Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôr og Godbiter


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Har netopp sjekka forplanen igjen, om de andre fôrer med riktige mengder osv.

Milo er en kraftig Engelsk Setter, med alt for lite kilo på kroppen.

Utrolig nok fik kvi det for oss å gi han mere mat, for å få opp vekta, og få han tynnere.

Ja, helt riktig..Teit :D

Men så begynte jeg og tenke. 250 gram om dagen, med hauger av godbiter...

Nå er jeg ikke sikker på om jeg skalsi opp godbit vekta her inne, da... :lol:

Men, det er iallefall mye godbiter.

Om en hund skal ha 250 gram om dagen, har det noe og si om man bruker 50-100 gram ekstra med godbiter(ikke fôr atlså) eller bør man rett og slett redusere fôrmengden?

Hilsen utrolig usikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mye godbiter betyr noen ganger mye aktivitet... Aktive hunder trenger flere kalorier enn sofahunder. Og så må man huske på at akkurat som oss mennesker så er noen hunder kraftigere bygd enn andre, uten at de dermed har mer fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du også kan vurdere er å gi litt fullfôr som godbiter i situasjoner som ikke er altfor krevende. Fx Royal Canin Mini Sencible, dette fôret er det LiLi spiser til daglig, det er beregnet på små, kresne hunder, dermed er altså bitene små og de smaker veldig godt (for hunder vel og merke). :lol: Store hunder pleier å elske dem. Men spørs jo om Milo er fornøyd med det da, han er jo ingen labrador heller. :D

Det er greit å gi litt mindre fôr om hunden har fått mye godbiter, men som nevnt bør de få i seg alt de trenger også, og godbiter inneholder ikke alltid det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hmm..Jo, det er ganske riktig det også.

Har noen ganger, som du Lili sier (om jeg har forstårr rett) belønnet ved å la han spise.

F.eks startet med hopp over hinder eller no, belønne med litt av maten hans, sitt og bli osv...

Det er jo supert, og han yter maks :)

Han er litt tjukk da, eller ike direkte tjukk, men han er ikke så tynn heller.

Ribbeina skal jo skimtes litt, og det gjør man ikke på han. Dessuten er han jo veldig kraftig og da så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det sånn:

Har vi hatt en veldig aktiv dag, med høy forbrenning av kalorier, f.eks laaaang skogstur, så øker jeg formengden litt, hvis det ikke har vært mye godbitformidling på turen.

Har vi hatt en fysisk ganske rolig dag, men mye mental trening og mye godbiter, så reduserer jeg formengden litt.

Selvom jeg selvfølgelig har verdens klokeste hund, så bruker jeg tørrforet som godbiter innimellom, for da blir de kjedelige kulene plutselig veldig attraktive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...