Når "lillebror" er en hannhund som fort blir den største

[Symra&Pippin]

Planene om å skaffe hund nr to begynner å ta form, og det er relativt store muligheter for at det blir en briard. Pippin får altså en lillebror som veldig fort blir større enn han. I går kveld satt jeg og leste på nettet om noen som fikk en ny hund som tok over "lederrollen", det endte med at de måtte omplassere den hunden de hadde først. Fikk nesten ikke sove etterpå, syntes så synd på den hunden som ble fortrengt....

Hvor gode er sjansene for at mellomstore Pippin og store lillebror briard blir kompiser? Hva kan man gjøre for å hindre rivalisering?

[molly]

Det er vel mer alder enn størrelse det kommer an på. I hvert fall når det ikke er større størrelseforskjell enn det her er snakk om. Jeg ville hatt minst 3 års aldersforskjell mellom to hannhunder i samme flokk, er sikker på at det forenkler en del, og at sjansen da er stor for at dette går fint. Selvfølgelig er det mange som sier at tettere alder går fint også, men med 3 år eller mer, er det i hvert fall lagt til rette for det...

Nå kjenner jeg lite til begge rasene, både den du har, og den du drømmer om, og det kan jo også ha sitt å si, men det regner jeg med at du har satt deg inn i.

[Marianne]

Jeg har ikke hatt noe problemer med det! Tequila er jo 6 og Lita er 2, men kom til oss i februar da.. De krangler litt innimellom, men ikke noe alvorlig! Mest sutring egentlig!

[Montheo]

Det går vel fint med mine ôgså. Maiko er 8 år , og Theo er 1 år. Men Theo er stooor,tung,voldsom og veldig valpete. Og det kan bli litt for mye for han gamlefar. Så passer jeg på at jeg bruker like mye tid på begge både med turer og omsorg++ Men det er litt vanskelig i og med at de har to vidt forskjellige personligheter. Maiko er sky å trekker seg helst vekk ,og vil ligge for seg selv, mens Theo er veldig kontaktsøkende å brelete...

[Argyr]

Jeg for min del tror ikke at alder og størrelse er det som avgjør om det blir fredelig eller ikke i størst grad, men hundenes gemytt, altså deres innstilling til andre hunder. Har du to hunder som ikke har noe behov for å krangle, så blir det heller ingen krangling. Har du en voksen hannhund som gjerne vil beholde sin sjefsrolle (forutsatt at han har en), får du fort et problem om valpen vokser til og viser seg å være likedan. It takes two to tango.

Så spørsmålet blir vel: Hvordan er hannhunden din mot andre hannhunder?

Klart, får du en liten bråkmaker som etterhvert blir en stor bråkmaker hjelper det vel lite om den eldste er snill som dagen er lang, men da får man en bøtte med andre problemer i tillegg.

[akela]

Jeg hadde vært minst like opptatt av hvordan det blir å ha to hannhunder i forhold til andre hunder, som det at de ikke skal kjegle seg imellom

Du bør finne både riktig rase, riktig individ, og så riktig aldersforskjell - altså være sikker på at du vet hva første hund er, før neste kommer.

Har du en selvsikker hund, så bør ikke nye hunden være for usikker; da kan første hunden føle seg forpliktet til å "hjelpe", og så er du igang... Er førstehunden usikker selv, kan en mer selvsikker nr 2 hjelpe - og en yngre hund vil ikke være like klar for å assistere.... sånne ting, som er litt vanskelig å forklare her! Har de lignende "skrekker", så bør du være obs - men hvis det er snakk om en briard, så har den kanskje litt andre greier - hvis du har uflaks - enn en terrier uansett?

Og likevel kan du ikke være sikker... jeg vet nok av førstehunder som har endret mye på sin oppførsel og karakter, når de har fått en ny hund i hus, fordi man endrer ting vesentlig - til en "flokk", der en ansvarsbevisst førstehund kan virkelig plukke opp ansvaret totalt.

Størrelse på hund spiller mindre rolle, annet enn at en stor valp krever at DU går inn mer og styrer - så ikke lille valpen lærer at han kan herje med den lille, voksne hunden. Der er hunder ulike, men du kan også styre dette en god del selv: Gjøre det klart for valpen at man respekterer småhunder for det de står for, at det ikke er lov å erte, etc.

Det blir også veldig viktig at DU blir det som ting sentrerer rundt i livene deres. Jeg går ALDRI tur med hundene mine en og en, men jeg trener dem en og en ute på tur - og nå kappes de om MEG. Jada, de er gjeterhunder, men jeg tror litt på det der! En annen ting som er viktig er SEPARAT lydighet, eller... hva er det jeg prøver å si; at du NÅR INN til begge to, selv om de jazzer hverandre opp på samme ting.

Dette var noen strøtanker...

[janne&kenny]

jeg har ikke erfaring med 2 hunder, men ville ikke tro at størrelsen hadde så veldig mye å gjøre.. jeg ser jo folk med en rotwiler og en pomeraninan... det er jo en stor forskjell.. vis du skal ha valp så trur jeg at de vil venne seg til hverandre med veksten hvis du forstår..

lykke til!

[nullet]

Jeg har alltid hatt stor aldersforskjell på mine hunder. Skaffer meg ny i god tid før den jeg har pensjoneres / vedlikeholdtrenes. Hos meg har det naturlig alltid vært den eldste som har vært leder uavhengig av størrelse.

Du kan selv være til hjelp ved å være bevisst i din rolle. Jeg for-fordeler alltid den eldste! Den første som får kos og klapp om morgenen er den eldste, den første som får matskåla satt ned, den første som får ei økt på treningsbanen, førstemann ut av døra / inn i bilen ut av bilen, førstemann som gjester bes hilse på osv osv. Tror også det er lettere for valpen å finne sin plass nederst på rangstigen på den måten. Når 2 av mine eldstehunder ble gamle, overlot de helt tydelig lederrollen til yngstemann. Helt uten krangel og oppgjør. Men selv fortsatte jeg å for-fordele eldstemann.