Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen

Tuva er jo norsk og kommer fra kennel Canestella i Sandefjord (som forøvrig planlegger nytt kull nå, løpetid kan komme nårsomhelst) Trym er ifra Metal Staff som er i Tobo i Sverige (langt borti gokk

Og når det er sagt, så kan de fint sosialiseres med enkelte individer! Aïda elsker "flokken" sin, altså mine nærmeste venners hunder og hun bryr seg ikke om andre hunder når vi trener. Fremmede bryr

Posted Images

Skrevet

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Vil du vite mer om Staffens opprinnelse, kan du ta en titt på hjemmeside vår B)

http://www.123hjemmeside.dk/oss

  • 1 year later...
  • 9 months later...
Skrevet

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede

Litt historie: Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Bilde:

http://i38.tinypic.com/23jsjdh.jpg

Er en Staffordshire Bull Terrier den rette hunden for deg?

Før du kjøper en Staffordshire Bull Terrier valp er det klokt å forsikre seg om at dette er den rette hunden for deg og din famile. Staffen er kjent for sitt nære vennskap med mennesker og er spesielt flink med barn. Den er derfor en hund som er mer komfortabel med å være hjemme, aller helst på fanget ditt, istedenfor å tilbringe lange perioder alene på en kennel. Det skal være kjent i sinnet ditt at den søte lille valpen du tok med deg hjem vil modne til et sterkt og muskulølst dyr. Hannene spesielt vil krever en sterk arm for å kunne kontrollere båndet. Staffene elsker menneskelig kontakt og vil ofte være litt voldsomme mot besøkende. Du må være vel vitende om at ikke alle vennene dine vil sette pris på dette. Det å ha en hund krever mye ekstra arbeid og ansvar og du må være sikker på at du ønsker å binde deg selv til din hunds velvær hele livet dens, som gjennomsnittlig er 10-12 år.

På grunn av sitt nære vennskap med mennesker er ikke Staffen noe spesielt god vakthund og er ikke egnet for lange perioder uten utendørs stimuli. Staffen har en fargerik historie og det må huskes at selv om den elsker mennesker vil den komme til å reagere dersom den blir utfordret av en annen hund. For denne grunnen må du alltid være en ansvarsfull eier og aldri ta hunden din med deg i offentligheten med mindre den har på seg halsbånd og bånd. Vær alltid sikker på at båndet har den tilstrekkelige styrken som bruken vil gi den (lær eller nylon er ideelt) Halsbåndet burde være tilstrekkelig med det at den ikke skjærer seg inn i halsen på hunden og heller ikke være ubehagelig stramt eller for løst slik at den kan dra hodet sitt utav det i ett av sine `stae øyeblikk. Hovedsakelig må du også forsikre deg at hagen din er trygg og `hundesikker`. Staffene eier ikke frykt for trafikk og er alt for ofte ofre for trafikkuhell. Valper trenger mye tid. Oppdragelsen krever mye anstrengelser og dobbelt så mye tålmodighet. Det er anbefalt at dersom man har to eller flere Staffer i huset, bør de ikke være alene sammen over lengre tid.

Det er så klart mye positivt i å eie en Staffe – den er en hund med spesielle kvaliteter som gjør den til den ideelle familiehunden. Staffordshire Bull Terrieren er godt rustet til å bo sammen med sine menneskelige følgesvenner. Den er meget inteligent og trives i et ` one-to-one basis` der den vil være ivrig til å gjøre deg glad og fornøyd med den.

  • 5 months later...
  • 2 weeks later...
Skrevet
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Det varierer en del hvordan rasen går i lag med andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn.

I forhold til andre raser er det stort sett ikke noe problem, men husk at staffen egentlig er 100kg hund i en kropp på 11-17kg..

  • 3 weeks later...
Skrevet
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Min staffordshire går veldig bra sammen med mine newfoundlandshunder, en hann og en tispe. Jeg har en tante som har en tibbe og de to begynte å småslåss, men da tok jeg bare min staff og hun tok sin tibbe og jeg la han på rygg og sa nei, så var de perlevenner etter på. Tror nok det har mye med sosialisering å gjøre, det er ganske viktigt å la de få treffe andre hunder og andre raser.

Skrevet
Kraftig plugg han der Odin :lol:

hehe, takk:) ser han fet ut? Jeg klarer ikke å se om han ser fet ut eller kraftig sånn sett:) Veldig god benstamme på han, og veldig balansert, eneste jeg ønsker på han er et bredere hode, men det kommer nok ettersom han vokser, han er jo tross alt bare 4 mnd:)

Skrevet

Åjada! Alle utvikler seg forskjellig. Vår har et meget pent hode, synes jeg.

Odin ser kraftig ut, ikke fet. Han ser faktisk litt eldre ut enn hva han er ved første øyenkast.

Søt liten ramp :lol:

Gutten min er 7 måneder og er det mest fantastiske vesenet jeg har hatt i hus så lenge jeg kan huske.

Staffer er unike!

Skrevet

Ja, jeg er enig, en utrolig herlig rase:) Og den går kjempe fint sammen med newfoundlandshundene mine, så det var veldig stas:) Ofte er "små" hunder litt redde for mine newfoundlandshunder, men her har det ikke vore noe problem:)

Og Odin lærer utrolig fort, det er jeg veldig imponert over:) Så gode:) Er du fra vestlandet du også?

Skrevet
Jeg kommer fra Stord. Ligger mellom Bergen og Haugesund :whistle:

Voffsen er fra Karmøy :blink:

hehe, Stord er vel bare en 45 min her i fra tror jeg:) Bor i Skjold, 20 min fra Haugesund:) hehe. Skal du på Haugesund utstilling neste helg?

Skrevet

Jeg skal stille både lørdag og søndag i 4-6mnd:) Kjekt viss det er mange da:) Gleder meg utrolig mye, og håper så klart at det kommer til å gå bra:) hihi. Var på utstillingstrening her om dagen, og jeg har visst for god kontakt med odin, han ser bare på meg når han løper og da tripper han. Så jeg må få trent bort det til da:)

Skrevet

Hehe. Søtingen. Har ikke trent på noe vi egentlig. Skal øve på å kikke på tennene litt mer, thats it. Han er vant med hunder og mennesker, så jeg tror nok ikke vi skal møte på noen store problemer.

Skrevet
Noen som vet om gode og seriøse oppdrettere i danmark? Og om noen man bør styre unna? (gjerne på pm)

Jeg kjenner desverre ikke til oppdrettere sånn sett. Odin er i fra Sverige, fra Harrystaff's Staffordshire bull terrier. Har hatt litt kontakt med de og de virker veldig proffe osv. Men tror nok bare du må søke litt rundt om og se om du finner den typen du liker osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...