Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund angriper stor.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Ja min papillontispe har flydd på naboens labrador. Den flyktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon fløy på og bet en Rottweiler! jeg tok Timon raskt opp da jeg tenkte at nå kan det umulig være noe Timon igjen men HELDIGVIS var Rottweileren så snill og "redd" så den gjorde ikke noe annet enn å bjeffe..! ellers er det jo få raser som er mindre enn Timon så han har fløyet på små hunder som er større enn han.. han vet å gi beskjed men er redd at tøffheten en gang kan ta slutt når han får skikkelig igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstefrøkna mi er en relativt stor hund, men hun har ALDRI trøbbel med småhunder uansett - og jeg tror årsaken er at hun selv føler seg trygg på dem, er svært flink til å lese usikkerhet, og hvis hundene virker redde eller utagerende så går hun bare unna dem, forbi, snuser på noe annet, overser dem og så videre.

Det virker helt utrolig bra, og er svært tankevekkende. Akkurat som adferden hennes rundt valper. Ser vi en liten valp, så stormer hun ikke bort og snuser - hun rusler en runde unna dem, og lar valpen komme til henne.

Når det gjelder å bedømme hvordan "små, aggressive hunder" EGENTLIG er, så er min innfallsvinkel: Hvordan er de med JEVNSTORE hunder? Jeg ser på min tikilos sak her at det er stor forskjell - han tar faktisk MER i når han er rundt store hunder, enn når han omgås jevnstore hanner, da roer han signalene ned, han tror tydeligvis - av erfaring? - at han ikke behøver å "ta i" eller overdrive for å gjøre inntrykk?

Det er et helt tydelig mønster i det, og det er noe en bekjent som hadde en liten, tøff hund observerte også med sin: Det var en dvergschnauzer helt uredd store, greie hunder den kjente - da var den helt som en av dem, men den var redd store, fremmede hunder etter noen negative erfaringer, og bjeffet litt hysterisk og krøp litt underkastende rundt på samme tid. Men traff hun jevnstore hunder, så du at hun EGENTLIG var en ganske real liten dame.

Så jeg tror på en kombinasjon av eiere som ikke tar hensyn - BÅDE eierne av store hunder ("min er snill, du må la din tre kilos bli sosialisert på min 40 kilos røffe unghund") og de små hundenes egne eiere ("du får klare deg selv, ikke vær så pysete, løp bort og la deg tråkke ned") sånn satt veeeeldig på spissen - og av erfaringer. Jeg synes det er MANGE "uhøflige" hunder, jeg - som INSISTERER på å hilse og nærmest skremme hunder som helt tydelig er redd dem, og ikke ønsker kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd flere ganger at små sinte hunder har utagert mot Lokeliten ja.Han er stor og svart og derfor veldig skremende for mange små.En gang han var med på jobb ble han også angrepet av JRT.Mener å huske jeg klagde min nød her på sonen? Noen ganger blir jeg bekymret for at han skal bli skeptisk til små hunder og "ta igjenn", så jeg blir fryktelig glad hver gang vi møter små trygge hunder som gladelig vil hilse.Men jeg lar han ikke hilse lenge av gangen, han har nemlig ikke helt kontroll på labbene sine og han aner overhodet ikke noe om hvor stor han er - noe han beviste i kongsberg hallen i november da han la seg ærbødig ned for en liten tøff schipperckehann :lol: Men ingen vits i å risikere å skade de små bare fordi Lokeliten ikke skjønner når han skal droppe klaskelabbeleken.

Jack russelen Jonas, mitt lille skilsmissebarn, er helt omvendt.Han aner overhodet ikke hvor liten han er. Han er den eneste jrt jeg har møtt som fnyser foraktelig når store hunder bjeffer på han.Han ypper aldri til bråk med mindre han "må" og han er uten tvil kongen av Oslo i sitt eget lille hode.Det rare er at selv de største hundene viser respekt for den lille tassen, akkurat som om de også tror han er stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg oplevd flere ganger. Har en Shih Tzu gutt som tror han er verdens tøffeste gutt. Han er veldig sosial og grei mot små og mellomstore hunder, men når det kommer en stor gordon setter hanne forbi her, ja da skal han"ta" denne. Har vært nære på et par ganger, så jeg priser eiers snarrådighet.

Jeg må jo selvsagt passe ekstra godt på siden han kan finne på sånne ting. Men når vi er på treninger osv så er han helt rolig og grei, så det er litt rart egentlig.

Min pomme gutt er bare 6 mnd og har ikke vist sånne tendenser ennå, heldigvis. Og vi bruker masse tid til sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en boxwailer(blanding av boxer og rottis)han. Vær gang pappa skulle til parken med han, gikk de forbi en hage, vær gang de gikk forbi kom en liten terrier bjeffende fram mot dem... helt til de kom vekk fra gjerdet. Terrieren trodde sikkert den hadde klart og jakt vekk dem. En dag stod porten tilfeldigvis åpen. Terrieren kom rett mot de, knurrende rett på boxwaileren, som ikke flyttet på seg og fløy rett i strupen på den. Han fikk ristet terrieren av seg og tok tak i nakken til den. Pappa tok vekk boxwaileren, flaks for terrieren, for vårhund var ikke redd får og skade den...og da hadde det jo ikke vært enkelt og forklart at terrieren angrep først... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jo ofte små hunder som skal være så tøffe i kjeften når jeg og Hera går forbi hagen dems. Da er det knurring og bjeffing så det står etter. Også når vi går fobi mindre hunder, så henger de i båndet og bjeffer som galningeer. Men spørsmålet mitt er: Er det noen som har opplevd at en liten hund faktisk angriper en stor hund? Som feks. en cocker spaniel angriper en schæfer? Eller en pomme går løs på en labrador? Er det noen små hunder som faktisk er så dumdristige?

Fikk høre av en fyr som hadde Boxer, hunden hans ble angrepet av en pomme, og var livredd små hunder etter det! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Hehe, ganske irriterende. Gikk på tur med hundene mine for noen år siden, begge var løs, men da jeg så det kom en fyr tre småhunder gående kalte jeg dem inn og tok den yngste i bånd, gamlemor derimot (som var blind og aldri gikk lengre enn en meter unna meg) var løs. Hun satt pent ved siden av meg mens fyren med de tre dverg schnauzerne passerte. Det var litt av et leven som kom fra de tre gneldrebikkjene, men jammen var det JEG som fikk passet mitt påskrevet av schnauzereieren fordi jeg hadde gamle hunden løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden her, men en ting forundrer meg mye. Det er liksom så akseptert at en liten hund angriper, eller utagerer mot en stor.. de er de jo bare søte, tøffe og morsomme.

Klart konsekvensene gjerne blir større når en stor hund går på en liten, men dog..

Til eksempel så gikk vi langs veien og det kommer en liten Tibbe gående imot oss. Den lille setter igang et helvetes leven og brumlebassen min svarer. Damen ser forskrekket på meg og spør hvordan jeg kan ha et slikt beist av en kjøter! Jeg blir litt matt jeg.. for det første var det hennes hund som startet, og for det andre er det jo akkurat samme adferd!??! :o

Det jeg syns er ille er at veldig mange med små agressive hunder syns det er skikkelig tøft at den lille skal ta den store og er stolte av at hunden deres er så "modig". Dette gjelder forøvrig mange med større hund også, men de er oftere bekymra, mens de med små hunder syns det er tøft (vet jeg generaliserer veldig nå). Det er aldri tøft at en hund opptrer aggressivt ovenfor andre uansett størrelse! Og i tillegg er ofte den "tøffe" hunden ganske redd, men det vil ikke eier innrømme fordi han/hun har satt seg ett bilde i holdet sitt at hunden hennes er en skikkelig tøffing som angriper den store hunden. Det er ikke tøft. Ikke på noen måte. Det er synd på det stakkars dyret som ikke klarer å oppføre seg skikkelig og ha trivelige møter med andre hunder enten det kommer av redsel, tillært adferd, stess eller hva som enn er bakgrunnen for en sånn oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo mange av historiene her om "tøffe" småhunder egentlig høres ut som LIVREDDE mindre hunder, og at de oppfører seg på en måte som gjør at større, snille hunder faktisk velger å gå unna - fordi adferden til de små er utenfor "alle regler".

Hunder har samme språk unntatt størrelse, og min erfaring er at det er ERFARING som gjør at andre hunder lærer at små hunder kan de kødde med uten at det får særlig konsekvenser.

Har fortalt det før i andre tråder, men minsten her er en streng kar som aldri flyr på - men bruker masse språk og fakter, slik det skal være. Unntaksvis møter han respektløse hunder som driter i at han er en voksen hannhund, de bare overhører beskjedene hans om å la være å klaske til ham med labben etc. Og hva skjer da? Jo, den andre store hunden min kommer ham til unnsetning.... og da ser jeg faktisk at "plageånden" lærer, nemlig at mobbing av denne lille hunden = stor hund som setter meg på plass med hjelp av felles eier...

Og da går det så bra så...

Men altså... det er TRIST med småhunder som flyr på store hunder sånn, og det er trist for store hunder at deres møter med småhunder skal bli dårlige - det blir en ond sirkel, som rammer både eiere av store og små hunder.

Nå synes jeg også at det er en "dårlig" hund som lar én enkelt erfaring farge adferden mot ALLE andre av samme rase/type/størrelse - det er ikke en bra adferd, så den hadde nok kanskje tippet over uansett i en sammenheng eller annen. Gode hunder skal tåle litt mer, før de tilter på alt. Har kjent hunder som er reinspikka rasister, og flyr på både hann- og tisper bare fordi de er av en bestemt rase - og det er da en terskel som er for lav, i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT:

Noen som har lest den tegneserien om to hunder som står på hver sin side av et gjerde og bjeffer som gale for å skremme den andre hunden, så løper de langs gjerdet, fortsatt bjeffende. I nest siste rute er det ikke gjerde lengre og begge hundene blir stående som spørsmålstegn, og lusker så hvert til sitt.

Haha, litt OT, men da jeg så denne tråden minnet det meg om den. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...