Gå til innhold
Hundesonen.no

Å flytte inn med typen..


konkylie

Recommended Posts

Ok.. vet at jeg enda ikke har presantert meg, men dere virker så greie, så jeg skal slenge inn mitt første "ikkehundespørsmål" her...:)

Hvor lenge hadde du kjent typen/hvor lenge hadde dere vært i lag før dere flyttet inn?

Jeg sitter her og funderer, har virkelig funnet drømmemannen, vi har kjent hverandre i 3mnd, vært i lag i 2av de og vurderer nå å flytte i lag.. Blir jo billigere, men ikke minst så har vi begge lyst til det, og det er et forhold som begge satser på... Kan vel si at jeg er i midten av 20årene og han i slutten.. hehe;) Vennene mine er litt fortvilet, for vi har jo ikke vært i lag så lenge, men har det så mye å si? Hvordan har dere gjort det?

Konkylie:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp i det, sier jeg... ;)

Så lenge dere begge har lyst til å satse, er det vel ingen grunn til å vente?

Jeg flyttet inn med min eks etter kun kort tid, vi er riktig nok ikke sammen i dag, men vi bodde sammen i 5 år.

Om man ikke bor sammen, er man jo stort sett hos den ene eller den andre allikevel i den første nyforelska tida, så hvorfor ikke heller finne noe sammen. Ikke bare blir det billigere, men jeg tror man også lettere finner ut av hverandre når man bor sammen. Ikke så lett å oppdage motpartens uvaner før man flytter i hop... :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker jo ikke av erfaring eller noe. Selvom jeg gjerne skulle flytta inn me han. (men gjør det ikke pga litt ustabilitet) :)

Men jeg ville satsa på å leie først om jeg var deg. Så heller kjøpe når dere vet åssen det er å bo sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere føler dere klare for å se hverandres skitne klær, lukte på hverandres bæsjelukt:p, leve med hverandres uvaner og ikke minst, våkne opp sammen hver dag (det er ikke SÅ vanskelig:p), så ja- hopp i det. Men noen tips: ikke kjøp leilighet med en gang, og ikke lei en som er så dyr at ingen av dere har råd til å sitte alene med den. Ikke ha kortere oppsigelsestid enn tre mnd,og lag noen faste regler før dere flytter inn om hvordan dere vil ha det. Prøv å kjøpe hver deres møbler, i tilfelle det skulle bli slutt. Jeg har flyttet sammen med kjæresten nå, og må si at forholdet vårt virkelig har blomstret opp! Det er herlig!

Bare gi hverandre rom, og ta opp ting FØR dere blir irriterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

OT: Men han virket jo så koslig og. Trodde jeg var italiensk å greier, det likte jeg å høre:) Hehe

Jeg sier som de andre her; hopp i det. Hvis dere vil begge vil det og satser på forholdet så why not:) Dere er begge gamle nok til å da deres egne valg og ta evt konsekvensene for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet sammen etter 1 mnd vi. Det ble jo litt lettvindt hos oss, da jeg bodde for meg selv og han bodde hjemme til faren sin (jeg var 19 og han var 21). Men vi er fortsatt sammen vi, etter 4 år, så det gikk jo bra! :) Så dersom dere begge har lyst, så ser jeg ingen grunn til å vente! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flyttet sammen med min kjæreste etter et halvt år. Da hadde vi blitt noenlunde kjent og vi bodde så og si hos hverandre allerede. Var ikke vits i å ha to hybler stående, så vi bestemte oss for å flytte sammen. Har nå vært samboere i 3,5 år og vi har kjøpt egen leilighet. Det gjorde vi etter å ha bodd sammen i leie leilighet i knappe halvåret.

Hvis dere begge har lyst å bo sammen, så ser jeg ingen grunn til å ikke flytte sammen. Det er først da man virkelig blir kjent med den andre! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier også hopp i det, men anbefaler at dere setter opp ett slags pengesystem før dere hopper. Betale like mye husleie, mat og fellesting, evt. ha en felleskonto, og to separate. lite kan bli styggere enn pengekrangler med følelser involvert. Lag noen vaskeregler og følg dem. Og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og sambo flytta "offisellt" sammen etter 9 mnd, men da hadde jeg mer eller mindre vært hos han i hans leiighet mnd før det ;) Jeg bodde nemlig hjemme, mens han hadde egen leilighet hos sine foreldre. Etter 9 mnd leide vi vår første leilighet sammen. Nå har vi vært samboere i drøyt 6 år, og de siste 4 i kjøpt leilighet.

Så lenge dere har lyst til å flytte sammen synes jeg dere bare skal gjøre det, men lei en leilighet først. På den måten får man mindre problemer om det skulle skjære seg. Lag en samboerkontrakt, der det dere har med inn i samboerskapet også skal være med den aktuelle personen ut, hvis det skulle skje. I tillegg fører dere opp hvordan det økonomiske i leieforholdet skal løses. Det er greit å ha ting skriftlig, just in case.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mamma og pappa gikk det ganske greit å. De var sammen i 1 mnd før de flytta sammen i en leie-leilihet (hun var 19 og han var 21). 3 mnd senere villa de ha barn sammen og fikk det (altså meg). Nå har de vært gift i 18 lykkelige år og kjærester i 19 lykkelige år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott! Vi har ikke tenkt til å kjøpe, greit å vente med noe, dessuten er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet her når man er studenter... Men, vi blir å leie noe når vi finner noe som begge liker. Og ikke minst når vi finner noe hvor det er greit å ha hund;)

Tusen takk folkens! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg flytta sammen med typen min etter 6 mnd, og nå har vi vært sammen i 7 år.

Så lenge man bare leier sammen så er det jo ikke helt krise om der ikke skulle funke. Er jo verdt å prøve.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også at dere bare skal "kaste" dere ut i det! Altså, når det bare er dere, så kan man jo feile uten at det går utover andre enn seg selv, ikke sant ;-) MEN, ikke kjøpe noe felles enda.. den tid kommer nok hvis det er noe.

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Ja, til tross for svaret mitt over-så tror jeg nok at vi to er relativt like. D.v.s. jeg har enda ikke fått meg en kjæreste engang nettopp fordi jeg er så overforsiktig og sær etter forrige havarerte forhold... Men en dag kaster jeg vel meg ut i det også, håper jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første typen jeg flyttet sammen med hadde jeg vært sammen med i 2 år.

Den andre typen hadde jeg bare vært sammen med i 1 mnd.

Jeg kommer til å vente litt før jeg flytter sammen med en kjæreste igjen. For meg har forholdene dødd ut av det. Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...