er vellykket innkalling omtrent det eneste jeg sørger for å belønne hver bidige gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bare quoter noe jeg skrev lengre opp. Jeg snakker ikke generelt, men om enkelte individer som er så steinharde i hodet at man nesten ikke skulle tro det. Det er et svar på spørsmålet som trådstarter spør om, hvorfor hard dressur blir nevnt i sammenheng med jakthunder. Noe sitter sikkert igjen fra gamle dager, men jeg mener at med enkelte hunder holder ikke klikkertrening eller slike ting. Det er sikkert mange det funker på, men ikke alle. Pointeren min gjør alt for en kos og en klapp han. Sånn kommer vorsteheren vår aldri til å bli.

Min tro er uansett at en fuglehund som blir tatt i nakken når han ikke oppfører seg har det bedre enn en tibetansk teppetisser som ligger i sofaen hele dagen og spiser menneskemat.

Jøsses........

Nå er jeg så heldig å ha hatt både beagler, drever, retrievere, dunkere, mange elghunder, MANGE strihårsdachs og nesten 10 vorstere på kurs i min karriere som instruktør............... ja, og tre engelsk settere.........

SAMTLIGE av disse hundene har vært fjerde, femte eller sjette hunden til eier - felles for samtlige unntatt EN har vært at de ALDRI har gått på kurs med noen av sine hunder tidligere og de har ALLE unntatt en vært skeptisk til hva dette greiene her er...........

Vi snakker da om valpekurs faktisk - og på mine valpekurs er det dødssynd å røske, rive, brøle eller ta nakkegrep - man får ikke engang si ordet nei..........

Og jøsses - SAMTLIGE valper har lært kommandoer på plass, sitt, dekk, bli og kom i løpet av kurset bare ved hjelp av å forsterke ønsket adferd med godbit eller en runde dralek med en tørket rypevinge, en rådyrklov eller harerompe................ juhu...

Det er direkte ÅNDSVAKT å påstå at en hund har det bedre med å få juling enn å ligge i sofaen.......... det er nemlig fullstendig unødvendig å gi en hund juling for å få den til funke.

Ett par av fuglehundeierne jeg har hatt på kurs har vært å "strømmet" bikkjene for å få de i dekk etter reisning fordi det ifølge forståsegpåere var ENESTE måten å få en ordentlig dekk på.............. man vil jo ikke risikere å skyte bikkja liksom......... og ENESTE måten å få de til å apportere var å bruke tvang.......

Vel, jeg traff igjen en av vorstergutta (ordentlig jegerfyr som har hatt hund i 100 år), og han var så glad han hadde gått på kurs, for han behøvde ikke engang heve stemmen til hunden - han hadde bare fortsatt å jobbe som han hadde lært og han hadde en avstandskommando og en apportering som kompisene nesten begynte å grina av - og det hadde han klart UTEN at kjærringa hadde trua med skilsmisse fordi han banka bikkja (hun hadde truet med det noen ganger med de tidligere hundene)..... nå prediket han for andre om metoder så det holdt.............. (flinke mannen).

Det er tull og vas og gammel overtro å innbille seg at jakthunder trenger juling for å funke, det er kun dårlige hundetrenere som må ty til vold for å få til ting............... altså - ene og alene mangel på kunnskap

Når en elghund eiet av en 75 år gammel mann som har hatt hund i 100 år eller noe sånt og aldri har vært på kurs, kan klare bronsemerket med en 6 måneder gammel valp til 180 av 180 poeng - ja, da burde det for søren være mulig for alle å få til sine hunder uten å måtte ty til ufine metoder........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første: JEG BANKER IKKE BIKKJA! Ha det klart for deg før du lirer ut av deg noe mer! :wub:

Og ta med hele setningen; Jeg tror at en fuglehund som blir TATT I NAKKEN AV OG TIL har det bedre enn en liten pyntehund som ligger på sofaen hele dagen og spiser MENNESKEMAT (les: sjokolade, potetgull etc).

Også spurte jeg om noen hadde noen bedre tips fordi jeg ønsker å finne en bedre måte å gjøre ting på.

Redigert av Vipsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært morsomt om du hadde kommet hjem til meg og klart å klikkertrene vorstehervalpen vår. :wub: Hvis du fortsatt hadde hatt kontroll på hunden når den kom over fugl eller hårvilt for den slags skyld, skulle jeg bøyd meg i støvet for det siste innlegget ditt. :wub:

Pointeren min er det noe annet med, for han bryr seg om skryt og å gjøre eieren til lags. :lol:

Forresten så skryter vi mye av vorsteheren også når hun gjør ting riktig, bare så det ikke blir misforstått.

Hva slags belønning bruker du på vorstheren da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker med henne, av og til har vi godbiter, eller at hun får løpe fritt og sånne ting. Synes ikke godbiter funker så bra, for hun følger ikke med på oss, bare på godbiten. Men kanskje man kan gjøre noe med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker med henne, av og til har vi godbiter, eller at hun får løpe fritt og sånne ting. Synes ikke godbiter funker så bra, for hun følger ikke med på oss, bare på godbiten. Men kanskje man kan gjøre noe med det?

Så bra at hun følger godbiten da :wub: Betyr jo bare at den betyr noe for henne, sant?

Da er det "bare" å lære hunden at den må jobbe litt før hun får den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun følger godbiten da :wub: Betyr jo bare at den betyr noe for henne, sant?

Da er det "bare" å lære hunden at den må jobbe litt før hun får den.

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Holder du fram godbiten og lokker, eller er godbiten skjult i lomma di til hun får den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder du fram godbiten og lokker, eller er godbiten skjult i lomma di til hun får den?

Litt begge deler. Hvis jeg har gjemt godbiten, er hun slik når hun har fått den første. For da vet hun at jeg har mer. Uansett når hun lukter noe godt blir det som regel til at hun virrer rundt og leter, og da følger hun iallefall ikke med på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hun blir forferdelig virrete av godbiten, følger nesten ikke med på hva man sier i det hele tatt. Skulle tro hun hadde dratt til en annen verden. Hvordan skal jeg få 'kontakt' med henne?

Begynn i det små, og øk kriteriene/kravene på hva hun skal gjøre sånn etterhvert.

F.eks.:

Hunden ser på det et ørlite sekund, du sier bra og gir godbit

Så må hunden se på deg lengre og lengre, før du sier bra og gir godbit

Så kan du si sitt, og "kreve" at hun ser på deg et ørlite sekund før du sier bra og gir godbit

Så må hun sitte med kontakt lengre og lengre før du sier bra og gir godbit.

Bare et ekspempel. Finnes masse literatur på nettet om dette. Noen som kan hjelpe med noen linker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses, en diskusjon som samler alle ytterpunkter!

Innledningstråden kommer med en haug "jegerfordommer" og så kommer Fiskebekk som en slags "levendegjøring" av fordommene.. Og så har vi klikkerfolket som mener/tror at klikker fikser "alt"..

Jeg vil ikke skjære alle jegere over en kam - men når det gjelder spesielt "rypefolket" så er mange av dem helt på trynet når det gjelder hundetrening i mine øyne.. det kjøres el.halsbånd og tvangsapport over en lav sko, og så er det vanvittig så mange av disse fuglehundene, selv settere, som er "dominante".. Var og så på apport-kurs i Bærum Jeger&Fisk.. øreklyping og piping og demping så jeg fikk helt vondt i magen - men de som drev med det var hellig overbevist om at det var den beste veien til Rom. Men jeg løper ikke inn og vifter med klikkeren under nesa på de som driver slikt . Fordi de får hundene sine til å apportere, og de får det lært inn fort - funksjonelt og hensiktsmessig. Det er heller ikke å komme fra at dette er hunder med sterke jaktinstinkter - og du kan aldri klare å gi disse hundene en så sterk belønning som det er å få jakte.. og klikker bygger tross alt på det (skjønt jeg har jo fantasert om å belønne med hamstre, mus, katter.. da ville man sikkert kunne klikkerrtrene inn det meste også på disse hundene! Det er jo bare det at man unner jo ikke hamstre, mus, rotter etc et slikt endelikt.. i tillegg til de absolutt praktiske utfordringene!).

Når det gjelder ro i oppflukt, så er det essensielt at bikkja ikke fyker avgårde - den risikerer å komme i skuddlinjen. Det er enormt viktig at den kommandoen sitter. Men jeg vil egentlig ikke forsvare disse "fuglejegerne", må innrømme jeg synes også at deres hundekunnskap ofte er så liten at det er til å grine av!

Når jeg ser elgjegerne og deres trening av hund, så ser jeg en helt annen dressur. Dvs disse hundene blir faktisk forskånet for dressur. Jegerene gir blaffen i innkalling, gå pent i bånd og alt det der. De krever bare at bikkja er snill og at den kan jakte, de gidder ikke kjefte på elghundene for "det er det ingen vits i", de aksepterer disse selvstendige hundene som de er og herjer ikke med dem - hundene behandles med stor vennlighet og til en viss grad, ihvertfall, stor forståelse. Nå er det mye rart ute og går der også, mange elghunder som tilbringer mesteparten av sitt liv mutters alene i en liten hundegård eller som båndhund. Når jeg spør om hvorfor de ikke tar dem inn, så er det pga elghunder ikke "tåler" å være inne.. og det gjør de jo heller ikke når de bare bor ute (blir jo selvoppfyllende profetier det der). Og når jeg spør om ikke hunden blir ensom og har det innmari trist der ute i hundegården, så møtes jeg med storøyd undring.. jeg tror ikke slike tanker faller dem inn i det hele tatt.

Nei, ikke alltid greit å være jakthund - men det er sannelig ikke greit å være lp-hund, agility hund, gjeterhund, redningshund, tjenestehund eller familiehund heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses, en diskusjon som samler alle ytterpunkter!

Innledningstråden kommer med en haug "jegerfordommer" og så kommer Fiskebekk som en slags "levendegjøring" av fordommene.. Og så har vi klikkerfolket som mener/tror at klikker fikser "alt"..

Ganske morsomt egentlig. Folk skulle kjent meg 'på ordentlig', da hadde de nok fått et helt annerledes inntrykk. Dette er jenta som ikke smekker fluene og edderkoppene innomhus, men som heller fanger dem i et glass og slipper dem ut. :D Og sånn ser jeg på alle dyr, men hva skjer med et dyr i naturen som ikke oppfører seg? Det blir satt på plass av flokken sin på en bestemt måte. Bare fordi jeg mener at noen hunder av og til må bli tatt i nakken, så tror jo folk at jeg driver og banker hundene, noe som er så utrolig langt fra sannheten som det går an å komme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ganske morsomt egentlig. Folk skulle kjent meg 'på ordentlig', da hadde de nok fått et helt annerledes inntrykk. Dette er jenta som ikke smekker fluene og edderkoppene innomhus, men som heller fanger dem i et glass og slipper dem ut. ;) Og sånn ser jeg på alle dyr, men hva skjer med et dyr i naturen som ikke oppfører seg? Det blir satt på plass av flokken sin på en bestemt måte. Bare fordi jeg mener at noen hunder av og til må bli tatt i nakken, så tror jo folk at jeg driver og banker hundene, noe som er så utrolig langt fra sannheten som det går an å komme. :)

Nu kommer jag inte lite sent i diskussionen, men jag vill nog säga att en hund som blir lydig av att "av och till bli tagen i nacken", knappast kan vara så våldsamt hård... Min jakthund lyfter jag i nackskinnet och svansen fortsätter gå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu kommer jag inte lite sent i diskussionen, men jag vill nog säga att en hund som blir lydig av att "av och till bli tagen i nacken", knappast kan vara så våldsamt hård... Min jakthund lyfter jag i nackskinnet och svansen fortsätter gå :icon_redface:

Jada, det gjør vår og, og mye verre enn det også. Hun driter i straff, driter i kos, driter i ros og driter i godbiter. Av og til reagerer hun positivt på lek.

Det er jo ganske spesielt når så mange folk (les tidligere innlegg fra meg) med lang erfaring på jakthund sier at hun er den hardeste hunden de noen gang har vært borti. Det sier litt, for det finnes en del 'tøffe' vorstehere og ellers jakthunder rundt om kring.

Så at hun 'knappast kan vara så våldsamt hård..' er helt på trynet, for du vet ikke hva du snakker om før du har truffet henne. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, det gjør vår og, og mye verre enn det også. Hun driter i straff, driter i kos, driter i ros og driter i godbiter. Av og til reagerer hun positivt på lek.

Det er jo ganske spesielt når så mange folk (les tidligere innlegg fra meg) med lang erfaring på jakthund sier at hun er den hardeste hunden de noen gang har vært borti. Det sier litt, for det finnes en del 'tøffe' vorstehere og ellers jakthunder rundt om kring.

Så at hun 'knappast kan vara så våldsamt hård..' er helt på trynet, for du vet ikke hva du snakker om før du har truffet henne. :rolleyes:

Jo, men nu kom det ju fram att hon "driter i straff". Då fungerar alltså varken tag i nackskinnet eller godbitar? Och då är ju läget ett helt annat. Det där med att uppskatta godbitar och lek är ingen självklarhet, det är någonting som vi jobbar med dagligen med våra fågelhundar, för att få maximalt ut av klickerträningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som bruker godbitene til hundene, er det et mål at det skal være mindre og mindre godbiter etterhvert eller får hunden godbit hver gang den gjør noe riktig?

Ja.. i nylæring hver gang og ofte. Det har med rett belønningsfrekvens å gjøre. Etterhvert skjeldnere og skjeldnere. Variabel forsterkning altså. Poenget er at hunden ikke skal vite når den kommer og er derfor på allerten. Men man skal aldri slutte helt med forsterkning (ball, godbit, klapp kos osv). Da bryter atferden sammen. Ingen hunder jobber bare for å jobbe. Det er alltid for å unngå noe...eller oppnå noe. Vi mennesker er også underlagt de samme læringsprinsipper. Slutter du helt å oppnå det du søker med å gjøre en bestemt atferd, slutter du med det. Men vanligvis så leverer vi lottokupongen hver lørdag fordi vi av og til kan vinne en slant og så er jo håpet om jackpot der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et tips til forsterker på enkelte jakthunder; Endel stående fuglhunder bryr seg katta i kos, klapp og godbiter i fuglsituasjon - men på noen av disse kan det å trene inn apport være en forsterker i seg selv - som faktisk kan fungere. For om apporten sitter, kan hunden lære at om den setter seg på kommando i det fuglen letter, så får den umiddelbart etter skuddet kommandoen den ønsker av alt i verden - "apport". Den får "fange" den døde rypa, og kommer stolt opp til eier med byttet.

Skal man gjøre dette, skal man samtidig være litt forsiktig med å bruke rypevinger til "draleke", godbit eller tyggeleke - det kan fort bli sånn at den apporterer og kommer tyggende tilbake.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...