Gå til innhold
Hundesonen.no

Å flytte inn med typen..


konkylie

Recommended Posts

Skrevet

Ok.. vet at jeg enda ikke har presantert meg, men dere virker så greie, så jeg skal slenge inn mitt første "ikkehundespørsmål" her...:)

Hvor lenge hadde du kjent typen/hvor lenge hadde dere vært i lag før dere flyttet inn?

Jeg sitter her og funderer, har virkelig funnet drømmemannen, vi har kjent hverandre i 3mnd, vært i lag i 2av de og vurderer nå å flytte i lag.. Blir jo billigere, men ikke minst så har vi begge lyst til det, og det er et forhold som begge satser på... Kan vel si at jeg er i midten av 20årene og han i slutten.. hehe;) Vennene mine er litt fortvilet, for vi har jo ikke vært i lag så lenge, men har det så mye å si? Hvordan har dere gjort det?

Konkylie:)

Skrevet

Hopp i det, sier jeg... ;)

Så lenge dere begge har lyst til å satse, er det vel ingen grunn til å vente?

Jeg flyttet inn med min eks etter kun kort tid, vi er riktig nok ikke sammen i dag, men vi bodde sammen i 5 år.

Om man ikke bor sammen, er man jo stort sett hos den ene eller den andre allikevel i den første nyforelska tida, så hvorfor ikke heller finne noe sammen. Ikke bare blir det billigere, men jeg tror man også lettere finner ut av hverandre når man bor sammen. Ikke så lett å oppdage motpartens uvaner før man flytter i hop... :)

Lykke til!

Skrevet

Jeg snakker jo ikke av erfaring eller noe. Selvom jeg gjerne skulle flytta inn me han. (men gjør det ikke pga litt ustabilitet) :)

Men jeg ville satsa på å leie først om jeg var deg. Så heller kjøpe når dere vet åssen det er å bo sammen.

Skrevet

ehm:P

jeg flytta in med samboern min når vi ha vert sammen i ca en måned eller noe jeg:p

å vi har det supert, med hundene og alt:)

Hopp i det sier jeg også:9

Skrevet

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

Skrevet

Hvis dere føler dere klare for å se hverandres skitne klær, lukte på hverandres bæsjelukt:p, leve med hverandres uvaner og ikke minst, våkne opp sammen hver dag (det er ikke SÅ vanskelig:p), så ja- hopp i det. Men noen tips: ikke kjøp leilighet med en gang, og ikke lei en som er så dyr at ingen av dere har råd til å sitte alene med den. Ikke ha kortere oppsigelsestid enn tre mnd,og lag noen faste regler før dere flytter inn om hvordan dere vil ha det. Prøv å kjøpe hver deres møbler, i tilfelle det skulle bli slutt. Jeg har flyttet sammen med kjæresten nå, og må si at forholdet vårt virkelig har blomstret opp! Det er herlig!

Bare gi hverandre rom, og ta opp ting FØR dere blir irriterte.

Skrevet

Jeg hadde kjent gubben min i to uker da vi ble sammen. To måneder etter at vi traff hverandre første gang flyttet vi sammen -i Italia. Det er fem år siden nå.

Føles det riktig, så ta sjansen. Det er lurt å leie istenden for å kjøpe, og kanskje ikke så dumt å leie noe som en av dere har råd til å bli boende igjen i alene hvis det ikke skulle gå så bra.

OT: Men han virket jo så koslig og. Trodde jeg var italiensk å greier, det likte jeg å høre:) Hehe

Jeg sier som de andre her; hopp i det. Hvis dere vil begge vil det og satser på forholdet så why not:) Dere er begge gamle nok til å da deres egne valg og ta evt konsekvensene for det:)

Skrevet

Vi flyttet sammen etter 1 mnd vi. Det ble jo litt lettvindt hos oss, da jeg bodde for meg selv og han bodde hjemme til faren sin (jeg var 19 og han var 21). Men vi er fortsatt sammen vi, etter 4 år, så det gikk jo bra! :) Så dersom dere begge har lyst, så ser jeg ingen grunn til å vente! ;)

Skrevet

Jeg flyttet sammen med min kjæreste etter et halvt år. Da hadde vi blitt noenlunde kjent og vi bodde så og si hos hverandre allerede. Var ikke vits i å ha to hybler stående, så vi bestemte oss for å flytte sammen. Har nå vært samboere i 3,5 år og vi har kjøpt egen leilighet. Det gjorde vi etter å ha bodd sammen i leie leilighet i knappe halvåret.

Hvis dere begge har lyst å bo sammen, så ser jeg ingen grunn til å ikke flytte sammen. Det er først da man virkelig blir kjent med den andre! Lykke til!

Skrevet

Sier også hopp i det, men anbefaler at dere setter opp ett slags pengesystem før dere hopper. Betale like mye husleie, mat og fellesting, evt. ha en felleskonto, og to separate. lite kan bli styggere enn pengekrangler med følelser involvert. Lag noen vaskeregler og følg dem. Og lykke til!

Skrevet

Jeg og sambo flytta "offisellt" sammen etter 9 mnd, men da hadde jeg mer eller mindre vært hos han i hans leiighet mnd før det ;) Jeg bodde nemlig hjemme, mens han hadde egen leilighet hos sine foreldre. Etter 9 mnd leide vi vår første leilighet sammen. Nå har vi vært samboere i drøyt 6 år, og de siste 4 i kjøpt leilighet.

Så lenge dere har lyst til å flytte sammen synes jeg dere bare skal gjøre det, men lei en leilighet først. På den måten får man mindre problemer om det skulle skjære seg. Lag en samboerkontrakt, der det dere har med inn i samboerskapet også skal være med den aktuelle personen ut, hvis det skulle skje. I tillegg fører dere opp hvordan det økonomiske i leieforholdet skal løses. Det er greit å ha ting skriftlig, just in case.

Lykke til :)

Skrevet

Med mamma og pappa gikk det ganske greit å. De var sammen i 1 mnd før de flytta sammen i en leie-leilihet (hun var 19 og han var 21). 3 mnd senere villa de ha barn sammen og fikk det (altså meg). Nå har de vært gift i 18 lykkelige år og kjærester i 19 lykkelige år :)

Skrevet

Så flott! Vi har ikke tenkt til å kjøpe, greit å vente med noe, dessuten er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet her når man er studenter... Men, vi blir å leie noe når vi finner noe som begge liker. Og ikke minst når vi finner noe hvor det er greit å ha hund;)

Tusen takk folkens! :icon_redface:

Skrevet

Jeg anbefaler på det sterkeste å flytte tidlig sammen. Men ikke glem å gjøre noen ting alene også :icon_redface:

Skrevet

Jeg flytta sammen med typen min etter 6 mnd, og nå har vi vært sammen i 7 år.

Så lenge man bare leier sammen så er det jo ikke helt krise om der ikke skulle funke. Er jo verdt å prøve.

Lykke til!

Skrevet

Jeg og typen har vært sammen i over 1 og et halvt år. Vi var GODE venner et halvt år før vi ble sammen :P Vi har enda ikke flytta sammen, men har snakket om det endel. Problemet er at han vil kjøpe ikke leie, og jeg har ikke råd til å kjøpe noe hus :P

Skrevet

Ble sammen med typen i april, og flyttet litt etter litt inn etter september, fast etter nyttår (skifte adresse++). Vi har det topp vi, nå har vi til og med fått slept oss til å lage samboerkontrakt :P

Skrevet

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Skrevet

Jeg mener også at dere bare skal "kaste" dere ut i det! Altså, når det bare er dere, så kan man jo feile uten at det går utover andre enn seg selv, ikke sant ;-) MEN, ikke kjøpe noe felles enda.. den tid kommer nok hvis det er noe.

*kremt* Jeg skjønner jeg er sær eller overforsiktig eller ett eller annet.. Har hatt samme kjærste i 5 år jeg, og det ser ikke ut til at vi kommer til å flytte sammen i år heller.. hehe :P

Ja, til tross for svaret mitt over-så tror jeg nok at vi to er relativt like. D.v.s. jeg har enda ikke fått meg en kjæreste engang nettopp fordi jeg er så overforsiktig og sær etter forrige havarerte forhold... Men en dag kaster jeg vel meg ut i det også, håper jeg :P

Skrevet

Den første typen jeg flyttet sammen med hadde jeg vært sammen med i 2 år.

Den andre typen hadde jeg bare vært sammen med i 1 mnd.

Jeg kommer til å vente litt før jeg flytter sammen med en kjæreste igjen. For meg har forholdene dødd ut av det. Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...