Gå til innhold
Hundesonen.no

Sloughi


Moghrebi
 Share

Recommended Posts

Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta.

Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det.

En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på.

Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Peersen

Hei

Jeg tror sloughien er ganske allergivennelig, ettersom første innskriver sier i sitt innlegg. Jeg har aldrig hatt allergier mot hund, så har ikke personlig erfaring med dette.

Mine sloughis røyter i perioder høst / vår. Og tisper gjerne i forbindelse med løpetider. Noe som er vanlig hos de fleste raser.

Dette er jo en rase med alle urhundens særpreg i behold.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
Guest Peersen

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Hvordan er jaktinnstinktet?

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Endret av madam mim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Takk! Jeg orker nemlig ikke lese tråder som har mer enn to innlegg i seg. :innocent:

Jeg begynner å tenke litt på andre mynder, har jo de siste årene drømt om whippet, men er veldig betatt av saluki, og sloughi (siklet alltid på den i hundeboken da jeg var liten. Ikke fordi den var pen, men fordi babyer sikler. Neida. jeg siklet ikke. Bare sånn man sier. Så det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Ja, hun skriver jo at den er snill og liker mennesker. Så spørs om det er så stor forskjell på dem egentlig. Absolutt noe som skal vurderes når neste mynde skal i hus. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...