Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din sterk Psykisk?


Jeampi

Recommended Posts

Heisann!

Bare lurte litt:

Er hunden deres sterk psykisk?

Altså tåler den tilsnakk eller kryper den bare noen hever stemmen littegrann? Syns det er veldig interesant hvor forskjellig hunder kan være psykisk. Har sett alt fra hunder som kaster seg i bakken bare noen sier "nei" mens andre står og skriker til hunden sin og den blunker ikke engang.

Min hund er sterk vil jeg si. Hvis jeg kjefter på henne så går det ikke innpå henne. Hun blir litt sånn "unnskyld da" i to min men så er det glemt.

Og noen ganger så virker det ikke som om noe trenger inn i hodet på henne når en skal prøve og snakke til henne :? :oops: :roll:

Hvordan er deres hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempelenge siden jeg korrigerte henne, men både utifra det jeg husker fra da av, og på hvordan hun er nå i hverdagen så vil jeg så absolutt si at hun har god psyke. Hun tåler utrolig mye litt røff leiking fra oss, og jeg merker det veldig godt når jeg sammenligner henne med andre hunder. Venninna mi sin cocker blir kjempesur om noen holder/koser henne både bak på kroppen og på halsen. Tinka tolererer alt, hun er veldig sterk psykisk, og veldig tilpasningsdyktig, modig og nysjgerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har veldig sterk psyke. Som en Chow generelt har.

Men han hører på nei.. (heldigvis.. :) )

En gang jeg kjeftet på han, så ble han skikkelig fornærma.

Han var sur resten av dagen.. :P

Balto var mer svak pyskisk. Kjeftet jeg på han så kunne han komme å legge seg opp i fanget på meg. Men han tålte å bli sagt Nei til forde.

Så han var midt på treet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen har veldig god psyke.. Ingenting som kan knekke den fyren :roll: Da han var valp tok vi han i nakkeskinnet hardt når han gjorde noe som i våre øyne var galt (noe jeg forøvrig angrer så sinnsykt på nå), og han har alltid vært like tøff og frempå.

Cello er mer forsiktig da.. Veldig forsiktig. Sier du "Nei!", legger han seg flat på ryggen eller smisker skikkelig. Var derfor jeg var så spent på om han turte å ta noen agility-hinder i det hele tatt. Men han klarte alle :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund legger seg aldri på ryggen. har aldri sett at hun har gjort det. Når jeg straffer henne tar ho halen mellom beina og løper på plassen sin og legger seg, ellers reagerer ho dårlig på tilsnakk/kjeft. Noen ganger reagerer ho på truende kroppsspråk.

En gang ble ho redd da ho fikk kjeft. Det var når ho var 4-5 måneder og ho hadde vært OPPÅ stuebordet og tatt middagstallerkenen på gulvet og stod og spiste maten på gulvet. Da hoppet først jeg opp hundenog skrek (ble så forbannet) og så kom samboern ut fra rommet sitt og så hva som hadde skjedd og hoppet også på hunden. Og begge vi to ropte og kjeftet, og hunden ble så redd.. Stakkars hund. Ville ikke komme opp i stua igjen på flere timer. Så vi måtte lokke hunden opp igjen. Men ho har aldri gjort noe slikt igjen, og har ikke tatt seg nær av det i ettertid. tror nok at hvis det hadde vært en annen hund hadde den vel fått angst for resten av livet.. :-o

Har jo ikke gjort noe sånnt siden da. Men har blitt sint når ho hadde stukket av en gang. Da fikk ho kjeft og bråk, og jeg gråt. Da lå hunden veldig lavt og skjønte at jeg var lei og sint. Da var hunden rolig og forsiktig resten av kvelden.

Eller er ho snill og grei, men er det noe tar jeg ho i nakken og kjefter, og etter 10 minutt er alt som før :) Men ho er sterk psykisk, men pysete ellers. Men det vokser ho seg vel til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier ikke jeg akkurat å stå å skrike til hunden min da, men...

Hun er veldig tøff hund. Hun var den tøffeste i kullet sitt på seks, selv om hun var minst. Hun legger seg aldri flat for andre hunder, uansett hvor store de er. Reagerer ikke stort på "truende atferd", så det er det liten vits i. Hun kan bli veldig sint når hun ikke får det som hun vil, og hun kjefter hvis det er noe hun ikke får til. Hvis hun f.eks. har hoppet opp i senga mi, eller gått opp trappa, står hun å kjefter for å få meg til å løfte henne ned igjen, siden det tør hun ikke. :) Snål hund altså... Meget bestemt liten dame!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah er vell egentlig ganske tøff, selvom hu har respekt for kjempe store hunder. De som er mindre enn 60 cm banker hu :) Hu er aldri redd for noe heller. Unntatt at hu blir lett stressa på nye steder. Hu er ikke redd for vetrinæren heller,selv etter hu hadde gravd inni det ømme øret hennes. Så det er jo bra da. Skulle kanskje ønske at hu ikke var fullt så tøff mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier både ja og nei jeg.

Hvis ejg snakker til tini strengt ser du på hunden at hun skjønner at hun har gjort noe galt. da legger hun ørene litt ned. Men det går over fort.

Når hun møter andre hunder så underkaster hun seg fort for og vise .. "Jeg er bare en liten valp" Noe jeg synes er greit.. For da har hun respekt for de eldre.. HUn er like glag når hun gjør det... Hun reiser seg opp og er så glad for å få hilse på hunden.!

Samme gjelder Mico egentlig. han underkaster seg ikke da. Men er ikke slik krangle bøtte! ( med andre hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romeo er litt sånn opp og ned..

Han har ganske sterk psyke når det gjelder unger og sånt, men hvis det er noen i famen som krangler kryper han sammen og trur kanskje det er hans eiga skyld:( Får så vondt av'n når gjør det :):P

Dakar gutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :D

hva i huleste er "show psyke"...????

-sånne utrykk blir for teite...en hund er et eget individ..det går ikke etter begreper som det der - og til opplysning må en "show hund" ha sterke nerver for å klare stresset det er på utstilling. Ørten fremmende hunder,mennesker,fremmed sted - og så skal den være grei og ha utstråling,og jobbe der!

Nei...komme deg i ringen du...så skal du se at BIS`en henger høyt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...