Gå til innhold
Hundesonen.no

Stemmer det at man ikke kan forsterke usikkerhet med klikker?


tuppetroll

Recommended Posts

Satt og diskuterte med en venninne på msn her om dagen - problemstillingen er som dette;

En valp boffer og knurrer på et menneske i byen, med en gang hunden er stille klikker eier - hunden er fortsatt usikker, men lager ikke lyd i det øyeblikket eier klikker. Forsterker man da usikkerheten?

Andre kilder hevder at man ikke kan forsterke usikkerhet med klikker, da det er en refleks eller følelse - stemmer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og diskuterte med en venninne på msn her om dagen - problemstillingen er som dette;

En valp boffer og knurrer på et menneske i byen, med en gang hunden er stille klikker eier - hunden er fortsatt usikker, men lager ikke lyd i det øyeblikket eier klikker. Forsterker man da usikkerheten?

Andre kilder hevder at man ikke kan forsterke usikkerhet med klikker, da det er en refleks eller følelse - stemmer dette?

Et klikk kan bare formiddle et budskap, så om hunden gjør to atferder sammtidig, så vet man ikke hvilke av dem man forsterker..men man oppdager det ved å se hva man får mer ev. mindre av.

I en setting med usikker hund, vil det være dumt å klikke..Ikke fordi det gjør noe skade, men det er lite hensiktsmessig. Husk klikkermetoden tilhører en helhetlig filosofi som henger i hop og om hunden ER i en usikker modus, synder man mot læringsprinsippene. Man senker kriteriene slik at hunden ikke er usikker og begynner der. Så klikker man og forsterker små små delatferder på vei mot det som var usikkert, men hele tiden slik at usikkerheten IKKE utløses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et klikk kan bare formiddle et budskap, så om hunden gjør to atferder sammtidig, så vet man ikke hvilke av dem man forsterker..men man oppdager det ved å se hva man får mer ev. mindre av.

I en setting med usikker hund, vil det være dumt å klikke..Ikke fordi det gjør noe skade, men det er lite hensiktsmessig. Husk klikkermetoden tilhører en helhetlig filosofi som henger i hop og om hunden ER i en usikker modus, synder man mot læringsprinsippene. Man senker kriteriene slik at hunden ikke er usikker og begynner der. Så klikker man og forsterker små små delatferder på vei mot det som var usikkert, men hele tiden slik at usikkerheten IKKE utløses.

Skjønte ikke helt den settningen jeg har uthevet Ingar, kan du forklare litt nærmere?

Ellers er jeg helt og holdent enig med deg Ingar! Det er lettere å desensitere en hund mot raketter med cd på sommerhalvåret, da du har mulighet til å spille av i den styrken du ser hunden er konfortabel med. Men er den usikker på folk, så er det ikke så lett å vite hva man forsterker og hva man belønner siden mennesker har en tendens til å dukke opp overalt og da har du liten mulighet til å ha hunden på den avstanden der den ikke viser usikkerhet. Med mindre du da bor langt vekk bort i stan og vet med sikkerhet at Olsen holder seg på gården til alle døgnets tider :huh:

Jeg har selv brukt mye tanker på akuratt denne problemstillingen, siden jeg har en hund som er skudd/lyd redd. Det er mange som har sagt til meg at jeg skal bare klikke og stappe i godbit, når lyden dukker opp. Jeg er nå bare et simpelt menneske og klarer ikke å forutse disse lydene (med mindre jeg er på en skytebane). Så for å være helt ærlig tør jeg ikke å eksprimentere med dette. Vi jobber som før og later som ingenting. Eller jeg jobber mye med selvtillit, og det ser ut til å ha en viss virkning på han. Og HER bruker jeg klikker for det den er verdt. Jeg vil at han skal lykkes hele veien, og jeg klikker for alt han tør å gjøre på egenhånd. Nå er han høy, mørk og milliardær og lyd er ikke skummelt lenger.

Personlig mener jeg at man skal rett og slett overse slik atferd og fortsette uten å gjøre noe nummer ut av det. På den måten "forteller" du hunden at dette er slettes ikke noe å bry seg om.

Som Nina sa litt lenger opp, vi vet jo ikke hva vi belønner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

**Husk klikkermetoden tilhører en helhetlig filosofi som henger i hop og om hunden ER i en usikker modus, synder man mot læringsprinsippene.**

Hunder gjør ting av to grunner.. veldig forenklet..for å oppnå noe positivt/unngå noe negativt.

Klikkerfilosofien bygger på å oppnå noe positivt. Den filosofien lar seg dårlig blande med den andre...unngå noe negativt. For å holde oss til klikkerfilosofien..den bygger på positiv forsterkning og negativ straff. Setter hunden seg når du sier "sitt", får den godbit...setter den seg ikke når du sier "sitt" får den ingen godbit. Det å ikke sette seg når du ber den om det, fører altså til konsekvenser for den. Og som alltid og med oss alle..det er konsekvensene av vår atferd som fører til læring. En hund som er usikker og redd..den er i unngåelsesmodus og responderer dårlig på godbiter og klikk. Den tar kanskje godbiten..men vil ikke lære å takle det usikre av den grunn. Det gjør den ved mestring for da har du noe konkret å klikke og belønne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

**Husk klikkermetoden tilhører en helhetlig filosofi som henger i hop og om hunden ER i en usikker modus, synder man mot læringsprinsippene.**

En hund som er usikker og redd..den er i unngåelsesmodus og responderer dårlig på godbiter og klikk. Den tar kanskje godbiten..men vil ikke lære å takle det usikre av den grunn. Det gjør den ved mestring for da har du noe konkret å klikke og belønne

Takk :huh: Da skjønte jeg det meget bedre. Er slik jeg har tenkt hele veien og det helt uten å lese Svartdal & co :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...