Gå til innhold
Hundesonen.no

Knekt hjørnetann....


Recommended Posts

Skrevet

Mira klarte å knekke hjørnetannen sin idag mens hun var ute å sprang. Var på en ny plass med høyt gress og plutselig forsvant bakken under henne og hun datt og slo snuten på en murkant. Vi hørte at tanna knakk på lang avstand! :D Hun fikk også ett par sår på tunga og hun silblødde fra munnen!! Det stoppet heldigvis etter en liten stund, men mens det sto på var det helt forferdelig! Ringte dyrlegevakta og fikk beskjed om å bestille tid i morgen for rotfylling.

Noen som vet hvordan det gjøres på hunder? Blir tannen bare rundet av? Kan hun spise som vanlig etterpå? Dekker forsikringen dette? Får sikker god informasjon i morgen, men må sende samboeren da jeg må på jobb selv, og han er litt dårlig til å gjengi informasjon....! :rolleyes:

Skrevet

Stakkar :D Tror forsikringen dekker dette hvis vetrinæren ser det nødvendig å fylle igjen/trekke tannen, hvilket må til dersom hundens tann er brukket sånn at ikke emaljen dekker og beskytter hele tannen.

Skrevet

Oj, knekt tann er ikke noe å spøke med. Kort og forenklet forklart; nervene inne i tanna råtner når tanna knekker, det vil dannes betennelse i tannrota etter en tid som fører til at du må trekke hele tanna. Kom dere til dyrlegen så tidlig som mulig! Håper alt går bra :D

Skrevet

Ei veninne av meg sin schæfer fikk knekt en hjørnetann pga biting over en stein. DA fikk hun beskjed hos alle dyrlegene her i byen at de ikke hadd utstyr til å reparere dette, og at det var farlig å trekke en hjørnetann fordi kjevebeinet var så svakt at det kunne skade mer. Hun fikk beskjed at hunden burde avlives. Det endte opp med at hun satt seg på toget med hunden og reiste helt til trondheim i 8-9 timer til vetrinærhøgskolen(?) og de reparerte tannen der. At det er mulig. Hun kunne faktisk ha vært uten hund nå hvis hun hadde hørt på veterinærene. Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? :unsure: At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Lykke til med din hund! Hold oss oppdatert hvordan det går!

Skrevet

Ei veninne av meg sin schæfer fikk knekt en hjørnetann pga biting over en stein. DA fikk hun beskjed hos alle dyrlegene her i byen at de ikke hadd utstyr til å reparere dette, og at det var farlig å trekke en hjørnetann fordi kjevebeinet var så svakt at det kunne skade mer. Hun fikk beskjed at hunden burde avlives. Det endte opp med at hun satt seg på toget med hunden og reiste helt til trondheim i 8-9 timer til vetrinærhøgskolen(?) og de reparerte tannen der. At det er mulig. Hun kunne faktisk ha vært uten hund nå hvis hun hadde hørt på veterinærene. Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? :unsure: At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Lykke til med din hund! Hold oss oppdatert hvordan det går!

Dyrelegen jeg går til her bærum er blant annet tannlege spesialist på hunder. Og jeg har fått trekt hjørne tannen (dog melketenner men de hadde ikke løsnet i det hele tatt) og det gikk helt fint. han fortalte også at han trekker mange hjørnetenner pga. ulykker og slikt og at det alltid går bra. Det med venninnen din er jo helt horibelt. at det går an å si noe sånt som å avlive hunden pga. en knekkt hjørnetann??? det er helt uakseptabel ting å si fra en utdannet dyrlege. :)

Skrevet

Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Jeg har fått rotfylt en brukket hjørnetann på den ene hunden min for litt siden. Dyrlegen (som er en av de fremste i landet på tenner hos hund) sa at han ofte anbefalte å trekke ødelagte tenner bortsett fra hjørnetennene i underkjeven. Dette var fordi disse tennene holder tunga på plass og hvis de blir borte risikerer man at tunga blir hengede ut på den ene siden.

Å avlive en hund bare pga av en ødelagt tann høres da veldig drastisk ut :unsure:

Skrevet

Var til dyrlegen idag og det ble ikke gjort noen ting, foreløpig. Vi må se det ann om det går betennelse i tannen, i så fall må den trekkes. Dette er da en av hjørnetennene oppe. De anbefalte oss å ikke rotfylla, da det mest sannsynlig ikke kom til å holde særlig lenge (Mira er av den typer som skal prøve"smake" på ALT, og knaser gjerne en pinne eller to på hver tur :rolleyes: ) Vi fikk smertestillende tabletter da, som hun skal ha i 5 dager.

Så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det går bra! Men kjenner jeg hunden min rett, så gjør det ikke det! :) Det som kan gå galt, vil gå galt når det gjelder henne! :rolleyes: Men ifølge dyrlegen så var det forsåvidt fint at det var hjørnetannen som knakk, da det skal mer til for at det går betennelse i denne.

Skrevet

Jeg har fått rotfylt en brukket hjørnetann på den ene hunden min for litt siden. Dyrlegen (som er en av de fremste i landet på tenner hos hund) sa at han ofte anbefalte å trekke ødelagte tenner bortsett fra hjørnetennene i underkjeven. Dette var fordi disse tennene holder tunga på plass og hvis de blir borte risikerer man at tunga blir hengede ut på den ene siden.

Å avlive en hund bare pga av en ødelagt tann høres da veldig drastisk ut :unsure:

Ja dette skjedde for noen år siden. hunden hadde knekt huggtannen oppe og nerven hang ut. Dyrlegen da at schæferen hadde så smal kjeve at å trekke den kunne skade kjevebeinet siden røttene sitter så hardt fast. å rotfylle og alge ny tann, hadde ingen utstyr til. Så det beste for hunden var å avlive den. Hun hørte også med en vanlig tannlege, men han fikk ikke lov å ta dyr inn på klinikken. hun ringte til vet.høyskolen i oslo og han som var tannlege der for dyr, var på ferie så hun fikk tips om at i Trondheim var det noen som kunne slikt. Hun tok toget ned dit med hunden og fikk det fikset. Det tok 4 dager med smerte før det ble ordnet og hunden hadde veldig vondt. :) Det er synd det ble slikt. Her i byen har ikke dyrlegene tannlegeutstyr ettersom hva jeg har skjønt. Men jeg håper virkelig det har skjedd en utvikling her. For ser jo at mange plasser rundt om i Norge har de egne tannleger for hunder og godt utstyr.

Skrevet

Nå er det en dyr og her i Norge foreløpig eksperimentell behandling, men det finnes altså en mulighet - og det er å rotfylle og så "bygge" opp en tann rundt av metall eller gull eller noe sånt. Har sett en hund med dette, men det var gjort nærmest som forsøk - og holder nå på andre året eller noe slikt.

Men har sett bilder i avisen av politihunder som har knekt tann og fått bygd opp en i stål, om det er implantat eller hva det er, vet jeg ikke.

Men en brukket tann må du holde øye med, det kan gå virkelig alvorlige betennelser i dem. Slites de ned over tid, lager tannen sitt eget belegg som holder stangen, men ikke når de knekkes brått.

Kan du ikke ringe for eksempel til en veterinær tannspesialist og høre?

Fordi veterinærer flest ikke har den store kunnskapen om dette, så blir det nok ofte råd som "vent og se hvordan det går". Nå utdanner flere seg med kurs, og Veterinærhøyskolen i Oslo samarbeidet ialfall for noen år siden med en mennesketannlege som rotfylte og ordnet med en veterinær som medhjelper.

Man ville neppe sagt "vente og se" til folk.... men med hund så har man ofte ikke det store alternativet, slik ting er idag!

Lykke til, håper du finner noe ut.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...