Gå til innhold
Hundesonen.no

Komiske hundeepisoder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Vel får prøve meg også.. Jeg er jo så heldig å ha datteren til Shira, basenjien som er nevnt ovenfor. Amy har også vært heltemodig på sitt vis - hun startet ut som terapihund tross alt - men det er ikke det jeg skal skrive om. Nå er det de mer infame basenji-egenskapene jeg tenkte jeg skulle ta for meg. Dette har jeg forsåvidt skrevet om på Canis en gang for lenge siden, men det gjør fremdeles voldsomt inntrykk på meg - jeg svetter og rødmer enda.

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Jeg tror jeg dauer........... guri malla.......... åsså den kommentaren til gubben da *hysterisk latter*

au au au au...... ha ha ha ha :)

Er det mulig sier nå bare jeg.................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Det har vi også funnet ut. Vår hund er nemlig fæl til å spise sokker! ;) Nylig måtte han opereres da han hadde spist 5 sokker! 4 av dem spydde han ut i hagen, mens den siste ble sittende fast sammen med spolorm. Heldigvis gikk det fint, og han har kommet seg fint etter operasjonen. Lært har han selvfølgelig ikke, derfor holder vi ham unna skittentøykurven og andre steder der han kan finne sokker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mammas puddel birk, har lært seg og oppne vindue i bilen. det lærte han av seg selv.. plutselig sto han bare med hode utav vinduet. du prøvde å lukke det, for å se om det bare var tilfeldig. men neida, nesten med engang de bynte å kjøre, oppnet han vinduet i gjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra historier :huh:

Her er en liten en:

Var på ferie på en øy i Lofoten som heter Værøy. Jeg og Lucaz gikk en liten tur på morgenen.

vi gikk i fjæra atme fjellene, og der var det selfølgelig masse tjelder (sånne pippe saker med rødt nebb og føtter). Lucaz var løs, og før jeg fikk hanket han inn, satte han etter en av tjeldene. Tjelden, stakkar, prøvde bare å Lure Lucaz vekk fra et reir i nærheten.

Altså, Lucaz satte etter tjelden som løp over bergene. De forsvant ut av min synsvidde. Jeg løp etter, men jeg så verken Lucaz eller tjelden. Jeg ropte og ropte men Lucaz var ikke å se.

Plutselig hørte jeg noen lave bjeff, og jeg gikk etter lyden. Jeg fant Lucaz klissvåt på en liten "plattform" i havet nedenfor et berg. Jeg fikk halt hann opp etter halsbandet, og sjekket om han hadde slått seg, det hadde han ikke, det eneste var vel bare stoltheten som hadde fått seg et knekk..

Tjelden hadde antagelig fløyet i retning havet, og Lucaz hadde vel ikke merket at berget tok slutt før det var forsent :rolleyes:

Fikk med en god latter på hans bekostning ja ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...