Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din sterk Psykisk?


Jeampi

Recommended Posts

Heisann!

Bare lurte litt:

Er hunden deres sterk psykisk?

Altså tåler den tilsnakk eller kryper den bare noen hever stemmen littegrann? Syns det er veldig interesant hvor forskjellig hunder kan være psykisk. Har sett alt fra hunder som kaster seg i bakken bare noen sier "nei" mens andre står og skriker til hunden sin og den blunker ikke engang.

Min hund er sterk vil jeg si. Hvis jeg kjefter på henne så går det ikke innpå henne. Hun blir litt sånn "unnskyld da" i to min men så er det glemt.

Og noen ganger så virker det ikke som om noe trenger inn i hodet på henne når en skal prøve og snakke til henne :? :oops: :roll:

Hvordan er deres hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempelenge siden jeg korrigerte henne, men både utifra det jeg husker fra da av, og på hvordan hun er nå i hverdagen så vil jeg så absolutt si at hun har god psyke. Hun tåler utrolig mye litt røff leiking fra oss, og jeg merker det veldig godt når jeg sammenligner henne med andre hunder. Venninna mi sin cocker blir kjempesur om noen holder/koser henne både bak på kroppen og på halsen. Tinka tolererer alt, hun er veldig sterk psykisk, og veldig tilpasningsdyktig, modig og nysjgerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har veldig sterk psyke. Som en Chow generelt har.

Men han hører på nei.. (heldigvis.. :) )

En gang jeg kjeftet på han, så ble han skikkelig fornærma.

Han var sur resten av dagen.. :P

Balto var mer svak pyskisk. Kjeftet jeg på han så kunne han komme å legge seg opp i fanget på meg. Men han tålte å bli sagt Nei til forde.

Så han var midt på treet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen har veldig god psyke.. Ingenting som kan knekke den fyren :roll: Da han var valp tok vi han i nakkeskinnet hardt når han gjorde noe som i våre øyne var galt (noe jeg forøvrig angrer så sinnsykt på nå), og han har alltid vært like tøff og frempå.

Cello er mer forsiktig da.. Veldig forsiktig. Sier du "Nei!", legger han seg flat på ryggen eller smisker skikkelig. Var derfor jeg var så spent på om han turte å ta noen agility-hinder i det hele tatt. Men han klarte alle :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund legger seg aldri på ryggen. har aldri sett at hun har gjort det. Når jeg straffer henne tar ho halen mellom beina og løper på plassen sin og legger seg, ellers reagerer ho dårlig på tilsnakk/kjeft. Noen ganger reagerer ho på truende kroppsspråk.

En gang ble ho redd da ho fikk kjeft. Det var når ho var 4-5 måneder og ho hadde vært OPPÅ stuebordet og tatt middagstallerkenen på gulvet og stod og spiste maten på gulvet. Da hoppet først jeg opp hundenog skrek (ble så forbannet) og så kom samboern ut fra rommet sitt og så hva som hadde skjedd og hoppet også på hunden. Og begge vi to ropte og kjeftet, og hunden ble så redd.. Stakkars hund. Ville ikke komme opp i stua igjen på flere timer. Så vi måtte lokke hunden opp igjen. Men ho har aldri gjort noe slikt igjen, og har ikke tatt seg nær av det i ettertid. tror nok at hvis det hadde vært en annen hund hadde den vel fått angst for resten av livet.. :-o

Har jo ikke gjort noe sånnt siden da. Men har blitt sint når ho hadde stukket av en gang. Da fikk ho kjeft og bråk, og jeg gråt. Da lå hunden veldig lavt og skjønte at jeg var lei og sint. Da var hunden rolig og forsiktig resten av kvelden.

Eller er ho snill og grei, men er det noe tar jeg ho i nakken og kjefter, og etter 10 minutt er alt som før :) Men ho er sterk psykisk, men pysete ellers. Men det vokser ho seg vel til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier ikke jeg akkurat å stå å skrike til hunden min da, men...

Hun er veldig tøff hund. Hun var den tøffeste i kullet sitt på seks, selv om hun var minst. Hun legger seg aldri flat for andre hunder, uansett hvor store de er. Reagerer ikke stort på "truende atferd", så det er det liten vits i. Hun kan bli veldig sint når hun ikke får det som hun vil, og hun kjefter hvis det er noe hun ikke får til. Hvis hun f.eks. har hoppet opp i senga mi, eller gått opp trappa, står hun å kjefter for å få meg til å løfte henne ned igjen, siden det tør hun ikke. :) Snål hund altså... Meget bestemt liten dame!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah er vell egentlig ganske tøff, selvom hu har respekt for kjempe store hunder. De som er mindre enn 60 cm banker hu :) Hu er aldri redd for noe heller. Unntatt at hu blir lett stressa på nye steder. Hu er ikke redd for vetrinæren heller,selv etter hu hadde gravd inni det ømme øret hennes. Så det er jo bra da. Skulle kanskje ønske at hu ikke var fullt så tøff mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier både ja og nei jeg.

Hvis ejg snakker til tini strengt ser du på hunden at hun skjønner at hun har gjort noe galt. da legger hun ørene litt ned. Men det går over fort.

Når hun møter andre hunder så underkaster hun seg fort for og vise .. "Jeg er bare en liten valp" Noe jeg synes er greit.. For da har hun respekt for de eldre.. HUn er like glag når hun gjør det... Hun reiser seg opp og er så glad for å få hilse på hunden.!

Samme gjelder Mico egentlig. han underkaster seg ikke da. Men er ikke slik krangle bøtte! ( med andre hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romeo er litt sånn opp og ned..

Han har ganske sterk psyke når det gjelder unger og sånt, men hvis det er noen i famen som krangler kryper han sammen og trur kanskje det er hans eiga skyld:( Får så vondt av'n når gjør det :):P

Dakar gutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :D

hva i huleste er "show psyke"...????

-sånne utrykk blir for teite...en hund er et eget individ..det går ikke etter begreper som det der - og til opplysning må en "show hund" ha sterke nerver for å klare stresset det er på utstilling. Ørten fremmende hunder,mennesker,fremmed sted - og så skal den være grei og ha utstråling,og jobbe der!

Nei...komme deg i ringen du...så skal du se at BIS`en henger høyt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...