Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini-husky


Kristina

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei, ikke sant Kine Helen. Samme med alle de papirløse chi'ene her i landet, de ligner jo stort sett ikke på chi de heller. Men for folk med et utrent øye, og som ikke kjenner chi'er som er korrekte ifht standard, så ser alt med markert stopp og høytansatte, store ører ut som chi.

Skrevet

Var fin den! Noe for de som vil ha polarhund men ikke ønsker en stor beist som uendelig mengder energi. :(

Chihuahua? Kor? :angry:

Skrevet

men er nok en fin hund for de som vil ha en husky, men kanskje bor en plass hvor den naturlige størrelsen ikke passer inn?

Nei, vet du hva! Hvis man ikke har plass til en husky så skal man ikke ha en husky. Det blir riv ruskende galt å skulle lage hunder etter størrelse på bolig - da får folk finne seg en annen rase ass...

Jeg synes den var stygg...

Skrevet

Huff... den var stygg! Har sett de før, og det er en del oppdrettere av de i usa.. Er alt for mye dvergpreg på de, også er de vist ganske forskjellig i fra gemyttet på sibbe/husky... Nei, fy.. Kan en ikke ha husky, så finnes det nok av av andre raser å velge mellom! Blir vel slik når jeg liker "skikkelig" husky (sibbe og langdistanse al.husky).. hehe:)

Skrevet

Er det bare meg som syns den var stygg? Jeg skjønner ikke poenget med en "husky" som ser ut som en chihuahua? :(

Nei, det er ikke bare deg. Jeg syns den ser litt.. jeg har vanskelig for å finne ordet.. Det ser bare helt feil ut i mine øyne :angry:

Syns den var helt herlig, mye finere enn en vanlig Chihuahua :P

Er jo greit at de avler frem litt tøffe og robuste småhunder også, kjedelig at miniatyr hunder ofte bare skal være fine damers lekedukker og tilbehør.

Enig i at det er kjedelig at småhunder bare skal være leketøy. Nå vet jeg ikke noe som helst om denne rasen, men "robust" er definitivt ikke første ordet som faller inn i hodet mitt når jeg ser det bilet. SKulle jeg hatt en liten robust hund ville jeg nok heller gått for en terriertype.. :P

Skrevet

Altså.. En husky skal ikke ha dvergpreg! Samme om den ligner chi eller lundehund (det syns ikke jeg den gjorde da, lundehunder har heller ikke dvergpreg!), den ligner ihvertfall ikke husky! Mulig jeg er sær på det fordi jeg har hatt langdistanse-AH sjøl, og har lyst på Siberian husky siden, men JEG skjønner ikke poenget med å avle frem en "mini-husky". Har du lyst på miniatyrhund, så kjøp miniatyrhund.. Har du lyst på husky, så kjøp husky.. Ikke noe midt i mellom, det er bare noe som skurrer skikkelig for min del <_<

- Og jeg tviler på at de er mer robuste enn andre miniatyrhunder bare fordi den har "huskylignende" pels.. Og hvis de "standard"-størrelsene veier opp til 18 kg, så skjønner jeg ihvertfall ikke poenget, AH'en min veide 23-24 kg han, og var 63 cm høy.. Da er de største "standardene" like store som tisper, omtrent da.. Why? :rolleyes:

Skrevet

Veldig søt/pen hund. Lignet litt på de tyske spitzrasene. Det er vel dvergpreget som gjør at den "ligner på chihuahua"... Ikke at jeg kan si meg enig i den likheten. Ekte huskyer er penere, men denne her var jo absolutt ikke stygg. Så ut som en liten, nordisk spisshund. :)

  • 3 months later...
Skrevet

De minihuskyene jeg har hatt fornøyelsen av å treffe IRL var vennlige, søte og tilsynelatende velkonstruerte og sunne.

(Og ja - de hadde noe lundehundpreg)

Det er vel ingen miniatyrselskapshunder som er framkommet med annet mål for øyet enn at de skal være trivelige å se på (for dem som velger å ha en slik hund - hva resten mener spiller da vitterlig ingen rolle?!) - og ditto temperament. Noen har likt minibuller og skaffet seg mops - andre har likt minimynder og skaffet seg italienske mynder - nå har noen lyst på minihusky - hva er problemet med det? Er hunderaseproduksjon noe som er forbeholdt historien?

Skrevet
Er hunderaseproduksjon noe som er forbeholdt historien?

Det virker som om de fleste som er interrisert i hunder har negative meninger om "moderne" hunderaser. Er dog enig at hunde"raser" som disse uttalige blandinger av puddel og <tilfeldig rase> blandinger ikke er nye raser da dette ikke er noe som blir gjort skikkelig slikt ekte avling skal gjøre av folk som har peiling på genetikk og slikt.

Syns disse hundene ser søte ut faktisk forresten.

Skrevet

Noen av de var jo fine som bare fy! Selvsagt vil miniatyrer få litt andre proposjoner enn sine større kusiner, og selvsagt vil typen variere en del såpass tidlig.

Denne rasen ser jeg faktisk for meg kan fylle en nisje (i motsetning til alle chihuahua-, bichon- og shih-tzu lignende små raser som popper opp i Øst-Europa og USA). Personlig ville jeg nok syntes det var mer interessant å ha en lundehund, men.

Skrevet

Men personlig bærer den for mye av det jeg vil kalle dvergpreg. Liker ikke de små, selvom de er pene. Hehe. Men nei, huff. Hehe. Holder meg til de mellomstore eller store rasene altså :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...