Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min vil ALDRI.....


henrikke

Recommended Posts

Til alle de som mener: at hunden ALDRI

ville gjøre ditt og datten, så har jeg vært stolt av Henrik aldri har stukket av.

Glem det!Hovmot står for fall.. :P

Terasse døra hadde visstnok en ørliten sprekk, det er av typen myggnetting,lett av vekt - var deilig med litt lufting i leiligheten mens vi sov middag, tenkte vi..

og vi sov, en time halvannen, og våkner helt alene, ingen Tasmus å se.

PANIKK! :P

Hopper i skoene, sambo hopper i bilen , jeg på sykkel, tråler nabolaget på måfå, han kunne jo tatt alle retninger som helst..Og det er fire av dem!

Varsler alle utesittende naboer, rnger politi( de lo selvsagt godt av hele greia ), og jeg forbanner meg selv for ikke å navnlapp på akkurat det halsbandet han har på seg nå...Kun chip i nakken

Tusen tanker i hodet, han er død, kidnappet av noen som fant ham,overkjørt av tog eller bil, you name it. :icon_redface:

jeg tenker at etter en halvannen time, med så mange naboer som sitter ute og griller så er det mange dufter som kan distrahere en liten gutt på AWOL .

Han må jo være et sted!Men ingen tisper i nabolaget løp så vidt jeg visste..

men så , takk og lov, i det jeg passerer blokka mi for annen gang ,roper en nabo etter meg , og med henne : Henrik.Han hadde løpt forbi henne,da de grillet og siden hun hadde fått vite navnet av en letende meg hadde hun ropt på ham -det at en fremmed kalte på ham fikk han til å tverrsnu og løpe hjemover, de 100 meterne som var.Skummelt gitt..

Hjelpe og trøste så lettet jeg var.Og han virket ikke ulykkelig i kroppspråket selv heller.Jet takket og takket.. :icon_fun: banana

Konklusjon : Aldri si aldri en vet ikke hva en hund kan finne på.

hvem vet, kanskje jeg får en farskapssak på nakken nå?Se opp for cavalier lignende blanding med framtredende overbitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet akkurat hvordan det føles, Pippin har stukket av to og en halv gang. Den siste gangen smatt han bare ut, men kom tilbake på innkalling. De to andre gangene sprang vi rundt i nabolaget og ropte, og tenkte selvfølgelig på alt som kunne gå galt med en nysgjerrig liten pjusk ute på eventyr.... Grusom følelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja tenk om.. han er nå under streng bevokning og har navnet mitt og telefonnummer på samtlige at halsbåndene evnt selene han måtte ha på.

Innkalling skal repeteres,god oppførsel belønnes og forsterkes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...