Gå til innhold
Hundesonen.no

Sloughi


Moghrebi
 Share

Recommended Posts

Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta.

Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det.

En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på.

Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Peersen

Hei

Jeg tror sloughien er ganske allergivennelig, ettersom første innskriver sier i sitt innlegg. Jeg har aldrig hatt allergier mot hund, så har ikke personlig erfaring med dette.

Mine sloughis røyter i perioder høst / vår. Og tisper gjerne i forbindelse med løpetider. Noe som er vanlig hos de fleste raser.

Dette er jo en rase med alle urhundens særpreg i behold.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
Guest Peersen

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Takk! Jeg orker nemlig ikke lese tråder som har mer enn to innlegg i seg. :innocent:

Jeg begynner å tenke litt på andre mynder, har jo de siste årene drømt om whippet, men er veldig betatt av saluki, og sloughi (siklet alltid på den i hundeboken da jeg var liten. Ikke fordi den var pen, men fordi babyer sikler. Neida. jeg siklet ikke. Bare sånn man sier. Så det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Ja, hun skriver jo at den er snill og liker mennesker. Så spørs om det er så stor forskjell på dem egentlig. Absolutt noe som skal vurderes når neste mynde skal i hus. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...