Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå fra hunden om morgenen


Knøttene

Recommended Posts

Jeg får like dårlig samvittighet hver morgen jeg må gå fra Rocky for å gå på jobb.

Han er alene fra 08.30 til 15.00 hver dag, så det kunne jo vært verre, men tror aldri jeg kommer til å "venne" meg til det.

Hver morgen har vi den samme rutinen, og hver morgen sier jeg den samme hadet-regla til han før jeg låser døra.

Og hver morgen sitter han der og ser på meg med det søte lille fjeset sitt..

Litt sånn: "Jeg vet du må gå, og det er greit, men jeg skulle ønske du slapp.."

Huff..

Men så blir alt så mye bedre når jeg kommer hjem!

Det er ikke noe som er så hyggelig som å komme hjem til en glad hund!

Og da har vi tross alt hele resten av dagen til å finne på noe gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har veldig skjelden dårlig samvittighet når jeg går om morgenen. Som regel har Fibi skjønt tegninga for lenge siden og gått inn på soverommet og lagt seg (i min seng, på min plass!). Tror egentlig hun ligger der nesten hele dagen!

Unntaket er når hun legger seg ved døra, når jeg begynner å kle på meg og jeg må be henne flytte seg når jeg skal gå ut. Da lurer jeg nok litt på om hun ikke fikk gjort seg helt ferdig på do i løpet av morgenturen. Slike dager prøver jeg å komme litt tidlig hjem, og det er heldigvis ikke så ofte! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som oftest jeg som går sist fra huset, og Kito går som regel og legger seg i gangen en stund før jeg egentlig skal gå. Han liker ikke å være alene, men om morgenen går det stort sett greit. Men hvis det er på ettermiddagen eller andre ganger utenom normalt så uler han ofte litt og dunker i grinden. Men han roer seg etter hvert. :P Og han er jo selvfølgelig alltid veldig glad når vi kommer hjem igjen. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig dårlig samvittighet! Men heldigvis så er det ikke hver dag jeg er på jobb da, så blir ikke så ofte jeg må forlate han kl 7 om morgenen.

Det er så trist å se han når han sitter brf ytterdøra, hele holdninga hans viser at han er trist (henger med hodet, vil ikke se på meg, krum i ryggen, og verdens tristeste øyne)

Men han lider jo ikke da, er alltid noen hjemme her :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg får ikke dårlig samvittighet. Ero liker å sove om dagene, og han blir godt luftet før jeg går. Han bruker ennå å legge seg inne på vaskerommet å bare vente på at jeg skal gå, og når jeg ikke setter porten forran døra og kaster gobiter til han, siden det er noen andre hjmme, så ser han så trist ut. Ero trives å være alene om dagene, da får han sovet skikkelig ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i det hele tatt. Når jeg roper på hundene om morningen når de skal ut, så ligger de bare der å sløver. Nesten slik at de ikke orker. Når de har fått luftet seg går de rett ned til kjeller døren. For å få gå inn i burene sine. De sover så lenge om morningen. Så de er bare glad for å få slappe av (uten meg? :icon_redface: ).

Nå er ikke hundene mine så lenge hjemme alene. Ca fra 08.30 til 14.15 (når jeg er på skolen). Ellers så er begge med meg på jobb. Så det er ikke noe problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får dårlig samvittighet. Vet at hun kommer til å ligge der å kjede rævva av seg, og så vet jeg også at hun ikke liker så godt å være alene. Så jeg liker det ikke. Men så er det sjeldent. Sambo sover om morgenene så jeg vet at hun ikke er alene. men jeg ser det på henne at hun blir skuffa når jeg går ut uten henne. Så jeg er glad hun slipper å ligge alene dagen lang ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Skjønner at jeg må ta meg litt sammen og slutte med denne dårlige samvittigheten.

Rocky er jo egentlig stuptrøtt når vi står opp, så han er kanskje bare glad for å få sove litt til?

Og jeg vet jo at han har det greit.

Naboene har rapportert om at han ikke lager en lyd (bjeffing, piping.. ingenting), og bare ligger i vinduskarmen sin og følger med og sover.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja det kommer helt an på her, jeg er ikke borte så mangen timer da. Men når jeg står på badet osv så vet jo Gizmo jeg skal noe så han kommer jo etter meg ned men det går som regel kjempe fint da :icon_redface: Så lenge hunden/hundene er vant til å være alene noen timer så skal det som regel gå greit da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke noe dårlig samvittighet for å gå fra dem her om morgenen.

De er jo aldri helt alene da de har hverandres selskap(bortsett fra Aiwa som ligger i vinfanget da, tør ikke la henne være alene med Tinka etter det som skjedde tidligere i år) men hun har jo de to andre rett innenfor døren så hun er jo ikke helt alene heller.

Jeg har sjekket med broren til husverten som var her for en stund siden og holdt på å legge nytt gulv oppe og når han kom og når han holdt på oppe så var hundene helt stille, som han sa "jeg trodde ikke hundene var hjemme jeg for de var så stille, er så vandt med at de lager litt lyd når folk kommer" så da vet vi i hvertfall at hundene er rolig og stille(heldighvis) når ikke det er folk hjemme.

Vi har aldri gjort noe for å lære dem å være alene hjemme men har liksom aldri hatt valp alene hjemme heller da vi alltid har hatt en voksen hund i hus(hadde jo faren til Småen før og han fikk vi som godt voksen, og ferdig opplært til slikt) så slike ting som å la dem være alene hjemme har alltid gått greit egentlig.

Har heller aldri helt sett noe behov for å lære de det siden jeg somregel alltid er hjemme, men heldighvis så slipper vi å lære dem det nå og jeg har jo jobbet litt nå de siste mnd og da har de vært helt rolig som sagt og ikke bjeffet på husverten og broren hans når de har holdt på oppe i etasjen over. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg får ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Med en gang jeg begynner å kle på meg går hun å legger seg i buret. De fleste dagene må jeg rope på henne når jeg har funnet frem maten fordi hun ligger fortsatt og sover. Hvis hun ikke vil ha mat går hun bare inn i buret å legger seg igjen.. :icon_redface:

Virker ikke som hun bryr seg om jeg går eller ikke om morgenen så lenge hun får skjønnhetssøvnen sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på. De dagene jeg skal rett hjem etter skolen og kan ta meg av henne, så får jeg ikke dårlig samvittighet. Vet at hun ligger og sover uansett. Men hvis jeg skal noe rett etter skolen og vet at ingenting skjer, da kan jeg kjenne samvitttigheten gnage, selv om jeg vet at det også går helt fint :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ikke nå lenger.. ;)

Mamma er jo sykmeldt frem til over nyåret, så alene er han ikke... :)

Er han selskapssyk så kan han bare få seg ut av sofaen, og dra seg opp til mammas rom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han selskapssyk så kan han bare få seg ut av sofaen, og dra seg opp til mammas rom ;)

Hehe, ja toppen av luksus dette :)

Min er alene fra rundt 08.05, og til jeg kommer hjem- varierer fra 12.00 til 15.00 ;)

Etter det så er det en tur, og trening... Får også lufta seg før jeg drar- og så får han mat da ;)

Så nei egentlig ikke- men noen ganger kunne jeg ønsket at jeg kunne ha han med på skolen da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger...

Vet at hun sover på dagen da.. og hun har jo Mico her...

Men noen ganger så viser hun det triste ansiktet..

men det går over fort når jeg kommer på jobb.. har ikke tid til å tenke på det da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må fysisk vekke bikkja hver morgen. og slepe han ut. Dette er 5 bikkja som er B-hund... Og jeg er A-menneske.

Når jeg drar på jobb ligger han allerede og snorker i kurven igjen.

Begynner å lure på om det er noe rart med meg, eller er det flere som har erfaringer med slike B-hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må fysisk vekke bikkja hver morgen. og slepe han ut. Dette er 5 bikkja som er B-hund... Og jeg er A-menneske.

Når jeg drar på jobb ligger han allerede og snorker i kurven igjen.

Begynner å lure på om det er noe rart med meg, eller er det flere som har erfaringer med slike B-hunder?

Nei, jeg sitter også her og lurer på hvorfor jeg også ender opp med hunder som syns det er helt greit å dra seg hele dagen. Om jeg er hjemme eller ikke, er det ikke mye liv her, hvis jeg ikke inviterer på tur. Vet ikke helt hva jeg har gjort for å unngå seprasjonsangst og stress inne, eller jo, det vet jeg jo :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...