Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din sterk Psykisk?


Jeampi

Recommended Posts

Heisann!

Bare lurte litt:

Er hunden deres sterk psykisk?

Altså tåler den tilsnakk eller kryper den bare noen hever stemmen littegrann? Syns det er veldig interesant hvor forskjellig hunder kan være psykisk. Har sett alt fra hunder som kaster seg i bakken bare noen sier "nei" mens andre står og skriker til hunden sin og den blunker ikke engang.

Min hund er sterk vil jeg si. Hvis jeg kjefter på henne så går det ikke innpå henne. Hun blir litt sånn "unnskyld da" i to min men så er det glemt.

Og noen ganger så virker det ikke som om noe trenger inn i hodet på henne når en skal prøve og snakke til henne :? :oops: :roll:

Hvordan er deres hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjempelenge siden jeg korrigerte henne, men både utifra det jeg husker fra da av, og på hvordan hun er nå i hverdagen så vil jeg så absolutt si at hun har god psyke. Hun tåler utrolig mye litt røff leiking fra oss, og jeg merker det veldig godt når jeg sammenligner henne med andre hunder. Venninna mi sin cocker blir kjempesur om noen holder/koser henne både bak på kroppen og på halsen. Tinka tolererer alt, hun er veldig sterk psykisk, og veldig tilpasningsdyktig, modig og nysjgerrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego har veldig sterk psyke. Som en Chow generelt har.

Men han hører på nei.. (heldigvis.. :) )

En gang jeg kjeftet på han, så ble han skikkelig fornærma.

Han var sur resten av dagen.. :P

Balto var mer svak pyskisk. Kjeftet jeg på han så kunne han komme å legge seg opp i fanget på meg. Men han tålte å bli sagt Nei til forde.

Så han var midt på treet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen har veldig god psyke.. Ingenting som kan knekke den fyren :roll: Da han var valp tok vi han i nakkeskinnet hardt når han gjorde noe som i våre øyne var galt (noe jeg forøvrig angrer så sinnsykt på nå), og han har alltid vært like tøff og frempå.

Cello er mer forsiktig da.. Veldig forsiktig. Sier du "Nei!", legger han seg flat på ryggen eller smisker skikkelig. Var derfor jeg var så spent på om han turte å ta noen agility-hinder i det hele tatt. Men han klarte alle :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund legger seg aldri på ryggen. har aldri sett at hun har gjort det. Når jeg straffer henne tar ho halen mellom beina og løper på plassen sin og legger seg, ellers reagerer ho dårlig på tilsnakk/kjeft. Noen ganger reagerer ho på truende kroppsspråk.

En gang ble ho redd da ho fikk kjeft. Det var når ho var 4-5 måneder og ho hadde vært OPPÅ stuebordet og tatt middagstallerkenen på gulvet og stod og spiste maten på gulvet. Da hoppet først jeg opp hundenog skrek (ble så forbannet) og så kom samboern ut fra rommet sitt og så hva som hadde skjedd og hoppet også på hunden. Og begge vi to ropte og kjeftet, og hunden ble så redd.. Stakkars hund. Ville ikke komme opp i stua igjen på flere timer. Så vi måtte lokke hunden opp igjen. Men ho har aldri gjort noe slikt igjen, og har ikke tatt seg nær av det i ettertid. tror nok at hvis det hadde vært en annen hund hadde den vel fått angst for resten av livet.. :-o

Har jo ikke gjort noe sånnt siden da. Men har blitt sint når ho hadde stukket av en gang. Da fikk ho kjeft og bråk, og jeg gråt. Da lå hunden veldig lavt og skjønte at jeg var lei og sint. Da var hunden rolig og forsiktig resten av kvelden.

Eller er ho snill og grei, men er det noe tar jeg ho i nakken og kjefter, og etter 10 minutt er alt som før :) Men ho er sterk psykisk, men pysete ellers. Men det vokser ho seg vel til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå pleier ikke jeg akkurat å stå å skrike til hunden min da, men...

Hun er veldig tøff hund. Hun var den tøffeste i kullet sitt på seks, selv om hun var minst. Hun legger seg aldri flat for andre hunder, uansett hvor store de er. Reagerer ikke stort på "truende atferd", så det er det liten vits i. Hun kan bli veldig sint når hun ikke får det som hun vil, og hun kjefter hvis det er noe hun ikke får til. Hvis hun f.eks. har hoppet opp i senga mi, eller gått opp trappa, står hun å kjefter for å få meg til å løfte henne ned igjen, siden det tør hun ikke. :) Snål hund altså... Meget bestemt liten dame!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunah er vell egentlig ganske tøff, selvom hu har respekt for kjempe store hunder. De som er mindre enn 60 cm banker hu :) Hu er aldri redd for noe heller. Unntatt at hu blir lett stressa på nye steder. Hu er ikke redd for vetrinæren heller,selv etter hu hadde gravd inni det ømme øret hennes. Så det er jo bra da. Skulle kanskje ønske at hu ikke var fullt så tøff mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier både ja og nei jeg.

Hvis ejg snakker til tini strengt ser du på hunden at hun skjønner at hun har gjort noe galt. da legger hun ørene litt ned. Men det går over fort.

Når hun møter andre hunder så underkaster hun seg fort for og vise .. "Jeg er bare en liten valp" Noe jeg synes er greit.. For da har hun respekt for de eldre.. HUn er like glag når hun gjør det... Hun reiser seg opp og er så glad for å få hilse på hunden.!

Samme gjelder Mico egentlig. han underkaster seg ikke da. Men er ikke slik krangle bøtte! ( med andre hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Romeo er litt sånn opp og ned..

Han har ganske sterk psyke når det gjelder unger og sånt, men hvis det er noen i famen som krangler kryper han sammen og trur kanskje det er hans eiga skyld:( Får så vondt av'n når gjør det :):P

Dakar gutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en veldig sterk psyke fordi hun er en god ranch aussie... det er nok ikke mye show psyke der nei... Kan være positivt til tider, men også negativt. Min hund kunne man nesten hivd i veggen og den ville vært like frekk, hehe :D

hva i huleste er "show psyke"...????

-sånne utrykk blir for teite...en hund er et eget individ..det går ikke etter begreper som det der - og til opplysning må en "show hund" ha sterke nerver for å klare stresset det er på utstilling. Ørten fremmende hunder,mennesker,fremmed sted - og så skal den være grei og ha utstråling,og jobbe der!

Nei...komme deg i ringen du...så skal du se at BIS`en henger høyt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...