Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang


Recommended Posts

Skrevet
Det kan komme av:

- Fordi de er litt mer bedagelig annlagt, eller late. De sparer energi på passgang. (Passgang er en skångangart. Mindre muskelgrupper er aktiv i pass enn i trav)

- Fordi de ikke er ferdig utvokst enda. (vokse smerter for tyngre hunder.)

- Kan sitte noe i hofter/skuldre (HD AA) (Det kan være smerter som gjør at hunden din passer.)

- Den er veldig kvadratisk i kroppen :) og starter gjerne med balansen på en side, dermed passgang.

- Ryggsmerter.

anatomi og bevegelse

Dette gjelder da alle hunder:

Hos en stående hund ligger tyngdepunktet like bak brystbenspissen i medialplanet og i horisontalplanet ligger det på grensen mellom midtre og nedre 1/3 av hundens høyde.

Tyngdepunktets leie er ikke konstant hos ett og samme dyr. Det forskyves bakover når dyret løfter hode og hals eller strekker ut halen. Det ligger lengere bak etter et måltid. På den annen side forskyves tyngdepunktet fremover når hunden bøyer nakke og hode, trekker halen inn mellom benene o.s.v.

Som følge av tyngdepunktets normal-leie er legemsvekten ikke jevnt fordelt på 4 ekstremiteter. Hos hunden bærer fremre ekstremiteter ca. 2/3 av legemsvekten. Legger vi et plan gjennom de fire ekstremietespoter, får vi hundens understøttelsesflate. Tyngdepunktet ligger i medianplanet langt fortil. Av figuren ser vi at det er lettere å tvinge en hund ut av likevekt ved å skyve legemet fremover og til siden enn bakover. Dette forhold er av meget stor betydning for dynamikken.

Frambena har kun som oppgave å holde hunden i balanse, nesten. Forenklet... Det er bakbena som skyver hunden fremover. (bakhjulstrekk... ) Da hunden ved de forskjellige gangarter kun strekker den ene bakre benet av gangen, blir tyngdepunktet ikke alene flyttet fremover, men også til siden. Sparker leks. hunden fra med høyre fot, blir tyngepunktet forskjøvet fremover og til venstre, og det motsatte skjer når hunden sparker fra med venstre fot, tyngdepunktet forskyves da fremover og til høyre.

Altså jobber hundens fremre og bakre ben diagonalt. Venstre bakben skyver ifra og vekten flyttes til høyrefremben som vil fungere som "støtteben", i det det venstre benet vil stige fremover...

Slik har da det bakre benet tatt et skritt frem og den andre bakre ekstremitets ledd er begynt å strekke seg og vi får et nytt fraspark hvorved kraften følger den andre diagonal. På denne måte får vi en pendling av tyngdepunktet fra side til side for medianplanet og dette er forbundet med rytmiske sidebevegelser av kropp, hode og hale. Disse rytmiske sidebevegelser av hode, hals og hale bidrar vesentlig til å opprettholde likevekten.

Hundens bevegelser består i en rytmisk forskyvning av tyngdepunktet fremover. Denne forskyvning kan skje med forskjellig kraftforbruk og hurtighet og forskjellig samspill mellom kropp og lemmer. Vi skjelner mellom følgende bevegelsesformer hos hunden:

1. Skrittgang (vanlig)

2. Passgang

3. Trav (diagonaltrav, passtrav)

4.Gallopp (kortgallopp, normalgallopp, frigallopp - karriere -)

5. Hopp.

Trav. Dette er den bevegelsesform som de fleste hunder fortrinnsvis anvender. Tyngdepunktet kastet fremover i bevegelsesretningen og vi får ingen uttalt pendlende sidebevegelse. Dette er årsaken til at en hund i rent diagonalt trav ikke skal ha iøynefallende sidebevegelser av kropp, hals eller hode.

Hundens travform er avhengig av en rekke forskjellige faktorer, først og fremst av hundetypen. En Bulldog og en Schåferhund traver etter de samme dynamiske lover, men med forskjellig eleganse. En rektangulær hund traver etter de samme lover som en kvadratisk'hund, men travet blir dog forskjellig.

"Svevetrav" ser man hos rakvinklede hunder, som Pinscher, Schnauzer og Terrier f.eks.

Det er også noe som kalles, canidenes trav, det er ulvens og villhundens trav. Denne travform er kraftsparende, den er derfor også blitt kalt "utholdenhetstrav".

Det finnes også noe som kalles, jordbundet trav og iltrav. Disse former ser en først og fremst hos den rektangulære hundetype med godt vinklede bakre ben. Det jordbundete trav er karakterisert ved fullkomne diagonale, synkroniserte bevegelser, men svevefasen mangler.

Sitat:

En hund som beveger seg i ren passgang, det være seg i skritt eller trav, etterlater seg kun to spor for hvert skritt, nemlig et høyre og et venstre, akkurat som mennesket. Passgang er ikke alminnelig hos hunder, men av og til ser vi at enhver hund kan slå over i passgang. Dette gjør de sannsynligvis for å hvile enkelte muskelgrupper. Hyppig sei vi passgang hos store hunder i utstillingsringer hvor de må følge etter skjødehunder. Dette må dommeren selvsagt, ikke tillegge noen betydning. En Riesenschnauzer eller Schåferhund, en Setter eller Vorstehhund kan selvfølgelig ikke gå naturlig når den i en best-inshow-ring skal- følge en Chihuahua eller en Shih-Tzu.

I utstilling blir hundene vist i trav, fordi dette er den gangarten det er enklest å se anatomiske feil i. En hund kan se veldig riktig ut når den står, men vil avsløre lettere anatomiske feil i bevegelse. Da helst trav, for dommeren sin skyld. Så kan en dommer kunne trekke deg for passgang, eller ikke??

Skrevet

Tja. Står det ikke i reglene at de skal vises i trav? Kan ikke si jeg kan reglene på rams akkurat.

Jeg ble trukket for passgang. Etter hva jeg så gjorde hun det ikke, men uansett: Ja, de trekker for det.

Og jeg skal være den første til å skrive under på at det er utrolig vanskelig å få dem til å trave ordentlig når de har vennet seg til å passe :) Eller ringen er knøttliten.. Nå har jeg ikke kommet så langt at jeg har måttet løpe bak noen, men det er mange idiotiske rekkefølger å løpe i, ja.. Ødelegger utrolig mye for en stor hund når den må bare daffe rundt og ikke får vist seg.

Skrevet

hehe

en gang jeg stilte gammlefar(faren til Småen) så passet han og dommeren bad meg ta en runde til litt fortere, men hunden passet enda, så jeg måtte ta enda en runde enda litt fortere og da gikk han som han skulle, men vi ble ikke trukket for det og dommeren bare sa at det farten måtte vi holde hver gang vi stiller for ellers så passer han(ja vi fikk hjelp av dommeren vi ;) )

Skrevet

Loke er fæl til å passe pga ryggproblemer ;) Merkelig nok så traver han i ringen... Sist utstilling fikk han trekk pga begynnende halthet og urene haser.Dyrlegen min var sjokkert over at en utstillingsdommer faktisk klarte å se at hunden var halt, hun har visst sett hunder som var veldig halte blitt BIS ved gjentatte anledninger :P Loke har alltid fått skryt av bevegelsene før liksom, og han har vel aldri vært helt bra <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...