Gå til innhold
Hundesonen.no

Sloughi


Moghrebi
 Share

Recommended Posts

Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta.

Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det.

En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på.

Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Peersen

Hei

Jeg tror sloughien er ganske allergivennelig, ettersom første innskriver sier i sitt innlegg. Jeg har aldrig hatt allergier mot hund, så har ikke personlig erfaring med dette.

Mine sloughis røyter i perioder høst / vår. Og tisper gjerne i forbindelse med løpetider. Noe som er vanlig hos de fleste raser.

Dette er jo en rase med alle urhundens særpreg i behold.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 years later...
Guest Peersen

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Hvordan er jaktinnstinktet?

Hyggelig rase å bo sammen med. Mykere i gemyttet enn mine azawakher, men mer urhund enn saluki ;)

Sloughien er en kraftig bygget jaktmynde, med mye av sine jaktinstinkter i behold.

Løs er den vanligvis ikke noe problem å kalle tilbake. Lettere enn min saluki som har større radius løs.

Kan være litt destruktiv hjemme om den kjeder seg, men kan bo i bur noen timer uten problem. Mine har

mulighet for å gå ut i " walled garden " hele tiden , og da er det ingen problem.

Sloughien er snill :). Det er den beste beskrivelsen av rasen tror jeg, og liker mennesker.

Den er hyggelig,og en virkelig familiehund .

Du får også en vakthund på kjøpet ;)

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Endret av madam mim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen Madam Mim som måtte blande seg :D

Takk! Jeg orker nemlig ikke lese tråder som har mer enn to innlegg i seg. :innocent:

Jeg begynner å tenke litt på andre mynder, har jo de siste årene drømt om whippet, men er veldig betatt av saluki, og sloughi (siklet alltid på den i hundeboken da jeg var liten. Ikke fordi den var pen, men fordi babyer sikler. Neida. jeg siklet ikke. Bare sånn man sier. Så det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hvordan er den med mennesker i forhold til saluki? Min er jo litt feilvare som stort sett elsker folk, men er også eneste dugelige vaktbikkja jeg har.

Er eeegentlig korthåret lukis som står på ønskelista som neste mynde, men disse eeeer jo så vakre!

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen selv, men hvis peersen har rett, at det er litt mer "urhund", så tenker hun kanskje på forhold til mennesker bl.a.? Men jeg kan egentlig ikke tenke meg at det er store forskjeller på saluki og sloughi atferdsmessig.

Ja, hun skriver jo at den er snill og liker mennesker. Så spørs om det er så stor forskjell på dem egentlig. Absolutt noe som skal vurderes når neste mynde skal i hus. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag.  ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen.  Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med.  Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening. 
    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...