Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôr og Godbiter


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Har netopp sjekka forplanen igjen, om de andre fôrer med riktige mengder osv.

Milo er en kraftig Engelsk Setter, med alt for lite kilo på kroppen.

Utrolig nok fik kvi det for oss å gi han mere mat, for å få opp vekta, og få han tynnere.

Ja, helt riktig..Teit :D

Men så begynte jeg og tenke. 250 gram om dagen, med hauger av godbiter...

Nå er jeg ikke sikker på om jeg skalsi opp godbit vekta her inne, da... :lol:

Men, det er iallefall mye godbiter.

Om en hund skal ha 250 gram om dagen, har det noe og si om man bruker 50-100 gram ekstra med godbiter(ikke fôr atlså) eller bør man rett og slett redusere fôrmengden?

Hilsen utrolig usikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mye godbiter betyr noen ganger mye aktivitet... Aktive hunder trenger flere kalorier enn sofahunder. Og så må man huske på at akkurat som oss mennesker så er noen hunder kraftigere bygd enn andre, uten at de dermed har mer fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du også kan vurdere er å gi litt fullfôr som godbiter i situasjoner som ikke er altfor krevende. Fx Royal Canin Mini Sencible, dette fôret er det LiLi spiser til daglig, det er beregnet på små, kresne hunder, dermed er altså bitene små og de smaker veldig godt (for hunder vel og merke). :lol: Store hunder pleier å elske dem. Men spørs jo om Milo er fornøyd med det da, han er jo ingen labrador heller. :D

Det er greit å gi litt mindre fôr om hunden har fått mye godbiter, men som nevnt bør de få i seg alt de trenger også, og godbiter inneholder ikke alltid det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hmm..Jo, det er ganske riktig det også.

Har noen ganger, som du Lili sier (om jeg har forstårr rett) belønnet ved å la han spise.

F.eks startet med hopp over hinder eller no, belønne med litt av maten hans, sitt og bli osv...

Det er jo supert, og han yter maks :)

Han er litt tjukk da, eller ike direkte tjukk, men han er ikke så tynn heller.

Ribbeina skal jo skimtes litt, og det gjør man ikke på han. Dessuten er han jo veldig kraftig og da så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det sånn:

Har vi hatt en veldig aktiv dag, med høy forbrenning av kalorier, f.eks laaaang skogstur, så øker jeg formengden litt, hvis det ikke har vært mye godbitformidling på turen.

Har vi hatt en fysisk ganske rolig dag, men mye mental trening og mye godbiter, så reduserer jeg formengden litt.

Selvom jeg selvfølgelig har verdens klokeste hund, så bruker jeg tørrforet som godbiter innimellom, for da blir de kjedelige kulene plutselig veldig attraktive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...