Gå til innhold
Hundesonen.no

Leser du Bruksanvisningen....?


Tore

Leser du Bruksanvisningen?  

29 stemmer

  1. 1. Leser du Bruksanvisningen?

    • Ja
      13
    • Nei
      16


Recommended Posts

Ja det gjør jeg.

Er alltid så redd for å ødelegge den nye fine tingen min, så da leser jeg bruksanvisningen.. :icon_redface:

Jeg klarer meg fint uten, men ender alltid opp med å gjøre det allikevel.

Når det er sagt så lærer jeg jo alle de lure triksene da.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt på hvilken elektronisk duppeditter det er snakk om?

Skummer som regel igjennom bruksanvisningen.

En liten historie om hvorfor det kan lønne seg å lese bruksanvisningen;

Vi leier en leilighet som var helt ny da vi flyttet inn. De fleste hvitevarer var også nye.

Dagen vi skulle flytte inn, var alle hvitevarer satt på plass og koblet til. Så da antok vi at det var bare å gå i gang med å bruke de. :rolleyes:

Noen dagers klesvask hadde hopet seg opp under flyttingen, og en tidlig morgen satte jeg på en maskin med vask. Det gikk greit en stund, helt til det begynte å bråke noe helt vanvittig!

Vaskemaskinen sto ganske trangt til, og den smelte intervallvis mellom fliseveggen og servantbenken. Skrekk og gru :icon_redface: (Så et øyeblikk for meg at alle flisene skulle falle av veggen en etter en)

Jeg fikk nærmest panikk. En helt ny vaskemaskin som jeg IKKE hadde lest bruksanvisningen til, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle stoppe monsteret.

Klarte til slutt å skrue den av. Vi prøvde å justere på beina på vaskemaskinen slik at alle disse stod helt vannrett, og satt på maskinen på ny. Det samme spetakkelet....!

Så, leste min kjære samboer litt bedre igjennom bruksanvisningen, og merket at det var 4 bolter bak på vaskemaskinen (for å sikre transporten av trommelen) som ikke var fjernet av utleier. Så det var grunnen til at vi opplevde en vaskemaskin som levde sitt eget liv...

Så gjerne greit å lese bruksanvisningen av og til! (Selv om man tror man kan alt) :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har til dagsdato ikke lest bruksannvisningen på noe som helst! Det inkludert Ivar-hyllen fra IKEA.

Om dette er en lur ting? neppe, for jeg klarer alltid å ødelegge mine elektroniske dubbedingser. Kjøkkenvekten min er for øyeblikket syk, eggekokeren i ulage men jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse dem, for i tillegg til å ikke lese bruksanvisningen så hiver jeg den...

Hvorfor jeg ikke leser den?

Jeg er vel av typen som tror jeg er litt flinkere tekninsk enn jeg egentlig er... og så elsker jeg å åpne opp elektriske ting. Så om dem går i stykker, så har jeg et glimrende påskudd til å få titte inni dem! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lese bruksanvisningen! Nei søren om jeg gidder det...med det første da iaf.. heheh... MEN, jeg kaster den aldri, så skulle det dukke opp en problemstilling jeg ikke skjønner meg på, så tar jeg tak i papirutgaven og pløyer igjennom.

Men altså, i utgangspunktet, så leser jeg den ikke... og det har vel godt bra hittil vil jeg tørre å påstå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser som regel en setning eller to og tenker 'dette går jo greit' og styrer på helt til det kanskje ikke er så greit likevel. Går som oftest bra da...

hehe - Sånn er jeg og :P Og det går jo som regel bra, man finner jo ut av ting når man bare får testa og fiksa og ordna litt.. Funker ikke det, så leser jeg bruksanvisninga.. Skjønner jeg det fortsatt ikke, spør jeg som regel pappa - for det pappa ikke veit, er ikke verdt å vite :P

Men jeg kaster aldri en bruksanvisning, det skal jeg ha for.. Hadde et lite sjau her i våres, og fant bruksanvisninga på stereoanlegget som flytta ut med eksen for 6 og et halvt år siden.. hehe - Han har tydeligvis ikke hatt bruk for den da.. Håper jeg.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg leser alltid bruksanvisninger. Det har litt med jobben min å gjøre og; jeg har bl.a med medisinsk teknisk utstyr å gjøre og underviser i det - og da må man vite hva man snakker om!

Og dessuten slipper jeg å ødelegge dingsen før jeg får startet; kan lett bli kostbart kan du si! Samboeren min er litt av den oppfatning av " det er feigt å jukse" og setter igang med friskt mot. Det ender stort sett med at jeg må trø til og fikse opp i tullvaset hans :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...