Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillings bilder


MegaMarie

Recommended Posts

Hmm, ja, dette er mitt første og eneste forsøk på et oppstillingsbilde av LiLi... Catrine hjalp meg med å ta bildet, men det ble en kort affære pga. uendelig mye knott som la seg over oss som et svart teppe.

Huff a meg.. Tenkte nå jeg skulle legge det ut allikevel da :P Langt fra perfekt, men ikke så ille heller!

6g.jpg

Det største problemet er vel hånda mi :rolleyes: Det var sent på kvelden, og LiLi var sliten, så hun hadde ingen planer om å gidde å stå og holde opp halen selv. Så er det jo den horrible poteklippen min da. :P:P Jeg hater poteklipp og oppstillingsbilder! Grr.. :P En annen ting er at bildet burde vært vannrett da, parallelt med bordet :P Børsten burde vel også vært ute av bildet.. Ellers kunne kanskje hodet vært ørlite grann mer hitover. Tja, mer vet jeg ikke.. :P Kom gjerne med andre kommentarer!

"Tantes" lille prinsesse:)

Hun er jo så vakker der hun står. Syns hun står pærfekt jeg..

Er så stolte over dere.

Mange gode klemmer

Kristin

Utifra hva jeg har fått med meg på handlerkurs skal de gjerne stå bredere bak ja... Men det gjør ingenting om du stiller på skrå om beina skal stå på linje, men dette har heller ikke jeg hørt noe om på noe kurs altså... da gjelder jo det på bakken da, ikke på bordet.

Dersom hunden f.eks. har avfallende kryss kan det hjelpe å stille smalt bak og ikke foran, men ellers vil det få hunden til å virke høy bak vil jeg tro.

Sikkert mange og delte meninger her, men det er nå hva jeg tror da...

Jøss Caroline du har jo lært veldig mye du;)

er imponert hær nå.

Ja stemmer det at er de avfallende i krysset så stiller du hundene smalt bak. Høy bak stiller du de litt bredere. Men husk ikke for bredt heller.

Lykke til

Klem

Kristin

He, he her er vi da:)

Chaplin og jeg.

030606-Chaplin1.jpg

Endret av Mod Scorpioen : TRIPPELpost..

Test gjerne ut "siter" knappen i Testforumet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 187
  • Created
  • Siste svar

Jeg har faktisk aldri tatt oppstillingsbilder :P Og ingen av de bildene jeg la ved er bilder tatt for å være oppstillingsbilder... Men hundene står veldig bra, men føtter og holdning.

Fint, men synes det er bedre om snuten vender litt mot kamera på sånne hunder... Da er det litt lettere å se hva som er fram og bak :P

Dette er på nkk i trondheim i juli. Holdt på å stille opp hunden, ansiktet pleier å vende litt på skrå mot dommeren... Skulle ha fått mannen til å ta bilde da :sukk: For da stod hun helt perfekt! (og dommeren skrev velvist på kritikken :P ) Men man kan vel ikke akkurat rope tvers over ringen "ta bilde NÅÅÅÅÅ" heller :P

Må se å komme meg ut å ta slike bilder i dag.... Vanskelig å se bak frem til tider ja. Det kan jeg være enig i...

KristinH: Jeg har vært på handlerkurs hos pappan din. Synes dere er like. Han fortalte litt om fruen som bruker ustillinger som unnskyldning for å kjøpe seg nye klær. Samme unnskyldningen holdt her hjemme og :P Du må takke for tipset hehe

Endret av Mod.Taz grunnet dobbelposting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulike raser skal jo også stilles opp på forskjellige måter (se bare på den ekstreme måten schäferen stiller på). Det jeg synes er best er at hundene får stå slik at de er i god balanse - da ser de som regel også best ut. Imidlertid må man jo også ta hensyn til hvilke svakheter hunden har... når jeg stiller min eldste tispe bruker jeg å dra det ene bakbeinet sånn halvveis langt bak sånn at det står ganske naturlig, mens jeg drar beinet som vender vekk fra dommeren enda lenger bak slik at hun knekker litt i kneet - hun har nemlig litt dårlig knevinkel, og ved å gjøre det sånn får jeg "jukset" fram en bedre vinkel enn hun egentlig har :P.

Når man skal ta bilder av hunder oppstilt synes jeg det er viktig å ha en litt ensartet bakgrunn uten for mye ulike farger som tar oppmerksomheten vekk fra hunden. Jeg foretrekker også at man tar bildet i skulderhøyde på hunden - bilder tatt ovenfra blir aldri bra... Jeg synes også at hunden gjør seg best om man tar bildet sånn litt på skrått forfra, men ikke for mye, gjerne at hunden vender hodet litt mot fotografen, men heller ikke her sånn at den ser direkte PÅ fotografen....

Når jeg skal fotografere hunder av min rase foretrekker jeg at man er tre personer som hjelper til. EN som fotograferer, EN som stor FORAN hunden for å påkalle oppmerksomheten, og en som holder i lina.

Her er et bilde av min lille Babs- tatt på Brårud nå i sommer. Dette synes jeg ble et bra bilde egentlig... jeg har clonet bort båndet hun holdes i, ellers har jeg vel ikke gjort stort med bildet i ettertid. 2006-06-25-Babs04.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ser kjempeflott ut, men jeg personlig liker ikke så godt photoshop-blurring - minner meg litt om gamle retusjerte bilder, og det kan nesten se ut som du har "fikset" på utseendet hennes. Om du vil tone ned bakgrunnen, synes jeg heller du kan beskjære bildet litt.

Redigert: Hvis du vil beholde blurringen, bør du beholde gresset rundt beina hennes skarpt i hvert fall - tror det er der det avsløres mest - på et uretusjert bilde vil gresset rundt beina hennes være like skarpt som hunden, i og med at det er like langt fra kamera. Er ikke noen photoshop-ekspert selv, så jeg vet ikke hvordan man gjør det, men.

Jeg er 100% enig i det du skriver. Av en spesiell årsak er bildet slik som du ser her, og det var det eneste jeg hadde for hånden nå. Jeg kan erstatte det med det uredigerte bildet når jeg kommer hjem igjen, så du får se.. :P Jeg er enig i at den photoshop-blurringa ikke var særlig pen. Jeg laget den fordi jeg holdt på lage en logo som skulle være tegnet, der bare hunden skulle være svart, resten hvitt. Men kom aldri lenger enn som så.

Men takk for tilbakemelding!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bilde fra oss. Forbeina er stilt for langt frem og høyre bak skulle vært strekt lenger bak. Hun skulle hatt halsbåndet rett bak ørene for å få frem hodet og den fine nakken hennes. Det kan se ut som jeg holder henne i nakkeskinnet, men det gjør jeg altså ikke. Hun har litt mye skinn rundt nakken akkurat nå he he Hun er bare 4,5 mnd, så å stå stille er ikke akkurat hennes favorittgeskjeftige.

kayla45mndiu2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg problemer med folk som kan hjelpe meg med oppstillingen og fotograferingen...

Så disse bildeene er ikke ment for kritikk :P

Har ingen spesiellt bra bilder fra noen utstillinger... #snufs#

uke25044.jpg

uke25067.jpg

( Theo og svigermor på begge bildene...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tantes" lille prinsesse:)

Hun er jo så vakker der hun står. Syns hun står pærfekt jeg..

Er så stolte over dere.

Mange gode klemmer

Kristin

Nåmmin, tusen takk ^_^

Er så glad for all hjelp vi har fått av deg!

Må bare anbefale handlerkurs med Kristin, hun er kjempeflink! :P

Stor klem fra Christina & LiLi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo begynne med Bajnok, da.. Dette er ikke et oppstillingsbilde, men det er det bildet jeg har hvor han faktisk står stille :P

img2874xt9.th.jpg

Bakbena kunne stått mer paralellt og bredere. Hodet kunne ha vært mer rett fram. Eventuellt vendt littegran mot oss. Og så kunne han ha stått på et rett underlag, da :P

Og så Romeo:

p6210009cc9.th.jpg

Fotografisk sett kunne jeg ha fått med hele bikkja.. Halen kunne også ha vært båret over ryggen. Bakebena kunne vært litt bredere, men det er begrenset med plass oppå en slik en :P

p8240010jy9.th.jpg

Det ene bakbenet kunne stått litt nærmere kroppen, mens det andre kunne ha stått litt lenger ut. Forbena kunne vært litt lenger bak for å få fram brystet hans. Hodet kunne vært vendt mer mot oss, men skal man ta stemningsbilde på 17. mai, så blir det nå slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss Caroline du har jo lært veldig mye du;)

er imponert hær nå.

Ja stemmer det at er de avfallende i krysset så stiller du hundene smalt bak. Høy bak stiller du de litt bredere. Men husk ikke for bredt heller.

Lykke til

Klem

Kristin

Det er jo bra at jeg har lært noe da :)

Skal komme med bilder herfra så fort vi har et dugende kamera.. Ikke at vi har noe pels å skryte av men :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trener vi litt på oppstilling for snart to måneder siden. Hun kommer hjem fra ferie på mandag så da må jeg vel starte treningen på nytt <_< men med litt kylling eller leverpostei så kommer vi vel fort igjenge igjen :huh:

Kom gjerne med kritikk. Vet at både bakgrunnen og slagskyggen ikke er bra da, men vil gjerne ha kommentarer på selve oppstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det egentlig slik at de SKAL stilels fritt? :huh:

Hvorfor er det slik at andra SKAL stilles opp? :P Måtte bare.. Det er vel særdeles få hunder i gr. 1 som ikke stilles fritt, men korriger meg gjerne.. Kommer barepå Schæfer. Det er bare "sånn det er" med sheltien. Ser ingen grunn til å kjase mer enn nødvendig heller, når de står best og mest naturlig ved bare å stoppe opp og stå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det slik at andra SKAL stilles opp? :huh: Måtte bare.. Det er vel særdeles få hunder i gr. 1 som ikke stilles fritt, men korriger meg gjerne.. Kommer barepå Schæfer. Det er bare "sånn det er" med sheltien. Ser ingen grunn til å kjase mer enn nødvendig heller, når de står best og mest naturlig ved bare å stoppe opp og stå :P

Veit at den skal stilles fritt, men er ikke jeg som stiller han opp da :P

Han har forresten blitt veldig flink til å stille seg riktig med bena av seg selv nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...