Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund angriper stor.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Ja min papillontispe har flydd på naboens labrador. Den flyktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon fløy på og bet en Rottweiler! jeg tok Timon raskt opp da jeg tenkte at nå kan det umulig være noe Timon igjen men HELDIGVIS var Rottweileren så snill og "redd" så den gjorde ikke noe annet enn å bjeffe..! ellers er det jo få raser som er mindre enn Timon så han har fløyet på små hunder som er større enn han.. han vet å gi beskjed men er redd at tøffheten en gang kan ta slutt når han får skikkelig igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstefrøkna mi er en relativt stor hund, men hun har ALDRI trøbbel med småhunder uansett - og jeg tror årsaken er at hun selv føler seg trygg på dem, er svært flink til å lese usikkerhet, og hvis hundene virker redde eller utagerende så går hun bare unna dem, forbi, snuser på noe annet, overser dem og så videre.

Det virker helt utrolig bra, og er svært tankevekkende. Akkurat som adferden hennes rundt valper. Ser vi en liten valp, så stormer hun ikke bort og snuser - hun rusler en runde unna dem, og lar valpen komme til henne.

Når det gjelder å bedømme hvordan "små, aggressive hunder" EGENTLIG er, så er min innfallsvinkel: Hvordan er de med JEVNSTORE hunder? Jeg ser på min tikilos sak her at det er stor forskjell - han tar faktisk MER i når han er rundt store hunder, enn når han omgås jevnstore hanner, da roer han signalene ned, han tror tydeligvis - av erfaring? - at han ikke behøver å "ta i" eller overdrive for å gjøre inntrykk?

Det er et helt tydelig mønster i det, og det er noe en bekjent som hadde en liten, tøff hund observerte også med sin: Det var en dvergschnauzer helt uredd store, greie hunder den kjente - da var den helt som en av dem, men den var redd store, fremmede hunder etter noen negative erfaringer, og bjeffet litt hysterisk og krøp litt underkastende rundt på samme tid. Men traff hun jevnstore hunder, så du at hun EGENTLIG var en ganske real liten dame.

Så jeg tror på en kombinasjon av eiere som ikke tar hensyn - BÅDE eierne av store hunder ("min er snill, du må la din tre kilos bli sosialisert på min 40 kilos røffe unghund") og de små hundenes egne eiere ("du får klare deg selv, ikke vær så pysete, løp bort og la deg tråkke ned") sånn satt veeeeldig på spissen - og av erfaringer. Jeg synes det er MANGE "uhøflige" hunder, jeg - som INSISTERER på å hilse og nærmest skremme hunder som helt tydelig er redd dem, og ikke ønsker kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd flere ganger at små sinte hunder har utagert mot Lokeliten ja.Han er stor og svart og derfor veldig skremende for mange små.En gang han var med på jobb ble han også angrepet av JRT.Mener å huske jeg klagde min nød her på sonen? Noen ganger blir jeg bekymret for at han skal bli skeptisk til små hunder og "ta igjenn", så jeg blir fryktelig glad hver gang vi møter små trygge hunder som gladelig vil hilse.Men jeg lar han ikke hilse lenge av gangen, han har nemlig ikke helt kontroll på labbene sine og han aner overhodet ikke noe om hvor stor han er - noe han beviste i kongsberg hallen i november da han la seg ærbødig ned for en liten tøff schipperckehann :lol: Men ingen vits i å risikere å skade de små bare fordi Lokeliten ikke skjønner når han skal droppe klaskelabbeleken.

Jack russelen Jonas, mitt lille skilsmissebarn, er helt omvendt.Han aner overhodet ikke hvor liten han er. Han er den eneste jrt jeg har møtt som fnyser foraktelig når store hunder bjeffer på han.Han ypper aldri til bråk med mindre han "må" og han er uten tvil kongen av Oslo i sitt eget lille hode.Det rare er at selv de største hundene viser respekt for den lille tassen, akkurat som om de også tror han er stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg oplevd flere ganger. Har en Shih Tzu gutt som tror han er verdens tøffeste gutt. Han er veldig sosial og grei mot små og mellomstore hunder, men når det kommer en stor gordon setter hanne forbi her, ja da skal han"ta" denne. Har vært nære på et par ganger, så jeg priser eiers snarrådighet.

Jeg må jo selvsagt passe ekstra godt på siden han kan finne på sånne ting. Men når vi er på treninger osv så er han helt rolig og grei, så det er litt rart egentlig.

Min pomme gutt er bare 6 mnd og har ikke vist sånne tendenser ennå, heldigvis. Og vi bruker masse tid til sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en boxwailer(blanding av boxer og rottis)han. Vær gang pappa skulle til parken med han, gikk de forbi en hage, vær gang de gikk forbi kom en liten terrier bjeffende fram mot dem... helt til de kom vekk fra gjerdet. Terrieren trodde sikkert den hadde klart og jakt vekk dem. En dag stod porten tilfeldigvis åpen. Terrieren kom rett mot de, knurrende rett på boxwaileren, som ikke flyttet på seg og fløy rett i strupen på den. Han fikk ristet terrieren av seg og tok tak i nakken til den. Pappa tok vekk boxwaileren, flaks for terrieren, for vårhund var ikke redd får og skade den...og da hadde det jo ikke vært enkelt og forklart at terrieren angrep først... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Fikk høre av en fyr som hadde Boxer, hunden hans ble angrepet av en pomme, og var livredd små hunder etter det! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Hehe, ganske irriterende. Gikk på tur med hundene mine for noen år siden, begge var løs, men da jeg så det kom en fyr tre småhunder gående kalte jeg dem inn og tok den yngste i bånd, gamlemor derimot (som var blind og aldri gikk lengre enn en meter unna meg) var løs. Hun satt pent ved siden av meg mens fyren med de tre dverg schnauzerne passerte. Det var litt av et leven som kom fra de tre gneldrebikkjene, men jammen var det JEG som fikk passet mitt påskrevet av schnauzereieren fordi jeg hadde gamle hunden løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Det jeg syns er ille er at veldig mange med små agressive hunder syns det er skikkelig tøft at den lille skal ta den store og er stolte av at hunden deres er så "modig". Dette gjelder forøvrig mange med større hund også, men de er oftere bekymra, mens de med små hunder syns det er tøft (vet jeg generaliserer veldig nå). Det er aldri tøft at en hund opptrer aggressivt ovenfor andre uansett størrelse! Og i tillegg er ofte den "tøffe" hunden ganske redd, men det vil ikke eier innrømme fordi han/hun har satt seg ett bilde i holdet sitt at hunden hennes er en skikkelig tøffing som angriper den store hunden. Det er ikke tøft. Ikke på noen måte. Det er synd på det stakkars dyret som ikke klarer å oppføre seg skikkelig og ha trivelige møter med andre hunder enten det kommer av redsel, tillært adferd, stess eller hva som enn er bakgrunnen for en sånn oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo mange av historiene her om "tøffe" småhunder egentlig høres ut som LIVREDDE mindre hunder, og at de oppfører seg på en måte som gjør at større, snille hunder faktisk velger å gå unna - fordi adferden til de små er utenfor "alle regler".

Hunder har samme språk unntatt størrelse, og min erfaring er at det er ERFARING som gjør at andre hunder lærer at små hunder kan de kødde med uten at det får særlig konsekvenser.

Har fortalt det før i andre tråder, men minsten her er en streng kar som aldri flyr på - men bruker masse språk og fakter, slik det skal være. Unntaksvis møter han respektløse hunder som driter i at han er en voksen hannhund, de bare overhører beskjedene hans om å la være å klaske til ham med labben etc. Og hva skjer da? Jo, den andre store hunden min kommer ham til unnsetning.... og da ser jeg faktisk at "plageånden" lærer, nemlig at mobbing av denne lille hunden = stor hund som setter meg på plass med hjelp av felles eier...

Og da går det så bra så...

Men altså... det er TRIST med småhunder som flyr på store hunder sånn, og det er trist for store hunder at deres møter med småhunder skal bli dårlige - det blir en ond sirkel, som rammer både eiere av store og små hunder.

Nå synes jeg også at det er en "dårlig" hund som lar én enkelt erfaring farge adferden mot ALLE andre av samme rase/type/størrelse - det er ikke en bra adferd, så den hadde nok kanskje tippet over uansett i en sammenheng eller annen. Gode hunder skal tåle litt mer, før de tilter på alt. Har kjent hunder som er reinspikka rasister, og flyr på både hann- og tisper bare fordi de er av en bestemt rase - og det er da en terskel som er for lav, i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT:

Noen som har lest den tegneserien om to hunder som står på hver sin side av et gjerde og bjeffer som gale for å skremme den andre hunden, så løper de langs gjerdet, fortsatt bjeffende. I nest siste rute er det ikke gjerde lengre og begge hundene blir stående som spørsmålstegn, og lusker så hvert til sitt.

Haha, litt OT, men da jeg så denne tråden minnet det meg om den. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...