Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillings bilder


MegaMarie

Recommended Posts

Det er ikke fastsatt for hver rase, men det er noe som er vanlig, f.eks aussien stilles ofte fritt, mens andre velger å stille den opp :angry:

Det er fastsatt om den kan stilles opp eller må stilles fritt?

Selvsagt må man ikke stille opp en hund selv om rasen får lov til det, men noen raser må jo stilles fritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 187
  • Created
  • Siste svar

Det er fastsatt om den kan stilles opp eller må stilles fritt?

Selvsagt må man ikke stille opp en hund selv om rasen får lov til det, men noen raser må jo stilles fritt.

nei, det fins ingen regler på hvordan du stiller en hund, det er bare innen noen raser det er noe som er blitt vanlig, som på flat, der tror jeg du kunne fått noen blikk hvis du stilte opp men det er lov..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, det fins ingen regler på hvordan du stiller en hund, det er bare innen noen raser det er noe som er blitt vanlig, som på flat, der tror jeg du kunne fått noen blikk hvis du stilte opp men det er lov..

Så om jeg går inn i en labradorring og begynner å sette opp og flytte på beina til hunden, bruker utstillingsline og "løfter opp" hodet til hunden osv med den - vil jeg ikke da bli stoppet av dommeren og få en kommentar ala "labradorene skal stilles fritt"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, nei? Ikke av de fleste dommere. Men som sagt det er ikke vanlig.

Eks i flat ringen har jeg sett folk som stiller oppmed fôring, helt fritt, uten og touche bikkja på noen som helst måte, og oppstilling som ligna mer på golden. Har dommeren sagt noe på det? Nei..

En god handler ser hvilken av metodene som viser hans/hennes hund best!

Det jeg sa om flatringen tror jeg gjelder nok så generelt for retriever rasene.

Men har du en lab som du må løfte hodet på mens du har en godbit i hånda, tror jeg at jeg ville sjekket den:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som tradisjonelt stilles opp (i Australia) men i norden mye fritt.

Selv så gjør jeg begge deler. Jeg kan stille henne helt fritt med kontakt mot meg, jeg kan gå inn å rette på eks ene frambene når hun står fritt eller jeg kan stille henne opp fra start og holde henne oppstilt.

I bevegelse vises dem alltid fritt, helst i lang line slik at dem får virkelig ta ut steget uten å trekke.

Hunden min har ingen problemer med noen av delene, men jeg velger hvordan jeg stiller alt etter dagsformen og dommere. Når jeg stilte for Australske dommere så stilte jeg henne opp fra "bunnen av" evt om hun har en dårlig dag når det gjelder å stille seg opp så hjelper jeg henne.

Selv om enkelte raser stilles fritt så er det fullt mulig å gå inn å rette på "feilen" eks en fot står for langt under. Jeg tror nok dommeren syns det er bedre enn at du står å går rundt i deg selv og flytter på hunden og blir aldri fornøyd... da kan det være vanskelig for dommeren å dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... Så når jeg skal prøve meg i ringen nå i august så bør jeg prøve å få henne til å stå fritt først (da står hun greit nok), men så er det helt greit om jeg går inn etterpå og retter på f.eks. en bakfot som står for langt fram eller en framfot som står litt fransk eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg den måten du føler at du viser hunden din best på, nå finnes det jo selvfølgelig andre måter enn og flytte det med hånden da, eks jeg "snur" eller rygger hunden min når den enten står for bredt bak, eller beina ikke er paralelle. Men jeg gjør det fordi DEN hunden vil flytte hele seg (altså igjen, det du syntes viser hunden din best!) Mens en annen mer showvant hund ville jeg enkelt bare kunne touchet beinet så hadde den retta på det;)

Igjen finn den måten DU syntes DIN hund vises bst på, er du i tvil kan du enten ta det opp på video (anbefales sterkt!) eller be noen andre se på deg å si hva de syntes..

(Jeg foretrekker og se filmer av meg selv i ringen, utrolig hva du ser av evnt feil som du ikke merker i ringen! :D ) Lykke til! Hvis du lurer på noe er det jo bare og spørre, det kryr jo av smarte folk her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wesminster:

Kanskje Open Show som NRK Oslo arrangerer hadde vært noe?

Der er det egen klasse for hunder med feil som gjør at de ikke kan få 1pr på vanlige utstillinger (eks fargefeil, bittfeil) Og her vil de jo se bort i fra feilen og dømme hunden ut i fra resten av hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wesminster:

Kanskje Open Show som NRK Oslo arrangerer hadde vært noe?

Der er det egen klasse for hunder med feil som gjør at de ikke kan få 1pr på vanlige utstillinger (eks fargefeil, bittfeil) Og her vil de jo se bort i fra feilen og dømme hunden ut i fra resten av hunden!

Når skal de ha det?

Eller... Jeg orker uansett ikke å dra helt til Oslo kun for et Open show.

NRK Trondheim arrangerte Open show for et og et halvt år siden eller noe sånt, men der var det ikke egen klasse for de med feil? Og det spiller vel egentlig ikke noen rolle, jeg kan jo stille Tinka i åpen klasse selv om hun har bittfeil og ikke vil få 1. premie. Det blir jo ikke noe annerledes, de dømmer jo resten av hunden der også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men i verste fall kan du få KIP/KIB, og da vil det jo stå hunden "kan ikke premieres pga...."

Ofte kan dommere se at hunden har en for stor feil, slik at han rett og slett ikke gidder og skrive en skikkelig kritikk, men da er du skikkelig uheldig og får en slik dommer.

Sorry men mange dommere er så kjipe at jo dårligere premiegrad jo mindre skriver de, men så har du selvfølgelig de som kommer og sier "Du får en blå/gul/grønn i dag fordi.."

Men det er jo selvfølgelig bare og prøve!:)

Du kan lese om open showet her : http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...D=1050948481032

EDIT: Sorry ble litt mye redigering her, så det ble litt feil skrevet etterpå (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får heller bli med på det om de har en sånn klasse noen gang her i Trondheim. Det betyr ikke så mye for meg uansett, det er mest for å gjøre noe annet enn å bare se på utstillinger. Dessuten syns både jeg og Tinka sin oppdretter at det hadde vært moro å høre noe om resten av henne også. Om det da står "kip pga overbitt" i tillegg så betyr ikke det noe for meg.

Forresten er det vel 0. premie hun vil få, og ikke KIP? Kip er jo mer pga feil som kan rettes opp, men som er sånn på utstillingsdagen. Hadde hun stilt i klassen valp 4-6 mnd så kunne hun kanskje fått KIP (bittfeil kan rettes opp), men når hun stilles i åpen klasse er hun jo for gammel til at bittfeilen retter seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får heller bli med på det om de har en sånn klasse noen gang her i Trondheim. Det betyr ikke så mye for meg uansett, det er mest for å gjøre noe annet enn å bare se på utstillinger. Dessuten syns både jeg og Tinka sin oppdretter at det hadde vært moro å høre noe om resten av henne også. Om det da står "kip pga overbitt" i tillegg så betyr ikke det noe for meg.

Forresten er det vel 0. premie hun vil få, og ikke KIP? Kip er jo mer pga feil som kan rettes opp, men som er sånn på utstillingsdagen. Hadde hun stilt i klassen valp 4-6 mnd så kunne hun kanskje fått KIP (bittfeil kan rettes opp), men når hun stilles i åpen klasse er hun jo for gammel til at bittfeilen retter seg opp.

Helt riktig :P KIP/KIB deles som regel ut til aggressive hunder elelr hunder som er så redde at dommeren ikke får sett ordentlig på de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal vi se hva jeg fant av oppstillings bilder da.

Kopiav100_0880.jpg

Småen, forbena er ikke helt perfekt men ellers bra

Quattro026.jpg

Quattro faren til Småen, ene forbenet kunne vært mere inn under han men ellers så står han bra(nesten 13 år på bildet).

000_0464.jpg

Tinka mor til Småen, står fint på bordet hun, hodet kunne vært litt mer opp og vri den ene bakfoten litt mere inn, men ellers så er no dette godkjent.

Kopiav100_4103.jpg

Aiwa samojeden vår, vri bakbena innover så er det perfekt.

Også har vi han som skal omplaseres.

Eicko1.jpg

Eicko, står veldig bra med tanke på at ingen så mye som tenker på å stille han opp(bare står å ser etter Aiwa)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...