Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din sterk Psykisk?


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Bare lurte litt:

Er hunden deres sterk psykisk?

Altså tåler den tilsnakk eller kryper den bare noen hever stemmen littegrann? Syns det er veldig interesant hvor forskjellig hunder kan være psykisk. Har sett alt fra hunder som kaster seg i bakken bare noen sier "nei" mens andre står og skriker til hunden sin og den blunker ikke engang.

Min hund er sterk vil jeg si. Hvis jeg kjefter på henne så går det ikke innpå henne. Hun blir litt sånn "unnskyld da" i to min men så er det glemt.

Og noen ganger så virker det ikke som om noe trenger inn i hodet på henne når en skal prøve og snakke til henne :? :oops: :roll:

Hvordan er deres hund?

Guest Vicky
Skrevet

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :)

Skrevet

Er kjempelenge siden jeg korrigerte henne, men både utifra det jeg husker fra da av, og på hvordan hun er nå i hverdagen så vil jeg så absolutt si at hun har god psyke. Hun tåler utrolig mye litt røff leiking fra oss, og jeg merker det veldig godt når jeg sammenligner henne med andre hunder. Venninna mi sin cocker blir kjempesur om noen holder/koser henne både bak på kroppen og på halsen. Tinka tolererer alt, hun er veldig sterk psykisk, og veldig tilpasningsdyktig, modig og nysjgerrig.

Skrevet

Diego har veldig sterk psyke. Som en Chow generelt har.

Men han hører på nei.. (heldigvis.. :) )

En gang jeg kjeftet på han, så ble han skikkelig fornærma.

Han var sur resten av dagen.. :P

Balto var mer svak pyskisk. Kjeftet jeg på han så kunne han komme å legge seg opp i fanget på meg. Men han tålte å bli sagt Nei til forde.

Så han var midt på treet.. :P

Skrevet

Tassen har veldig god psyke.. Ingenting som kan knekke den fyren :roll: Da han var valp tok vi han i nakkeskinnet hardt når han gjorde noe som i våre øyne var galt (noe jeg forøvrig angrer så sinnsykt på nå), og han har alltid vært like tøff og frempå.

Cello er mer forsiktig da.. Veldig forsiktig. Sier du "Nei!", legger han seg flat på ryggen eller smisker skikkelig. Var derfor jeg var så spent på om han turte å ta noen agility-hinder i det hele tatt. Men han klarte alle :wink:

Skrevet

Min hund legger seg aldri på ryggen. har aldri sett at hun har gjort det. Når jeg straffer henne tar ho halen mellom beina og løper på plassen sin og legger seg, ellers reagerer ho dårlig på tilsnakk/kjeft. Noen ganger reagerer ho på truende kroppsspråk.

En gang ble ho redd da ho fikk kjeft. Det var når ho var 4-5 måneder og ho hadde vært OPPÅ stuebordet og tatt middagstallerkenen på gulvet og stod og spiste maten på gulvet. Da hoppet først jeg opp hundenog skrek (ble så forbannet) og så kom samboern ut fra rommet sitt og så hva som hadde skjedd og hoppet også på hunden. Og begge vi to ropte og kjeftet, og hunden ble så redd.. Stakkars hund. Ville ikke komme opp i stua igjen på flere timer. Så vi måtte lokke hunden opp igjen. Men ho har aldri gjort noe slikt igjen, og har ikke tatt seg nær av det i ettertid. tror nok at hvis det hadde vært en annen hund hadde den vel fått angst for resten av livet.. :-o

Har jo ikke gjort noe sånnt siden da. Men har blitt sint når ho hadde stukket av en gang. Da fikk ho kjeft og bråk, og jeg gråt. Da lå hunden veldig lavt og skjønte at jeg var lei og sint. Da var hunden rolig og forsiktig resten av kvelden.

Eller er ho snill og grei, men er det noe tar jeg ho i nakken og kjefter, og etter 10 minutt er alt som før :) Men ho er sterk psykisk, men pysete ellers. Men det vokser ho seg vel til :P

Skrevet

Nå pleier ikke jeg akkurat å stå å skrike til hunden min da, men...

Hun er veldig tøff hund. Hun var den tøffeste i kullet sitt på seks, selv om hun var minst. Hun legger seg aldri flat for andre hunder, uansett hvor store de er. Reagerer ikke stort på "truende atferd", så det er det liten vits i. Hun kan bli veldig sint når hun ikke får det som hun vil, og hun kjefter hvis det er noe hun ikke får til. Hvis hun f.eks. har hoppet opp i senga mi, eller gått opp trappa, står hun å kjefter for å få meg til å løfte henne ned igjen, siden det tør hun ikke. :) Snål hund altså... Meget bestemt liten dame!

Skrevet
hehe, artig det der at små hunder kan være så bestemte :P

Ja, de må vel ta igjen for størrelsen med å være dobbelt så tøffe :)

Skrevet

Lunah er vell egentlig ganske tøff, selvom hu har respekt for kjempe store hunder. De som er mindre enn 60 cm banker hu :) Hu er aldri redd for noe heller. Unntatt at hu blir lett stressa på nye steder. Hu er ikke redd for vetrinæren heller,selv etter hu hadde gravd inni det ømme øret hennes. Så det er jo bra da. Skulle kanskje ønske at hu ikke var fullt så tøff mot andre hunder.

Skrevet

jepp ask har sterk psyke!! han kryper ikke etter tilsnakk men retter seg etter det. han tåler berøring over hele kroppen , men liker ikke og bli holdt fast da..han har litt klaustrofobi stakkar :)

Skrevet

Tjorven har også god psyke tror jeg, er ikke mye som går særlig inn på henne, kan furte en liten stund, men etter det er hun like leken igjen, men passer seg kanskje litt for å gjøre ting igjen hvis hun har blitt straffet for det før...

Skrevet

Jeg sier både ja og nei jeg.

Hvis ejg snakker til tini strengt ser du på hunden at hun skjønner at hun har gjort noe galt. da legger hun ørene litt ned. Men det går over fort.

Når hun møter andre hunder så underkaster hun seg fort for og vise .. "Jeg er bare en liten valp" Noe jeg synes er greit.. For da har hun respekt for de eldre.. HUn er like glag når hun gjør det... Hun reiser seg opp og er så glad for å få hilse på hunden.!

Samme gjelder Mico egentlig. han underkaster seg ikke da. Men er ikke slik krangle bøtte! ( med andre hunder)

Skrevet

Romeo er litt sånn opp og ned..

Han har ganske sterk psyke når det gjelder unger og sånt, men hvis det er noen i famen som krangler kryper han sammen og trur kanskje det er hans eiga skyld:( Får så vondt av'n når gjør det :):P

Dakar gutten min :P

Skrevet
Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :D

hva i huleste er "show psyke"...????

-sånne utrykk blir for teite...en hund er et eget individ..det går ikke etter begreper som det der - og til opplysning må en "show hund" ha sterke nerver for å klare stresset det er på utstilling. Ørten fremmende hunder,mennesker,fremmed sted - og så skal den være grei og ha utstråling,og jobbe der!

Nei...komme deg i ringen du...så skal du se at BIS`en henger høyt..!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...