Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde igjen hund som trekker -hardt


Mirai

Recommended Posts

Ok, misforstå meg rett, jeg tenker ikke på sånn "vi-er-på-tur-jeg-stresser-litt-i-båndet"-trekking :)

Men i et tilfelle hvor hunden ser noe den virkelig har lyst på/vil ta og trekker alt den kan mot det, syns du det er lettest å stanse den med et kort kobbel som blir stramt, altså dra den inn igjen og holde igjen i det allerede stramme båndet, eller holder du bedre igjen dersom det er litt slakk på kobbelet og du rekker å spennen armene før båndet blir stramt?

Jeg bare lurer fordi jeg er litt uenig med min mor på dette området, så jeg lurte på hvordan dere andre har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, misforstå meg rett, jeg tenker ikke på sånn "vi-er-på-tur-jeg-stresser-litt-i-båndet"-trekking :)

Men i et tilfelle hvor hunden ser noe den virkelig har lyst på/vil ta og trekker alt den kan mot det, syns du det er lettest å stanse den med et kort kobbel som blir stramt, altså dra den inn igjen og holde igjen i det allerede stramme båndet, eller holder du bedre igjen dersom det er litt slakk på kobbelet og du rekker å spennen armene før båndet blir stramt?

Jo nærmere hunden er fører når slikt skjer, jo lettere er det å få kontroll på hunden. Det er min erfaring ihvertfall. Altså kort bånd, er det slakk på kobbelet så får jo hunden noen cm mere fart og ihvertfall for en hund som er så sterk som min så merkes det godt i armen når det rykker.

Kanskje ikke helt det du spurte om, men jeg legger til at vi som har store og sterke hunder som regel lærer oss noen teknikker for å kontrollere hunden i "har lyst på/vil ta" tilfeller. Jeg pleier å ta kobbelet rundt hodet på hunden, helt opp under haka, og ta tak der endene møtes i nakken. Holder løkken slakt, men om det da skulle være nødvendig så kan jeg vri endene og da har jeg hundre prosent kontroll på min hund, selv om vi f.eks. skulle bli "angrepet" av en annen hund etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nemlig motsatt erfaring :) Går jeg med henne i kort bånd så har jeg ikke sjans til å holde igjen! Begynner hun å trekke da, så er jeg ute av balanse med en gang, og klarer ikke å plante beina i bakken. Men dersom kobbelet er litt lengre (det jeg pleier å bruke er 2 m tror jeg), så lar jeg henne fly ut den ene meteren, setter beina i bakken og rekker å spenne armene og holde igjen. Da har jeg balansen før kobbelet strammer seg, og klarer å holde igjen.

Men det er sant som du sier, det går mye på teknikk også, når man har stor hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nemlig motsatt erfaring :D Går jeg med henne i kort bånd så har jeg ikke sjans til å holde igjen! Begynner hun å trekke da, så er jeg ute av balanse med en gang, og klarer ikke å plante beina i bakken. Men dersom kobbelet er litt lengre (det jeg pleier å bruke er 2 m tror jeg), så lar jeg henne fly ut den ene meteren, setter beina i bakken og rekker å spenne armene og holde igjen. Da har jeg balansen før kobbelet strammer seg, og klarer å holde igjen.

Men det er sant som du sier, det går mye på teknikk også, når man har stor hund!

Det ante meg av måten du skrev innlegget på :D

Men om det fungerer for dere så er det vel greit at dere gjør det slik, bare vær obs på evnt. rykk i nakken til hunden.

I mitt tilfelle vet jeg ikke om jeg hadde klart å holde igjen jeg, om gutten hadde fått rykke til et par meter :) Opplevde ihvertfall å bli dratt overende her i vinter, men da hadde jeg begge to festet i snørekjørebelte rundt magen og seler/lange liner på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg verken dobbis, ulvehund eller KO, og en nokså liten hund, så jeg må definere det å trekke hardt ned til min egen hund jeg da..om han rykker i, er det jo 18kg muskel rett i armen. ingenting mot de sterke hundene deres, men hardt nok :D Jeg synns det er mye bedre å holde igjenn på kort bånd når det gjelder hvor mye kontroll jeg vil ha på hunden, men det er mer behagelig å la den trekke i båndets fulle lengde for oss begge to trur jeg. evt. halsbåndet som IW sier over her, men da blir jeg nermest gående å slikke asfalt :) må jo bøye meg så langt ned. Snn sett er dere med store hunder heldige :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Leonbergeren hadde jeg best kontroll med kort stramt bånd. Hadde løst bånd i hilsesituasjon som gikk galt en gang og aldri mer, gjett hvem som lå på magen 20 meter nedover asfalten i stor fart :) Trenger vel ikke nevne store vonde kjøttsår? :D Jeg hadde også en teknikk på det og selv om jeg var minst så hadde jeg best kontroll, faren min som sjelden gikk tur med hunden hadde lite kontroll når hunden begynte å trekke.

Med Balder er det ikke stor forskjell på stramt og løst bånd, er sjelden han nykker til og styrken kan ikke måles med Leonbergeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg verken dobbis, ulvehund eller KO, og en nokså liten hund, så jeg må definere det å trekke hardt ned til min egen hund jeg da..om han rykker i, er det jo 18kg muskel rett i armen.

Ja, de kan gjerne trekke hardt nok de små også :) Eksen min hadde en drever hannhund, og jeg var vel aldri så lang i arma som når jeg gikk tur med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk delte erfaringer med kort og langt band.. Men ser jeg noe som jeg vet han vil bort til slepper jeg han jo ikke frem.. Så det strider jo imot seg selv dette..

Og dette med å feste hunden i belte..Har prøvd det og selv om det satt riktig så gjorde det veldig vondt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og de fysiske lovene mine som jeg ikke husker, men rent teoretisk er det lettere å holde igjen en hund i kort bånd enn langt. Kraft x arm osv. Jfr stangbitt til hest feks, bitt med lange stenger skal mindre kraft til for å gjøre stort utslag enn bitt med korte stenger hvor det må større kraft til for å gi samme effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg går med mine to foretrekker jeg lange bånd, så surrer jeg heller bånda mellom hånda og albuen, for å få bedre tak. Nå skal det sies at jeg alltid må være i forkant av de og se situasjonen før de, klarer jeg det slipper jeg å holde de igjen med mine hele 60 kg. Ja, det er noen naboer der rundt som har fnist litt av lille meg som går tur med mine to, men jeg tror nok de har sett at det går jo aldri så bra. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å holde igjen en hund som virkelig VIL et sted, er mer teknikk enn styrke - heldigvis - og hvis du syns du har bedre teknikk med langt bånd, IW, så er jo det bare å gå med langt bånd da.. Selv om det strider mot fysiske lover :D

Nå har ikke jeg hatt så diger bikkje som flere av dere andre i tråden her har, men jeg har hatt en alaska husky som virkelig KUNNE trekke, og det var helt utrolig hvor sterk den spinkle kroppen var <_< Med han så syns jeg det var best å ha kort bånd, for fikk han langt bånd, så kunne han nærmest legge seg flat og trekke med alle fire beina godt ut til alle sider.. Og da var det bare å lene seg godt bakover og plante hæla i bakken om jeg skulle holde han igjen.. :D Med kort bånd kunne jeg holde hodet hans noenlunde i normal høyde, og da fikk han ikke helt det samme spenntaket.. Fordelen med Gubbelille var jo at han stort sett trakk rett frem, i motsetning til visse belgere jeg kjenner (skuler mot Zarten), som oppfører seg som Tigergutt i Ole Brumm og "bomper" hit og dit.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at langt bånd hjelper på teknikken, ja! Når du nevner det, liksom. For eksempel om jeg holder enden i høyrearmen, tar båndet bak ryggen og holder andre armen nærmere hunden, syns jeg det er lettere å holde igjen.

De tilfellene jeg tenkte på var vel kanskje mest når man opplever at hunden helt plutselig fyker ut, og man MÅ holde igjen. Det er vanskelig når den ene armen allerede veier 63 kg og står rett ut :D Tjoff sider det da, og så ser jeg vel komisk ut der jeg panisk prøver å få planta beina i bakken.

Har litt mer reaksjonstid når båndet skal ut en halvmeter og jeg rekker å "feste" armene eller hva jeg skal kalle det.

Står man rolig er jo det beste å holde nært hodet, halsbåndet eller noe :D Men kanskje vanskelig for de med små hunder, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...