Gå til innhold
Hundesonen.no

Når "lillebror" er en hannhund som fort blir den største


Symra&Pippin

Recommended Posts

Planene om å skaffe hund nr to begynner å ta form, og det er relativt store muligheter for at det blir en briard. Pippin får altså en lillebror som veldig fort blir større enn han. I går kveld satt jeg og leste på nettet om noen som fikk en ny hund som tok over "lederrollen", det endte med at de måtte omplassere den hunden de hadde først. Fikk nesten ikke sove etterpå, syntes så synd på den hunden som ble fortrengt.... :D

Hvor gode er sjansene for at mellomstore Pippin og store lillebror briard blir kompiser? Hva kan man gjøre for å hindre rivalisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mer alder enn størrelse det kommer an på. I hvert fall når det ikke er større størrelseforskjell enn det her er snakk om. Jeg ville hatt minst 3 års aldersforskjell mellom to hannhunder i samme flokk, er sikker på at det forenkler en del, og at sjansen da er stor for at dette går fint. Selvfølgelig er det mange som sier at tettere alder går fint også, men med 3 år eller mer, er det i hvert fall lagt til rette for det...

Nå kjenner jeg lite til begge rasene, både den du har, og den du drømmer om, og det kan jo også ha sitt å si, men det regner jeg med at du har satt deg inn i. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel fint med mine ôgså. Maiko er 8 år , og Theo er 1 år. Men Theo er stooor,tung,voldsom og veldig valpete. Og det kan bli litt for mye for han gamlefar. Så passer jeg på at jeg bruker like mye tid på begge både med turer og omsorg++ Men det er litt vanskelig i og med at de har to vidt forskjellige personligheter. Maiko er sky å trekker seg helst vekk ,og vil ligge for seg selv, mens Theo er veldig kontaktsøkende å brelete... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del tror ikke at alder og størrelse er det som avgjør om det blir fredelig eller ikke i størst grad, men hundenes gemytt, altså deres innstilling til andre hunder. Har du to hunder som ikke har noe behov for å krangle, så blir det heller ingen krangling. Har du en voksen hannhund som gjerne vil beholde sin sjefsrolle (forutsatt at han har en), får du fort et problem om valpen vokser til og viser seg å være likedan. It takes two to tango. :D

Så spørsmålet blir vel: Hvordan er hannhunden din mot andre hannhunder?

Klart, får du en liten bråkmaker som etterhvert blir en stor bråkmaker hjelper det vel lite om den eldste er snill som dagen er lang, men da får man en bøtte med andre problemer i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært minst like opptatt av hvordan det blir å ha to hannhunder i forhold til andre hunder, som det at de ikke skal kjegle seg imellom :)

Du bør finne både riktig rase, riktig individ, og så riktig aldersforskjell - altså være sikker på at du vet hva første hund er, før neste kommer.

Har du en selvsikker hund, så bør ikke nye hunden være for usikker; da kan første hunden føle seg forpliktet til å "hjelpe", og så er du igang... Er førstehunden usikker selv, kan en mer selvsikker nr 2 hjelpe - og en yngre hund vil ikke være like klar for å assistere.... sånne ting, som er litt vanskelig å forklare her! Har de lignende "skrekker", så bør du være obs - men hvis det er snakk om en briard, så har den kanskje litt andre greier - hvis du har uflaks - enn en terrier uansett?

Og likevel kan du ikke være sikker... jeg vet nok av førstehunder som har endret mye på sin oppførsel og karakter, når de har fått en ny hund i hus, fordi man endrer ting vesentlig - til en "flokk", der en ansvarsbevisst førstehund kan virkelig plukke opp ansvaret totalt.

Størrelse på hund spiller mindre rolle, annet enn at en stor valp krever at DU går inn mer og styrer - så ikke lille valpen lærer at han kan herje med den lille, voksne hunden. Der er hunder ulike, men du kan også styre dette en god del selv: Gjøre det klart for valpen at man respekterer småhunder for det de står for, at det ikke er lov å erte, etc.

Det blir også veldig viktig at DU blir det som ting sentrerer rundt i livene deres. Jeg går ALDRI tur med hundene mine en og en, men jeg trener dem en og en ute på tur - og nå kappes de om MEG. Jada, de er gjeterhunder, men jeg tror litt på det der! En annen ting som er viktig er SEPARAT lydighet, eller... hva er det jeg prøver å si; at du NÅR INN til begge to, selv om de jazzer hverandre opp på samme ting.

Dette var noen strøtanker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke erfaring med 2 hunder, men ville ikke tro at størrelsen hadde så veldig mye å gjøre.. jeg ser jo folk med en rotwiler og en pomeraninan... det er jo en stor forskjell.. vis du skal ha valp så trur jeg at de vil venne seg til hverandre med veksten hvis du forstår..

lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt stor aldersforskjell på mine hunder. Skaffer meg ny i god tid før den jeg har pensjoneres / vedlikeholdtrenes. Hos meg har det naturlig alltid vært den eldste som har vært leder uavhengig av størrelse.

Du kan selv være til hjelp ved å være bevisst i din rolle. Jeg for-fordeler alltid den eldste! Den første som får kos og klapp om morgenen er den eldste, den første som får matskåla satt ned, den første som får ei økt på treningsbanen, førstemann ut av døra / inn i bilen ut av bilen, førstemann som gjester bes hilse på osv osv. Tror også det er lettere for valpen å finne sin plass nederst på rangstigen på den måten. Når 2 av mine eldstehunder ble gamle, overlot de helt tydelig lederrollen til yngstemann. Helt uten krangel og oppgjør. Men selv fortsatte jeg å for-fordele eldstemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...