Gå til innhold
Hundesonen.no

Smøre på litt for "kjentfolk"


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er med på en del fora rundt omkring i den internetske verden, mest hundefora - og da spesielt rasespesifikke fora hovedsakelig for min favorittrase.

Flere av foraene har jeg vært medlem av i mange mange mange år (det lengste siden 1998 faktisk).

I den spede begynnelse - før alle liksom fikk internett og de med internett var litt rare (nå er det jo omvendt liksom - de UTEN internett er raringene), så var jeg ganske alene som "utlending" på en del av disse forumene - nå er det stadig flere.

Det rare er imidlertid at selv om jeg var "alene" så tenkte jeg aldri at jeg var det - jeg har liksom aldri tenkt at "her kan jeg si en masse drit som ikke stemmer for ingen kommer til å se det" - jeg har på en måte alltid tenkt at dersom jeg kan finne ett forum så kan andre det også, derfor er det greit å holde seg til fakta på en måte, og ikke smøre på i hytt og pine.

Siden jeg er såpass mye rundt så ser jeg jo en del poster fra folk jeg også ser på norske forum, og/eller treffer i real life - og av og til så skrives ting om andre og deres gjøren og laden som jeg VET ikke stemmer overens med virkeligheten i det hele tatt.

Er det sånn at folk tror de er alene i verden?

Og at ingen andre man kjenner klarer å finne frem til de fora man selv har funnet?

Hva er poenget med å snakke usant, og/eller smøre på i uante mengder?

Hva håper man å oppnå?

Å fremstå som suveren på sitt felt i sitt land?

Hva tenker folk på?

Skrevet

Har opplevd det samme, og er faktisk en av dem som selv har gjort akkurat dette. Jeg hadde en pinlig episode da jeg var rundt 15 år, og hadde skrevet "dritt" om min veninnes hund i et hundefora. Denne veninnen var ikke aktiv i hundemiljøet på noen måte, så jeg skrev ufint om hennes hund uten å tenke meg om, noe jeg angret mye på i ettertid, og noe jeg ikke kommer til å gjøre igjen. Veninnen min så det jeg hadde skrevet, og ble veldig lei seg. Kjenner til at det er et problem.

Guest Vicky
Skrevet

Har selv blitt overasket med å finne dritt om meg selv på forum skrevet av andre. Hehe, en gang på dyrenett husker jeg det ble antydet om at hunden min var aggressiv. Noe som hvertfall ikke er sant. Så det var nok litt driti på draget av de personene som holdt på med skribbleriet sitt.

Jeg har troen på at folk som snakker og skriver dritt om andre kommer til å få det rett på trynet tilbake senere. Og folk som snakker og skriver dritt om andre er som regel mennesker som ikke har det godt med seg selv, og må derfor rakke ned på andre. Sjalusi er en kjent grunn til at mennesker slenger dritt om andre.

Skrevet

Joda, såklart man finner mye rart. Syns det er tragikomisk når jeg vet at folk sitter og sier ting som bare eksisterer i deres eget hode, eller vrir ting slik at det høres pent ut for dem selv. Så er det også det med å stå for hva man har sagt, det kan jo være greit.

Skrevet

Jeg er helt ærlig når jeg skriver ting, hvorfor skal jeg gjøre meg bedre enn det jeg er??

Blir bare oppdaget etterhvert allikevel. :icon_redface:

Men det er mye morro å lese rundt om kring, man burde iallefall kunne huske hva man skriver om man absolutt skal juge på seg noe. :icon_redface:

Skrevet

Men det er mye morro å lese rundt om kring, man burde iallefall kunne huske hva man skriver om man absolutt skal juge på seg noe. :icon_redface:

En veldig god grunn til å holde seg på matta :icon_redface: . Etter noen år på diverse fora rundt omkring, ville det blitt en kjempejobb og skulle søke opp alle innlegg jeg har skrevet for å sjekke at nye innlegg stemte overens med de gamle. Og for ikke å snakke om hva jeg har sagt til hvem av alle hundefolka vi omgås ute. Og det er sikkert en del av dem jeg treffer ute som skjuler seg bak nickene uten at jeg er klar over det også. Og så har vi dem som jeg snakker med både på nettet og ute i livet ellers. Blir altfor mye å holde styr på hvis jeg ikke holder meg til fakta. Kan jo bli paranoid av mindre :ph34r:

Som Belgerpia også spør: Hva er egentlig vitsen med å legge på litt ekstra? Jeg blir heller skeptisk hvis en person er for perfekt. De fleste av oss tabber oss ut innimellom. De fleste har en hund med en eller annen unote man ikke får has på. Det er ingen som fikser absolutt alt, og det er i hvertfall ingen som er helt utlært. Og blir man egentlig sett opp til eller likt bedre hvis man har et (tilsynelatende) plettfritt hundehold og man "kan alt" om hund? Jeg tror ikke det.

Skrevet

Hm, nei jeg juger ikke akkurat, men det er ikke alt jeg bretter ut på hundesonen, heller! Det er jo ikke alt man har gjort i et langt hundeliv som det er noe poeng i å flagge, heller! :icon_redface:

Skrevet

He he :P det tenkte jeg faktisk på her om dagen. Ble litt satt ut når folk jeg knapt visste ekstisterte visste mye om meg og Loke fordi de hadde fulgt med på hjemmesiden min :unsure: Det er mange "usynlige" rundt på nettet! Nå ville det uansett vært lite poeng for meg å pynte på sannheter; jeg har altfor mange real life venner som er aktive på nett!

En annen ting er at Loke ofte er en positiv overaskelse for folk som møter på utstillinger etc (og det er jo der vi møter de fleste) -han er aldri så "sindig" og kontrollerbar (les:dempet) som når det er kaos rundt han. Sånn sett kunne jeg vel kanskje ha sluppet litt unna med å late som om jeg hadde pittelitt stålkontroll :P

Skrevet

Jeg ser poenget deres, og vil gjerne tilføye et nytt delpoeng. Jeg surfer jo mye rundt på hjemmesider - både norske og utenlandske, og blir ofte forundret over hvor tjukt noen smører på på hjemmesiden sin. Her har man verdens peneste både det ene og det andre, og er i toppeliten av agility/lydighet/utstilling, dessuten har man mål om både det ene og det andre. Når jeg så ser samme ekvipasjene på et stevne ser jeg ofte at det er mye preik og lite fakta. Hva skjedde med ærlighet varer lengst?

Guest Vicky
Skrevet

Jeg ser poenget deres, og vil gjerne tilføye et nytt delpoeng. Jeg surfer jo mye rundt på hjemmesider - både norske og utenlandske, og blir ofte forundret over hvor tjukt noen smører på på hjemmesiden sin. Her har man verdens peneste både det ene og det andre, og er i toppeliten av agility/lydighet/utstilling, dessuten har man mål om både det ene og det andre. Når jeg så ser samme ekvipasjene på et stevne ser jeg ofte at det er mye preik og lite fakta. Hva skjedde med ærlighet varer lengst?

ja, det kan man lure på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...