Gå til innhold
Hundesonen.no

Knekt hjørnetann....


Recommended Posts

Mira klarte å knekke hjørnetannen sin idag mens hun var ute å sprang. Var på en ny plass med høyt gress og plutselig forsvant bakken under henne og hun datt og slo snuten på en murkant. Vi hørte at tanna knakk på lang avstand! :D Hun fikk også ett par sår på tunga og hun silblødde fra munnen!! Det stoppet heldigvis etter en liten stund, men mens det sto på var det helt forferdelig! Ringte dyrlegevakta og fikk beskjed om å bestille tid i morgen for rotfylling.

Noen som vet hvordan det gjøres på hunder? Blir tannen bare rundet av? Kan hun spise som vanlig etterpå? Dekker forsikringen dette? Får sikker god informasjon i morgen, men må sende samboeren da jeg må på jobb selv, og han er litt dårlig til å gjengi informasjon....! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar :D Tror forsikringen dekker dette hvis vetrinæren ser det nødvendig å fylle igjen/trekke tannen, hvilket må til dersom hundens tann er brukket sånn at ikke emaljen dekker og beskytter hele tannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, knekt tann er ikke noe å spøke med. Kort og forenklet forklart; nervene inne i tanna råtner når tanna knekker, det vil dannes betennelse i tannrota etter en tid som fører til at du må trekke hele tanna. Kom dere til dyrlegen så tidlig som mulig! Håper alt går bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei veninne av meg sin schæfer fikk knekt en hjørnetann pga biting over en stein. DA fikk hun beskjed hos alle dyrlegene her i byen at de ikke hadd utstyr til å reparere dette, og at det var farlig å trekke en hjørnetann fordi kjevebeinet var så svakt at det kunne skade mer. Hun fikk beskjed at hunden burde avlives. Det endte opp med at hun satt seg på toget med hunden og reiste helt til trondheim i 8-9 timer til vetrinærhøgskolen(?) og de reparerte tannen der. At det er mulig. Hun kunne faktisk ha vært uten hund nå hvis hun hadde hørt på veterinærene. Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? :unsure: At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Lykke til med din hund! Hold oss oppdatert hvordan det går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei veninne av meg sin schæfer fikk knekt en hjørnetann pga biting over en stein. DA fikk hun beskjed hos alle dyrlegene her i byen at de ikke hadd utstyr til å reparere dette, og at det var farlig å trekke en hjørnetann fordi kjevebeinet var så svakt at det kunne skade mer. Hun fikk beskjed at hunden burde avlives. Det endte opp med at hun satt seg på toget med hunden og reiste helt til trondheim i 8-9 timer til vetrinærhøgskolen(?) og de reparerte tannen der. At det er mulig. Hun kunne faktisk ha vært uten hund nå hvis hun hadde hørt på veterinærene. Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? :unsure: At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Lykke til med din hund! Hold oss oppdatert hvordan det går!

Dyrelegen jeg går til her bærum er blant annet tannlege spesialist på hunder. Og jeg har fått trekt hjørne tannen (dog melketenner men de hadde ikke løsnet i det hele tatt) og det gikk helt fint. han fortalte også at han trekker mange hjørnetenner pga. ulykker og slikt og at det alltid går bra. Det med venninnen din er jo helt horibelt. at det går an å si noe sånt som å avlive hunden pga. en knekkt hjørnetann??? det er helt uakseptabel ting å si fra en utdannet dyrlege. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dyrlegene her nord er inkompetente, men er det så vanskelig dette med trekking av hjørnetenner? At de må fylle igjen og rekonstruere tannen? Jeg er jo egentlig veldig redd for at det skal skje noe slik med hunden min, for jeg vet jo da ikke hva jeg skal gjøre hvis dyrelgene her ikke kan gjøre noe! :)

Jeg har fått rotfylt en brukket hjørnetann på den ene hunden min for litt siden. Dyrlegen (som er en av de fremste i landet på tenner hos hund) sa at han ofte anbefalte å trekke ødelagte tenner bortsett fra hjørnetennene i underkjeven. Dette var fordi disse tennene holder tunga på plass og hvis de blir borte risikerer man at tunga blir hengede ut på den ene siden.

Å avlive en hund bare pga av en ødelagt tann høres da veldig drastisk ut :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var til dyrlegen idag og det ble ikke gjort noen ting, foreløpig. Vi må se det ann om det går betennelse i tannen, i så fall må den trekkes. Dette er da en av hjørnetennene oppe. De anbefalte oss å ikke rotfylla, da det mest sannsynlig ikke kom til å holde særlig lenge (Mira er av den typer som skal prøve"smake" på ALT, og knaser gjerne en pinne eller to på hver tur :rolleyes: ) Vi fikk smertestillende tabletter da, som hun skal ha i 5 dager.

Så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det går bra! Men kjenner jeg hunden min rett, så gjør det ikke det! :) Det som kan gå galt, vil gå galt når det gjelder henne! :rolleyes: Men ifølge dyrlegen så var det forsåvidt fint at det var hjørnetannen som knakk, da det skal mer til for at det går betennelse i denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått rotfylt en brukket hjørnetann på den ene hunden min for litt siden. Dyrlegen (som er en av de fremste i landet på tenner hos hund) sa at han ofte anbefalte å trekke ødelagte tenner bortsett fra hjørnetennene i underkjeven. Dette var fordi disse tennene holder tunga på plass og hvis de blir borte risikerer man at tunga blir hengede ut på den ene siden.

Å avlive en hund bare pga av en ødelagt tann høres da veldig drastisk ut :unsure:

Ja dette skjedde for noen år siden. hunden hadde knekt huggtannen oppe og nerven hang ut. Dyrlegen da at schæferen hadde så smal kjeve at å trekke den kunne skade kjevebeinet siden røttene sitter så hardt fast. å rotfylle og alge ny tann, hadde ingen utstyr til. Så det beste for hunden var å avlive den. Hun hørte også med en vanlig tannlege, men han fikk ikke lov å ta dyr inn på klinikken. hun ringte til vet.høyskolen i oslo og han som var tannlege der for dyr, var på ferie så hun fikk tips om at i Trondheim var det noen som kunne slikt. Hun tok toget ned dit med hunden og fikk det fikset. Det tok 4 dager med smerte før det ble ordnet og hunden hadde veldig vondt. :) Det er synd det ble slikt. Her i byen har ikke dyrlegene tannlegeutstyr ettersom hva jeg har skjønt. Men jeg håper virkelig det har skjedd en utvikling her. For ser jo at mange plasser rundt om i Norge har de egne tannleger for hunder og godt utstyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en dyr og her i Norge foreløpig eksperimentell behandling, men det finnes altså en mulighet - og det er å rotfylle og så "bygge" opp en tann rundt av metall eller gull eller noe sånt. Har sett en hund med dette, men det var gjort nærmest som forsøk - og holder nå på andre året eller noe slikt.

Men har sett bilder i avisen av politihunder som har knekt tann og fått bygd opp en i stål, om det er implantat eller hva det er, vet jeg ikke.

Men en brukket tann må du holde øye med, det kan gå virkelig alvorlige betennelser i dem. Slites de ned over tid, lager tannen sitt eget belegg som holder stangen, men ikke når de knekkes brått.

Kan du ikke ringe for eksempel til en veterinær tannspesialist og høre?

Fordi veterinærer flest ikke har den store kunnskapen om dette, så blir det nok ofte råd som "vent og se hvordan det går". Nå utdanner flere seg med kurs, og Veterinærhøyskolen i Oslo samarbeidet ialfall for noen år siden med en mennesketannlege som rotfylte og ordnet med en veterinær som medhjelper.

Man ville neppe sagt "vente og se" til folk.... men med hund så har man ofte ikke det store alternativet, slik ting er idag!

Lykke til, håper du finner noe ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...