Gå til innhold
Hundesonen.no

"Alle" har speilreflekskamera


tuppetroll

Speilreflekskameraer  

69 stemmer

  1. 1. Hvilket speilreflekskamera har du?

    • Canon Eos 350D
      24
    • Nikon D50
      5
    • Nikon D70
      2
    • Canon Eos 20D
      1
    • Annet merke eller modell
      8
    • Har ikke
      29
  2. 2. Bruker du manuelle innstillinger?

    • Ja
      42
    • Nei
      27


Recommended Posts

I det siste virker det som om "alle" har skaffet seg et speilreflekskamera. Folk som ikke har hatt kamera før, folk med lang erfaring, folk som plutselig har fått mye penger mellom hendene osv. Men er det virkelig sånn at alle trenger et så avansert fotokamera som en speilrefleks er? Jeg hører veldig ofte setningen; "jeg har sååå lyst på speilrefleks altså - jeg vil ha et kamera som kan ta bilder av hunder i farta". Og, jada - det er sant. Speilreflekskameraer greier å ta gode bilder av hunder i fart, i veldig mange tilfeller vesentlig bedre enn det gjennomsnittlige kompaktkameraet. Men et speilreflekskamera er mye mer enn det - det er dyrt utstyr, dyrt å oppgradere, lite hendig å ha med på tur, en fristelse for tyver og det tåler lite ift endel mer robuste kompaktkamera. Bildene som kommer direkte fra kameraet krever også ofte en del etterbehandling for å få den futten og skarpheten i fargene som man automatisk legger på i diverse kompaktkamera, det er også essensielt å nevne at de som kan litt mer om kameraer enn å bare trykke ned autofokusknappen og knipse stortsett bruker manuelle innstillinger, og det er dette som gir de aller beste bildene.

For en stor del av kundegruppen vil et avansert kompaktkamera gjøre susen - på disse kan man også få gode bilder, man slipper egne og dyre objektiver, og man kan på veldig mange av dem også bruke manuelle innstillinger.

Hvorfor kjøpte du (eller ønsker deg) speilreflekskamera? Hvis du ser tilbake i ettertid - kunne du klart deg med et avansert kompakt i steden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg har IKKE dSLR...

Jeg har hatt flere kompakt, og det jeg har nå er et meget avansert kompakt ultrazoom kamera med samme instillingsmuligheter som dSLR...

Jeg kjøpte dette for å se om dette med manuelle instillinger var noe for meg, og det er det absolutt...

Jeg skal ha 30D eller ekvivalent nyere modell den dagen jeg kjøper dSLR...

Men ja, jeg synes dSLR har blitt en moteting delux, mange kjøper dSLR for alle pengene de har, nå er vel 350D (som ALLE kjøper)en billigversjon, men det er fortsatt meget dyrt utstyr som i overhendig flere situasjoner IKKE er like praktisk som et kompaktkamera...

"jeg vil ta bilde av hund i fart" - det får man også like godt og til en 3.del av prisen med et kamera likt det jeg har akk. nå...

Har også inntrykk av at mange ikke klarer å beherske 100% manuelle instillinger heller, noe som er synd siden dSLR har så UTROLIG mye mere å by på en Auto...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte LANG tid på å bestemme meg for om jeg ville ha kompakt -eller speilreflekskamera. Falt til slutt ned på speilrefleks -Nettopp på grunn av dens evne til å ta kjappe seriebilder i "fart". Jeg ville nemlig ta bilder på sprangbanen (hest), og irriterte meg grønn over kompaktkameraaene som tok bilde 1-2 sek etter at jeg trykket på knappen.

Sånn i ettertid er jeg fortsatt fornøyd med valget; jeg har fått mange gode bilder med det. Den største ulempen synes jeg er størrelsen. Den er tung å drasse med seg, og på sydenturer o.a. er den alt annet enn praktisk. (pga størrelse, ødeleggelsesfare og tyverifare).

Nå er den i tillegg på streik, så i øyeblikket er jeg ikke storfornøyd, men..

Her er noen bilder tatt med mitt Nikon D50 i fart. (Bildene viser meg og min hest Mr. Chance Dance)

KMnes2005032.jpg

steintreningmai05036.jpg

steintreningmai05037.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat samme bildene og raske seriene får du på kompaktkamera...

Mitt kamera tar like rask serie som 350D, + at det tar bilder til minnet er fult (200+++) mens 350D ikke klarer mere en 12 i slengen... samme med D50 ser jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat samme bildene og raske seriene får du på kompaktkamera...

Mitt kamera tar like rask serie som 350D, + at det tar bilder til minnet er fult (200+++) mens 350D ikke klarer mere en 12 i slengen... samme med D50 ser jeg...

Tja... Hva er da fordelen med speilrefelks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Hva er da fordelen med speilrefelks?

Nettopp.... Det er poenget, fordelen er nærmest borte......

Det tar IKKE 2sek før bildet blir tatt lengre, bildeserier går like godt og bedre, du får like mange (men ikke så stort spekter ) av manuelle instillinger på kompakt... og det koster en 3.del...

dSLR var en gang ment for de proffe, for studio oppsett og A3++ print, men nå er prisene nede på folkelig nivå... men likevell mye dyrere en kompakt.... Ikke bare innkjøp, men ekstra utstyr, minne, linser, blitz, stativ, enda BEDRE linser, osv, listen er uendelig om man bare har penger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke speilrefleks, men jeg har et kamera som har alle funksjonene til et speilrefleks, bare ikke det derre speilet, eller hva det er.. :) Hadde lyst på et speilrefleks. Nå vet jeg ikke hvorfor.. Har et Canon Powershot S2 IS, ikke speilrefleks, men funker kjempe godt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt meg speilrefleks :) Og jeg trenger det...Loke er sort, rask og flagrene -et vanlig digitalkamera får han til å se ut som hunden til spøkelseskladden stort sett. Jeg har faktisk hatt foto på skolen i flere år uten å ha lært en dritt egentlig (dette var før digitalkameranene sitt fremtog og før folk flest hadde pc hjemme ). Jeg lærte å fremkalle bilder da..men det har jeg liten bruk for nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal kjøpe meg 350D snarest :) har et vanlig digitalkamera nå (nytt i fjor) Olympus mju 410..som jeg har mest lyst til å kaste i do!

Det er sikkert et fint ferie og familie kamera, men holder ikke til det jeg skal bruke det til. Har sikkla på speilrefleks leenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt meg speilrefleks :P Og jeg trenger det...Loke er sort, rask og flagrene -et vanlig digitalkamera får han til å se ut som hunden til spøkelseskladden stort sett. Jeg har faktisk hatt foto på skolen i flere år uten å ha lært en dritt egentlig (dette var før digitalkameranene sitt fremtog og før folk flest hadde pc hjemme ). Jeg lærte å fremkalle bilder da..men det har jeg liten bruk for nå :P

Jeg har og speilrefleks... canon 350d :)

Jeg kjøpte det for leeeenge siden, med en gang det kom, og det var DYRT!! Jeg kjøpte det vel litt av samme grunn som Loke, svart hund og alltid i farta.

Jeg har og et kompaktkamera som jeg er veldig fornøyd med, men ikke når jeg tar bilder av bikkja. Jeg bruker det allikevel ofte, særlig da det er hensiktsmessig å kunne legge kameraet i lomma.

Dessverre kan jeg ennå ikke nok om manuelle instillinger, så det blir en del bomskudd ja, men jeg lærer for hver dag. Og jeg er fornøyd med det.

Men at det er et hot kamera om dagen, er det ingen tvil om. Jeg har lett etter ny linse i lang tid, og det har ikke vært enkelt å få tak i. Men i dag fant jeg det, og har lagt det av, så i morgen får jeg nytt objektiv som er litt mer allsidig enn det jeg har...!

Jeg tror med fordel mange hadde hatt mer glede av å legge pengene i et dyrere kompaktkamera. (antakelig vis meg selv også... :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kompaktkamera, et Casio Exilim ett eller annet nummer (jepp, SÅ interessert er jeg) som jeg kjøpt nå i januar. Jeg skulle bare ha et kamera jeg kunne ta bilder av bikkjene når jeg var på tur jeg (og av barna mine, som jeg har minimalt med bilder av fra perioden etter at jeg ble skilt og frem til nå :) ), så jeg slapp å være avhengig av å faktisk FÅ bildene som ble tatt på tur av mine venner MED fancy kameraer (for at det ble tatt bilder av mine hunder, var ikke ensbetydende med at jeg FIKK bilder av mine hunder, nemlig.. "Noen" satt på det "noen" syns var dårlige bilder - jeg for min del er ikke så kresen på det :) )

Jeg er fornøyd jeg, selv om jeg sliter litt med bikkja til Spøkelseskladden innimellom jeg og - det er ikke lett å ta bilder av sorte hunder <_< Jeg regner med at det blir bedre når jeg bare lærer meg å bruke saken ordentlig - noe som muligens er avhengig av at jeg husker at jeg HAR kamera jeg burde ha med meg - jeg fant ut for en måned siden at jeg kunne ta finfine bilder av nusselige små blomster med en eller annen makro-funksjon (som sagt, jeg er SÅ interessert) Det er også et par andre funksjoner på saken, så det kan sikkert bli veldig bra bilder, om jeg bare lærer meg å bruke det, som sagt..

Vil jeg ha sånne ordentlige, fancy skrytebilder av mine firbeinte små, har jeg et par venninner med speilrefleks-kamera jeg kan utnytte - de er som regel veldig vonde og be, og har ikke tatt noen tusen bilder hittil i år, liksom *drypper av ironi* :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde speilrefleks før digitalkameraene gjorde sitt inntog for fullt (og ja, jeg brukte de manuelle innstillingene også). Det var et godt kamera, men det var så stort at jeg nesten aldri gadd å ha det med på tur. For et par år siden kjøpte jeg meg et lite kompakt digitalkamera som ikke er større enn en mobiltelefon. Bildekvaliteten kunne kanskje i noen tilfeller vært bedre, men jeg har jo så utrolig mye mer glede av det fordi det er så lite og greit å ha med seg! Nå ligger det nesten alltid i veska/lomma, og jeg får tatt massevis av fine bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har speilrefleks fordi jeg tar mye nærbilder og er avhengig av og kunne stille hvor sterk blitz jeg vill bruke og ISO, lukker tid +++ for og få bra bilder, altså jeg er veldig avhengig av manuelle innstillinger.. også en av grunnene jeg valgte speilrefleks var fordi jeg vill kunne ta bilder fort og fart, og jeg har snakka med en fotograf og sagt hva jeg liker og ta bilder av og han sa at da ville valgene mine bli finere med ett speilrefleks da jeg har så tusen andre muligheter og stille på! :)

MEN som det er sagt, kompaktkameraene i dag er tusen ganger bedre utvikklet så jeg slet veldig med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper meg speilrefleks fordi jeg ser av bildene mine at jeg trenger kamera og objektiv av annen kvalitet enn kompaktkameraet jeg har nå.

Ja, jeg vet det gikk fort og at jeg plutselig har masse penger - men for meg som ikke jobber er det liksom NÅ jeg har sjansen til å skaffe meg dette, og da benytter jeg sjansen :)

Går jo også MK, og vi tar en del bilder. Da er det kjekt å ha eget kamera! Falt også på 350D, delvis fordi mange har det og er veldig fornøyde, og også fordi fotolæreren min har anbefalt meg det.

Jeg kommer i begynnelsen til å bruke automatiske innstillinger bare for å få tatt noen bilder, men jeg skal også øve meg MYE med de manuelle - for det er tross alt der de beste bildene ligger. Men det tar litt tid å få teknikken inn i fingrene :)

Kunne sikkert flesket til med et kompaktkamera, men når jeg allikevel skal bruke en del penger på det, så vil jeg "dra den helt ut" nå som jeg uansett har penger til det. Ellers forsvinner bare pengene på tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg de siste årene har tatt veldig mye bilder, og etterhvert begynte å definere fotografering som en hobby, så fant jeg ut at jeg hadde veldig lyst på et digitalt speilreflekskamera. Ikke pga alt dette med å ta bilder av hunder i fart - eller SORTE hunder i fart - det har like mye med lysforhold og teknikk hos fotografen å gjøre, som selve kameraet, men fordi jeg ønsket en ekstra dimensjon som du ikke får i kompaktkameraene: nemlig dybden i bildene (nå har dette et sånt teknisk navn, men DET husker jeg jo ikke hva er...).

I 2004 kjøpte jeg et digitalt kompaktkamera med mange muligheter til manuelle innstillinger - og den dag i dag må jeg påstå at makrofunksjonen på det kameraet er overlegent det meste du kan få til speilrefleksene. Sylskarpe bilder på 1 cm avstand - det greier knapt de dyreste linsene - tror jeg... :). Det tok også seriebilder (like kjapt som EOS D350), selv av sorte hunder i fart (som sagt: LYSET er vel så viktig som kamera), og bildene ble stort sett skarpe og fine. Jeg sliter mer med uskarpe bilder med mitt speilreflekskamera faktisk, men her har det nok litt med teknikken min, samt objektiver, å gjøre (antar jeg).

Dette bildet har jeg tatt av min Lotta med kompaktkameraet mitt...

2004-03-05-Lotta17b.jpg

Det jeg synes er best med speilrefleksen, er vel at man har STØRRE valgmuligheter mht blenderåpningen, som kan gi både bedre dybdeskarphet, eller det jeg ofte liker: veldig blurete bakgrunn (som jo har et faguttrykk som jeg ikke husker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bildet tatt med kompaktkameraet var knallbra! Mitt kamera er ikke engang i nærheten. Jeg tror det er sykt, men jeg gidder ikke reparere det.. Hehe..

Det jeg ønsker av speilrefleksen er alle valgmulighetene og innstillingene som jeg ikke har på kompaktkameraet.. Samt et kamera som kan ta et skarpere autofokusbilde enn det jeg har på det nåværende kameraet, selv om jeg ikke skal bruke autofokus mer enn nødvendig.

OT, men, Siri: Om bakgrunnen er ute av fokus, så er det jo lav dybedeskarphet :) Du sa det omtrent selv, hehe.. Med mindre det har et navn jeg ikke engang har lært på skolen :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bildet tatt med kompaktkameraet var knallbra! Mitt kamera er ikke engang i nærheten. Jeg tror det er sykt, men jeg gidder ikke reparere det.. Hehe..

Det jeg ønsker av speilrefleksen er alle valgmulighetene og innstillingene som jeg ikke har på kompaktkameraet.. Samt et kamera som kan ta et skarpere autofokusbilde enn det jeg har på det nåværende kameraet, selv om jeg ikke skal bruke autofokus mer enn nødvendig.

OT, men, Siri: Om bakgrunnen er ute av fokus, så er det jo lav dybedeskarphet :) Du sa det omtrent selv, hehe.. Med mindre det har et navn jeg ikke engang har lært på skolen :unsure:

Man må vel ha litt avanserte kompaktkamera som kan ta seriebilder for å få til et sånt bilde - eller man stiller fokus på et punkt, holder knappen på kamera halvveis nede og venter til motivet kommer (forhåpentligvis) der du sikter ... hehehehehe... det er snakk om timing og teknikk - akkurat som i hundetreningen :).

Jeg ønsket meg også alle valgmulighetene i speilrefleksen - og jeg ser jo, som jeg nevnte, at bildene jeg tar nå har en litt annen "dimensjon" på et vis :P. Lav dybdeskarphet kalles ett eller annet som jeg har glemt sjø... god dybdeskarphet kaller man DOF (depth of focus). På landskapsbilder er det jo ønskelig med stor dybdeskarphet som regel - og der er vel kompaktkameraene veldig bra synes jeg (men det er jo fordi de har gode automatiske innstillinger). Med speilrefleksen må man jo både ha riktig linse og bruke de rette innstillingene (om man ikke kjører på automatiske innstillinger da - det gjør ikke jeg noe særlig, synes bildene jeg tar på auto blir for lyse, så jeg undereksponerer som regel bildene med vilje).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ønsket meg Canon EOS 350 D i et og et halvt år, men økonomien har gjort det umulig før nå for en uke siden. Om jeg trenger det? Neppe! Trenger det vel like lite som alle dere andre her inne som kun har for hobbybruk. Men jeg har to hunder, som sjeldent står stille og vi driver med agility. Et kompaktkamera ville kanskje gjort samme nytten, men jeg vil ha muligheten til å avansere uten å bytte ut alt av utstyr. I og med at jeg har ønsket meg kameraet så lenge, fikk jeg prøvd det godt nok til å vite at dette var det jeg ville ha. Jeg så ikke bare noen bilder på en hjemmeside og fant ut at det var kameraet for meg.

Jeg har hatt mitt kamera i en uke og fikk zoom-linse(75-300) denne uken. Jeg kan litt om manuelle innstillinger, men ikke nok til å benytte de selv md godt resultat. Så foreløpig går det endel på de ulike automatiske innstillingene. Men jeg lærer mer og mer for hver dag som går og tester ut funksjoner og manuelle innstillinger i ulike 'settinger'. Til nå er jeg veldig fornøyd, men blir selvfølgelig endel bomskudd som man lærer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2004 kjøpte jeg et digitalt kompaktkamera med mange muligheter til manuelle innstillinger - og den dag i dag må jeg påstå at makrofunksjonen på det kameraet er overlegent det meste du kan få til speilrefleksene. Sylskarpe bilder på 1 cm avstand - det greier knapt de dyreste linsene - tror jeg... :).

Ja, nærbildefunksjonen på mitt kompaktkamera er fantastisk. Bare se på dette:

som er et utsnitt av dette bildet, tatt på noen få cm's avstand:

EDIT: (er litt uskarpt her pga av slurvete webkomprimering, men originalen er det ingenting å si på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte meg et Nikon D70 ifjor. Angrer absolutt ikke på det valget for å si det sånn.

Kvaliteten på bildene er bedre enn kompaktkameraer, og jeg kan bytte linser.

Grunnen til at det ble Nikon istedet for Canon var vel fordi jeg hadde ei linse som passet til Nikon, jeg synes bildene til Nikon er mer krystallklare enn det Canon produserer (smakssak), og absolutt ikke minst fordi at kameraet passer bedre i hånda enn Canonen (jeg har store hender) D50/Canon 300D/350D er litt for lite.

Liker å ha to "kommandohjul" for å stille inn, speilrefleksene kommer nok alltid til å være kjappere å endre innstillinger på enn de kompakte.

Linsa som fulgte med Nikonen (18-70mm) er også mye bedre enn den som følger med Canonen som default.

Ellers har jeg ikke noe imot Canon, jeg hadde nok tatt imot en av toppmodellene om den ble slengt etter meg. :) (er ikke ute etter å krangle canon/nikon/andre, sier bare grunnene til valget mitt)

Tar som regel bilder i P og ikke i Auto, portrettmodusen er også grei å ha. Har overført egne fargeinnstillinger til kameraet, og jeg tar ALLTID bilder i RAW-formatet, det gir meg mye mer jobb, men jeg har også stor sjans til å redde bilder som er for mørke/lyse.

Problemet er som regel at jeg har vanskelig for å slette bilder som rett og slett er for dårlige, harddisken fyller seg alt for raskt opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et Canon EOS 350D for bare noen dager siden.

Det er noe jeg har hatt lyst på en stund, men ikke hatt råd til.

Dessuten har jeg jo hatt kamera, så vi har jo fått tatt bilder uansett!

Jeg er helt grønn på manuelle innstillinger, men det er noe jeg vil lære etterhvert.

Det er jo ikke sånn at jeg har tenkt til å ta bilder på Auto resten av livet.

Dessuten liker jeg tanken på å kunne "oppgradere" det kameraet jeg har, istedet for å kjøpe helt nytt hver gang.

Men uansett om jeg kom til å bare bruke Auto, og kjøpte kameraet på ren impuls etter å ha sett noen bra bilder fra det, hva har det å si?

Så lenge man har penger til det, og lyst på kameraet må det da være totalt likegyldig hvordan man bruker det?

Har sett denne diskusjonen før i mange forskjellige varianter (og forsåvidt om forskjellige temaer) og synes ofte det virker som at de som har vært amatørfotografer lenge irriterer seg over at "hvem-som-helst" har lyst til å prøve seg på det samme..

Burde man ikke heller bare være glade over at så mange har fått øynene opp for fotografering?

Det betyr vel egentlig ingenting om man har "brukt for" kameraet eller ikke.. ?

Kjæresten min har en bil med over 500 hestekrefter. Har han brukt for det?

Neppe.. Men gøy er det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein Tore: Noen eksempelbilder? :)

Nja, tja, iallefall ikke makro (ble imponert over de tidligere i tråden her)

Har tatt snart 20000 bilder, og noen best of-samling har jeg ikke laget meg helt, men har jo noe her..

http://sveintore.blogspot.com/ (fem til mars iallefall)

Der ligger noe, de beste hundebildene er nok ikke der. Burde ta ut de fem ukene jeg har med ferie nå og gå igjennom alle bildene mine :)

Lærer mye fremdeles, har innsett at jeg må begynne å bry meg mer om bakgrunnen også.

Oooog, kjøp gjerne med en ekstern blitz om du skal ta mye bilder av hund.

Edit:

Det som irriterer mest er når jeg kommer til pc'en, ser på bildene, og legger merke til feil jeg har gjort, som jeg burde vite bedre enn å gjøre. For høy ISO, valgt feil modus (S istedet for P), alt sånt jeg burde sjekke før jeg tar bildene.

Edit2:

Så godt som alle speilrefleksene på markedet nå er veldig bra, så om man skal kjøpe, så bør man satse på et som passer i hånden og som du skjønner kontrollene på. I tillegg så kan det være lurt å velge samme merke som de du kjenner har, sånn at dere kan låne utstyr av hverandre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...