Gå til innhold
Hundesonen.no

I kveld holdt det verst tenkelige på å skje


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Skrevet

Mannen min hadde hentet meg på toget etter senvakt, og vi ble stående og prate med naboene (verdens hyggeligste nabolag!). Naboene står på hver sin terrasse, og vi står på veien utenfor. Teebee er selvfølgelig med. Gaten er rolig med et minimum av gjennomkjøring.

Et par hunder har gått forbi på tur, men Teebee har har på kommando blitt bak meg, det samme med et par katter som har ruslet forbi. Ellers har hun lekt med kattekompisen sin, og hilst på andre turgåere. Så ser vi det kommer en bil, ber henne sitte bak meg, samtidig som jeg holder hånden ned foran henne. Hun har aldri vært noe interessert i biler før, men jeg er jo skeptisk uansett, hun er jo såpass liten.

I det bilen har passert oss fyker plutselig Teebee bak den, opp på siden og FORAN! Hun er altså på andre siden av meg enn bilen, men jeg ser på en måte hva som skjer. Bilen kjørte forholdsvis sakte, men det var heller ingen tegn til at den kom til å stanse. Jeg hyler høyere enn jeg kan huske noengang å ha gjort, samtidig som den nærmeste naboen hyler enda høyere - hun ser jo alt hva som skjer. Etter noe som for meg virket som en evighet stanser bilen, og Teebee kommer hoppende ut fra nærmest under støtfangeren.

Like hel, heldigvis. Jeg så henne flat, og var i hodet mitt allerede halvveis til veterinæren.

Den dummeste kommentaren kom fra en i bilen: "hun var ikke foran bilen, slapp av". Jeg sa jo som sant var, at det var absolutt ikke deres feil. Bare min egen dumhet, som stolte på en kommando som alltid ellers har holdt. Hun er tross alt ikke så gammel, at jeg kan være sikker...

Jeg skalv, jeg gikk rett i bakken etterpå bare. Nå har det gått en stund. Nå måtte jeg bare få skrevet og fått det ut. Jeg har ikke vært så redd på det jeg kan huske. Så kort tid, som virket som en hel liten evighet. Også må jeg dunke meg selv i hodet, for hvor dum jeg var. Altså bil i liten fart kan være vel så farlig. Åh, jeg blir så sint på meg selv!

Skrevet

Så bra at det gikk bra da (: Nei det er ikke alltid man bør håpe på at en komando skal holde. Men slik skjer ofte med hunden min, bortsett fra at hun havner foran eller bak bilen, hun bare løper ved siden av bilen. Men huff og huff, det er som ett virkelig mareritt på en måte!!

Skrevet

Opplevde akkurat det samme med den ene katten min for noen år siden, men den ble påkjørt. Grusomt å stå og se på at noe sånt skjer! Det skjedde i sakte film, og den filmen har jeg sett noen ganger etterpå... Timo fikk et brudd i hoften, men ble helt frisk, bortsett fra at han halter litt når man ser godt etter.

Skrevet

Uff, så ille å lese ;) Godt det gikk bra ihvertfall!

Fikk meg til å tenke meg om litt også, er ikke alltid man kan stole på at hunden gjør som den får beskjed om.

Skrevet

Huff, har aldri opplevd en nesten-påkjørsel før, og det skal ihvertfall aldri skje igjen! Vel, det kan jeg vel ikke si, men jeg skal i det minste gjøre mitt for at det ikke skal skje igjen!

Kan nesten høre meg selv hyle enda. Rart hvor lenge sånt sitter i...

Skrevet

Huff, litt vel spennende!

Nei det er ikke moro når ting plutselig bare skjer. :) Har opplevd noen "nessten ulykker" med hund og det er ikke moro.

Bra at alt endte godt. :D

Skrevet

Uff så ekkelt! For ganske nøyaktig et år siden hendte det samme med meg, men det endte dessverre ikke like godt ;)

Gutten min ble truffet av bilen og døde momentant. Jeg var ikke hjemme på det tidspunktet, men mamma så det hele fra kjøkkenvinduet, da han hadde klart å komme seg ut på egenhånd.

Grusom opplevelse.

Pass godt på lillevofsen din - unner ingen en sånn avslutning!

Skrevet

Huff, det må ha vært en utrolig vond følelse - for å deretter bli en utrolig god men sjokkerende en, over at lillejenta faktisk kom helskinnet ut av det!

Heldigvis gikk det bra!

  • 2 weeks later...
Skrevet

nesten det samme skjedde med forrige hunden min..

han løp og løp, fløy som en fugl over bakker og berg..

plutselig var han ved enden av naturen, der mennesket har ødelagt; ved veien! Han hoppet altså inn på veien, uten å vite det, kræsjet i en bil og ble slengt ut i grøften..

Han hadde utrolig flaks, så han bare rullet bortover og reiste seg igjen, uten å reagere noe særlig mer..

bildet jeg tegnet, illustrerer hendelsen:

voooofaf7.th.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...