Gå til innhold
Hundesonen.no

Stjeling og knurring


Symra&Pippin

Recommended Posts

Når Pippin har tatt noe som han har veldig lyst til å ha, et kotelettbein fra søpla eller et kjøkkenhåndkle f.eks, så er det ikke bare å ta det ifra han igjen. Han tviholder på det, og hvis jeg prøver å tvinge det fra han, så knurrer han vilt! Jeg løser som regel problemet med å bytte det han har tatt mot en godbit, da gir han seg med en gang. Men vil ikke det være å belønne når han tar noe han ikke får ha? Og hva skjer hvis han tar noe når vi ikke er hjemme og har en godbit i nærheten? Det virker ikke som han "spekulerer" i dette, han tar ting han vil ha, men han planlegger ikke at han skal bytte det inn mot en godbit.... Noen ganger slipper han hvis jeg sier "slipp" på en streng måte, men det går ikke hvis det er noe han veldig gjerne vil ha. Den knurringen synes jeg er utrivelig! Vet at han ikke kommer til å bite, men han kan jo skremme andre som prøver å ta fra han noe!

Hvordan er hundene deres når det gjelder dette? Hva gjør dere for å løse et evt. problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjorde som deg. Sa "bytte" og byttet i godbit. Dette er som du sier, kanskje litt tvilsomt, da det kan se ut som man belønner stjeling. Jeg hevder at det er å belønne "å slippe"!

Derfor sier jeg bestemt ehmehm (sånn som SOS hundehjelpdama), hvis Fibi blir fersket i å prøve å stjele. Da lar hun det være. Har hun allerede tatt en kulepenn, eller bamse, eller hva det nå er, så bytter vi. Det hender jo at hun ønsker litt oppmerksomhet og går og henter et par sokker eller en blyant som hun vimser litt rundt med, før hun slipper den foran beina mine. Litt sånn: "Hallo o! Jeg er rampete, kan ingen se meg her!" Det er jo litt søtt, men sier også kanskje at denne metoden har sine begrensinger...

Hun var også svært beskyttende mot griseører og andre tyggeting. Det løste vi ved å la henne smake litt på et griseøre mens vi holdt i andre enden, slik at hun faktisk fikk lov å tygge på det mens det enda var "mitt". Så slapp jeg det litt etter hvert, men bare en bitteliten stund, før jeg tok tak i enden igjen og lot henne tygge litt mens jeg holdt det. Så kunne jeg ta det litt bak ryggen og så gi henne det fort igjen. Jeg vennet henne på denne måten til at ting hun tygget på, kunne hun trygt la meg komme i nærheten av. Nå legger hun seg helst inntil meg og tygger på ting (som er "lovlige"), og jeg lar henne nå tygge i fred.

Man skal på en måte vite hva man gjør når man bruker slike metoder, så man er sikker på at hunden ikke blir ertet og frustrert, men trygg og sikker. I et sånt forum som hundesonen, er det fort gjort at ting ikke blir forklart grundig nok, eller noe blir misoppfattet. I og med at det er viktig at alle agressive tendenser blir stoppet i startgropen, ber jeg deg søke råd hos en hundeskole, eller noen du vet er flinke med liknende problematikk, hvis det jeg har skrevet på noen måte er uklart!

En viss grad av vokting over godsakene, syns jeg er greit, men det er som du er inne på, en grense for hva som er "trivelig" og ikke minst ufarlig.

Når hundene har fått noe godt og den glupske har spist opp og litt tilfeldig lusker bort for kanskje å få snappet til seg resten av den andres og blir møtt med et snerr, blander jeg meg ikke!

Søpla er det enkleste: Det er ditt ansvar å sikre at hunden aldri kommer til i avfallet ditt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg hadde faktisk ikke latt knurringen gått ustraffet fra seg. Hadde han bare løpt av gårde med tingene, hadde jeg ville byttet, men knurringen, kan min hund bare glemme. Nå slipper jeg jo å gjøre dette, siden Ask ikke knurrer når han har tatt en kosebamse, men jeg ville rett og slett knipset han på snuten eller no, om du får det til da. Se an hunden, hva han knurrer for også, er det bare sli lekeknurring, eller er det alvor "ikke kom her å ta denne tingen, den er miiin!" ?

Det du også kan lære han er at det er så utrolig forbudt å faktisk stjele ting at han ikke gjør det mer. Er ikke såå vanskelig å sette søppelet i et skap under vasken eller noe heller da :P

Stjeling og knurring står på min topp ti liste over hva som ikke skal dinne sted. Om jeg hadde hatt en slik liste da selfølgelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to, mange fine innspill her. Jeg er litt fanatisk når det gjelder å løse problemer med positiv forsterking, selv om jeg sikkert hadde tydd til neseknips hvis det virkelig hadde hjulpet... Jeg tror du har rett Ida, i at "bytting" belønner at han slipper, ikke at han stjeler. Han stjal mye mye mer før, nå er det sjelden. Selve stjelingen er ikke noe stort problem lenger, men han må altså lære seg å slippe frivillig, og han må lære seg at knurring er helt uakseptabelt. Jeg synes ikke den knurringen minner om sånn lekeknurring som han gjør når han juler opp en sofapute med rompa i været, dette er en hissigere knurring.

Han er ellers ikke beskyttende når det gjelder maten sin, og han kan godt slenge fra seg griseøret på fanget mitt når han herjer rundt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Kito har tatt noe han ikke har lov til sier vi "Slepp" i en bestemt tone, og da slipper han. Med mindre det er mat og han allerede har begynt å spise på det. Da kan han finne på å svelge det før vi får gjort noe. =P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei

Jeg er litt enig med deg i at det på en måte kanskje blir litt feil at du "bestikker" han med godbit for å få godsakene fra han etter at du har kjempet om det.

Personlig så ville jeg antagelig tatt godbiten og gjort det til en øvelse samtidig jeg ..... her i huset har vi en kommando som heter "spytt ut" - og da skal det spyttes uansett om det gjelder tennissokk, truse, godter fra søpla eller en tilfeldig liten terrier som har vandret inn i munnen på en større vovve.

"Spytt ut" funker utmerket - og det jeg har gjort er at når jeg har observert ett uønsket objekt i vovvens munn så har jeg hentet en stasleke, eller godbit og gått bort og sagt "spytt ut" på en særdeles hyggelig måte - til å begynne med så skjønner de jo ingenting så da VISER jeg godbiten/leken - etterhvert så har de blitt sånn at jeg bare kan spørre "øøøy hva har du i munnen" og de kommer rasende for å vise frem - så sier jeg spytt ut og de belønnes.

Dette er IKKE en staskommando når objektet er kattebæsj, men det funker - det funker til og med på pølser hos den eldste......... det er GØY å spytte ut.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet altså. Om man belønner for at hunden slipper og bytter stjålne gjenstander, vil man da bli kvitt stjelingen? det må jo være det endelige målet? Jeg ville trudd at hunden ville tolket det dit hen, at det er greit å stjele, og man får faktisk belønning for det, om man gå bort til mor med det, og lar det byttes ut. vil de ikke skape et mønster? Altså stjele->bytte->godbit. Ser jo at godbiten kommer fordi man byttet, men hunden har jo enda ikke lært at stjeling og knurring er feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet altså. Om man belønner for at hunden slipper og bytter stjålne gjenstander, vil man da bli kvitt stjelingen? det må jo være det endelige målet? Jeg ville trudd at hunden ville tolket det dit hen, at det er greit å stjele, og man får faktisk belønning for det, om man gå bort til mor med det, og lar det byttes ut. vil de ikke skape et mønster? Altså stjele->bytte->godbit. Ser jo at godbiten kommer fordi man byttet, men hunden har jo enda ikke lært at stjeling og knurring er feil?

Hvis du forsterker i det øyeblikket hunden slipper, er det den atferden som blir forsterket. Altså slippe. Det litt kinkige er jo at det er det som har foregått i forkant du gjerne vil ha hunden til å stoppe med, nemlig stjele. Derfor mener jeg at hvis du tar hunden i det den er i ferd med å hoppe opp på bordet, eller som engelen min gjør, sveive snuta langs bordkanten for å sniffe seg fram til noe "forbudt", er det betimelig med et skarpt kremt, eller "stopp", eller hva man bruker for å avbryte uønsket atferd.

Har hunden allerede fått tak i noe, er man for seint ute og kan like gjerne trene litt "slipp", eller "bytte". Jeg bruker "bytte" i slike sammenhenger, "slipp" når hun er i ferd med å fore seg selv med kebabpapir, eller gåsebæsj eller andre delikatesser hun finner ute og "levere" når vi trener og jeg vil ha objektet lagt pent i min hånd. Er liksom ikke så viktig å få gåsebæsj levert, egentlig :P .

Knipse på nesen, eller andre fysiske avstraffelser er jeg under alle omstendigheter sterk motstander av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der kremtingen idet Pippin tar noe ulovlig skal jeg iallfall prøve. Han er egentlig veldig lettlært. Hvis noen skal knipses på nesa så er det nok meg, som ikke har tatt fatt i dette med en gang, og trent målrettet og positivt på "slipp". :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spør jeg fordi jeg ikke vet altså. Om man belønner for at hunden slipper og bytter stjålne gjenstander, vil man da bli kvitt stjelingen? det må jo være det endelige målet? Jeg ville trudd at hunden ville tolket det dit hen, at det er greit å stjele, og man får faktisk belønning for det, om man gå bort til mor med det, og lar det byttes ut. vil de ikke skape et mønster? Altså stjele->bytte->godbit. Ser jo at godbiten kommer fordi man byttet, men hunden har jo enda ikke lært at stjeling og knurring er feil?

Jeg synes det viktigste med metodene som blir beskrevet både av Belgerpia og Ida, er at man slipper knurringen og forsvaret av "byttet". Når det gjelder stjelingen så er det vel strengt tatt vi som bør oppdras, enten sette ting utenfor rekkevidde eller være hunden i forkant og få stoppet den FØR den får tatt det den er ute etter.

Har hunden klart å stjele sier jeg bare 1-0 til deg, nå skal vi bytte, og gjør han det frivillig er det 1-1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror nok det er riktige innstillingen Molly.

Søpla her i huset står i et skap, med barnesikring på døra. Uhellene skjer f.eks. når jeg står og lager mat, da skal jeg inn i det skapet med avfall hele tida, døra står på klem, og Pippin står i døråpninga til kjøkkenet og planlegger tyveriraid :P. Jeg må altså passe på å planlegge litt bedre enn Pippin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror nok det er riktige innstillingen Molly.

Søpla her i huset står i et skap, med barnesikring på døra. Uhellene skjer f.eks. når jeg står og lager mat, da skal jeg inn i det skapet med avfall hele tida, døra står på klem, og Pippin står i døråpninga til kjøkkenet og planlegger tyveriraid :P. Jeg må altså passe på å planlegge litt bedre enn Pippin!

Nesten litt gøy, sammenlign din pippin med hobbiten pippin, og de har nøyaktig samme personlighet :P Begge to venter på en sjans til å få seg et gratis måltid, og er både søte og sjarmerende! hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder å ta bein og godbiter fra henne, er jeg nøye med å bytte, slik at det hele blir en postitiv opplevelse for hunden. Jeg vil gjerne unngå knurring og forebygge det. Hun har knurret en gang til meg for lenge siden da jeg skulle ta et griseøre fra henne. Siden da har jeg latt henne få ha godbitene i fred (de aller beste) for å unngå å styre med å ta fra henne i hytt og pine å gjøre henne stresset til å sluke det fort. Men med vanlige bein har vi byttet og strøket på henne mens hun gnager og viser henne at vi ikke skal ta dette. Det går fint nå. Ble bare med det ene knurret. Men stjelig derimot er noe helt annet. Det er strengt forbudt og jeg nøler ikke med å trampe mot henne og rope til henne NEI! Gjerne røske henne i nakken og kommandere henne på plass. Hun slipper jo det hun har med en gang. Det er ingen tvil. Tror ikke hun har tenkt tanken på å knurre. Det tør hun ikke. Jeg tenker ikke engang på at hun skal knurre, og hun har ingen grunn til det. Hun vet hva som er forbudt, og hva som ikke er hennes. Klart dette har vi jo lært henne fra tidlig stadie. Så det har skjedd ytterst sjeldent at hun har stjelt noe. kanskje bært en sokk i munnen, da sagt bestemt nei og tatt sokken ut. I søpla har vi lagt vekt på overaskelses moment. Skremsel og overraskelse. Gi hunden ubehag ved det. (vi hører hunden på kjøkkenet i posen, lister oss til kjøkkenet og hopper frem og ropen Hva gjør du?? eller noe i den duren. )

Men det aller beste er jo selvfølgelig å unngå at hunden kan stjele, ved å ikke la ting ligge omkring, eller la søppel og mat være tilgjengelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten litt gøy, sammenlign din pippin med hobbiten pippin, og de har nøyaktig samme personlighet :D Begge to venter på en sjans til å få seg et gratis måltid, og er både søte og sjarmerende! hihi.

Og akkurat som Tolkiens Pippin vil min Pippin egentlig aller helst bare kose seg i fred og ro! Begge to er kjempesnille på bunnen, men min Pippin har altså terriergener som av og til titter fram :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia er på penga.

Men her i huset så holder det med et "ehehe", hvis noen er på vei for å fiske til seg noe som ikke helt er fiskbart. Det jeg liker, særlig med minsten som er den jeg har trent mest etter det jeg liker nå fra starten, så er det at han ikke ser noe negativt i å bli stoppet.

Han stopper, ser på meg, og holder opp, men uten å "bli flat". Selv når han har gått litt over grensen, så ser jeg at når han har fått beskjed om å stoppe, og jeg for eksempel ber ham om å komme bort - så svitsjer det over til å bli noe positivt øyeblikkelig; da er det halen opp og forventningsfullt blikk. Så HAN deler også opp momentene - han forblir ikke i det negative, men går over i det positive. Fordi jeg veksler kjapt selv nå.

Ellers så er de ikke så opptatt av å "stjele" - de kommer heller og ber om oppmerksomhet og aktivitet, for eksempel gjennom å ta "stand" på lekeskuffen. For det er kanskje en vri på det Pippin gjør - kanskje han vil "noe" skal skje, få litt oppmerksomhet? Det ser du jo best selv.

Men det er noe med å finne nøkkelen til det at hundene har en forventning til at DU gjør noe for dem, eller at det ligger noe positivt i det å høre på eier. Mine har liksom ikke så LYST til å stjele - de vil heller gjøre noe "interaktivt", med meg eller med den andre hunden, og kommer og spør. Litt vanskelig å forklare; jeg sitter nå og tenker etter om de egentlig "stjeler" noe lenger... i så fall kommer de og viser meg det, og så sier jeg greit eller ikke. Minsten kommer travende ut til meg med en deilig, skitten sokk - og så sier jeg "den kan du nok ikke ta", og legger den der den lå, og da ser jeg tiøringen detter. Og så finner han på noe annet istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin kom gående med digitalkameraet mitt dinglende etter håndtaket i munnen en dag. Han hadde nok en følelse av at han ikke kom til å få lov til å leke med det, han stilte seg foran meg og så opp på meg. Det var ganske komisk, han sa liksom: "Tipper jeg ikke får leke med dette?"

Men hva er det med hunder og sokker? Pippin smetter av og til inn på badet når noen har glemt å lukke døra, og kommer ut med en sokk. Denne stjelinga tror jeg handler om at han vil ha litt action, han styrter ned trappa og håper at noen kommer etter, sokker gir han frivillig fra seg når jeg sier "slipp".

Kotelettbein og annet snop fra søpla er det verre med, hvis han klarer å få tak i det, prøver han å finne en bortgjemt plass hvor han kan få gnage i fred, og knurrer altså hvis jeg bare går rett på og prøver å ta det. (Men jeg føler meg veldig trygg på at han ikke kunne funnet på å glefse etter meg!) Her må det en skikkelig byttehandel til. Dette er altså den typen stjeling jeg vil at han skal slutte med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean er ikke noe problem. han kan jeg ta fra hva som helst. han lager ikke en lyd

birk er et h****** når han tar ting, han blir som et vilt dyr. knurrer og springer å gjøme seg. det går av og til når vi bytter. men ikke bestandig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...