Gå til innhold
Hundesonen.no

Når "lillebror" er en hannhund som fort blir den største


Symra&Pippin

Recommended Posts

Planene om å skaffe hund nr to begynner å ta form, og det er relativt store muligheter for at det blir en briard. Pippin får altså en lillebror som veldig fort blir større enn han. I går kveld satt jeg og leste på nettet om noen som fikk en ny hund som tok over "lederrollen", det endte med at de måtte omplassere den hunden de hadde først. Fikk nesten ikke sove etterpå, syntes så synd på den hunden som ble fortrengt.... :D

Hvor gode er sjansene for at mellomstore Pippin og store lillebror briard blir kompiser? Hva kan man gjøre for å hindre rivalisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer alder enn størrelse det kommer an på. I hvert fall når det ikke er større størrelseforskjell enn det her er snakk om. Jeg ville hatt minst 3 års aldersforskjell mellom to hannhunder i samme flokk, er sikker på at det forenkler en del, og at sjansen da er stor for at dette går fint. Selvfølgelig er det mange som sier at tettere alder går fint også, men med 3 år eller mer, er det i hvert fall lagt til rette for det...

Nå kjenner jeg lite til begge rasene, både den du har, og den du drømmer om, og det kan jo også ha sitt å si, men det regner jeg med at du har satt deg inn i. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel fint med mine ôgså. Maiko er 8 år , og Theo er 1 år. Men Theo er stooor,tung,voldsom og veldig valpete. Og det kan bli litt for mye for han gamlefar. Så passer jeg på at jeg bruker like mye tid på begge både med turer og omsorg++ Men det er litt vanskelig i og med at de har to vidt forskjellige personligheter. Maiko er sky å trekker seg helst vekk ,og vil ligge for seg selv, mens Theo er veldig kontaktsøkende å brelete... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del tror ikke at alder og størrelse er det som avgjør om det blir fredelig eller ikke i størst grad, men hundenes gemytt, altså deres innstilling til andre hunder. Har du to hunder som ikke har noe behov for å krangle, så blir det heller ingen krangling. Har du en voksen hannhund som gjerne vil beholde sin sjefsrolle (forutsatt at han har en), får du fort et problem om valpen vokser til og viser seg å være likedan. It takes two to tango. :D

Så spørsmålet blir vel: Hvordan er hannhunden din mot andre hannhunder?

Klart, får du en liten bråkmaker som etterhvert blir en stor bråkmaker hjelper det vel lite om den eldste er snill som dagen er lang, men da får man en bøtte med andre problemer i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært minst like opptatt av hvordan det blir å ha to hannhunder i forhold til andre hunder, som det at de ikke skal kjegle seg imellom :)

Du bør finne både riktig rase, riktig individ, og så riktig aldersforskjell - altså være sikker på at du vet hva første hund er, før neste kommer.

Har du en selvsikker hund, så bør ikke nye hunden være for usikker; da kan første hunden føle seg forpliktet til å "hjelpe", og så er du igang... Er førstehunden usikker selv, kan en mer selvsikker nr 2 hjelpe - og en yngre hund vil ikke være like klar for å assistere.... sånne ting, som er litt vanskelig å forklare her! Har de lignende "skrekker", så bør du være obs - men hvis det er snakk om en briard, så har den kanskje litt andre greier - hvis du har uflaks - enn en terrier uansett?

Og likevel kan du ikke være sikker... jeg vet nok av førstehunder som har endret mye på sin oppførsel og karakter, når de har fått en ny hund i hus, fordi man endrer ting vesentlig - til en "flokk", der en ansvarsbevisst førstehund kan virkelig plukke opp ansvaret totalt.

Størrelse på hund spiller mindre rolle, annet enn at en stor valp krever at DU går inn mer og styrer - så ikke lille valpen lærer at han kan herje med den lille, voksne hunden. Der er hunder ulike, men du kan også styre dette en god del selv: Gjøre det klart for valpen at man respekterer småhunder for det de står for, at det ikke er lov å erte, etc.

Det blir også veldig viktig at DU blir det som ting sentrerer rundt i livene deres. Jeg går ALDRI tur med hundene mine en og en, men jeg trener dem en og en ute på tur - og nå kappes de om MEG. Jada, de er gjeterhunder, men jeg tror litt på det der! En annen ting som er viktig er SEPARAT lydighet, eller... hva er det jeg prøver å si; at du NÅR INN til begge to, selv om de jazzer hverandre opp på samme ting.

Dette var noen strøtanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke erfaring med 2 hunder, men ville ikke tro at størrelsen hadde så veldig mye å gjøre.. jeg ser jo folk med en rotwiler og en pomeraninan... det er jo en stor forskjell.. vis du skal ha valp så trur jeg at de vil venne seg til hverandre med veksten hvis du forstår..

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt stor aldersforskjell på mine hunder. Skaffer meg ny i god tid før den jeg har pensjoneres / vedlikeholdtrenes. Hos meg har det naturlig alltid vært den eldste som har vært leder uavhengig av størrelse.

Du kan selv være til hjelp ved å være bevisst i din rolle. Jeg for-fordeler alltid den eldste! Den første som får kos og klapp om morgenen er den eldste, den første som får matskåla satt ned, den første som får ei økt på treningsbanen, førstemann ut av døra / inn i bilen ut av bilen, førstemann som gjester bes hilse på osv osv. Tror også det er lettere for valpen å finne sin plass nederst på rangstigen på den måten. Når 2 av mine eldstehunder ble gamle, overlot de helt tydelig lederrollen til yngstemann. Helt uten krangel og oppgjør. Men selv fortsatte jeg å for-fordele eldstemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...