Gå til innhold
Hundesonen.no

Komiske hundeepisoder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel får prøve meg også.. Jeg er jo så heldig å ha datteren til Shira, basenjien som er nevnt ovenfor. Amy har også vært heltemodig på sitt vis - hun startet ut som terapihund tross alt - men det er ikke det jeg skal skrive om. Nå er det de mer infame basenji-egenskapene jeg tenkte jeg skulle ta for meg. Dette har jeg forsåvidt skrevet om på Canis en gang for lenge siden, men det gjør fremdeles voldsomt inntrykk på meg - jeg svetter og rødmer enda.

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Jeg tror jeg dauer........... guri malla.......... åsså den kommentaren til gubben da *hysterisk latter*

au au au au...... ha ha ha ha :)

Er det mulig sier nå bare jeg.................

Skrevet

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Skrevet

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Det har vi også funnet ut. Vår hund er nemlig fæl til å spise sokker! ;) Nylig måtte han opereres da han hadde spist 5 sokker! 4 av dem spydde han ut i hagen, mens den siste ble sittende fast sammen med spolorm. Heldigvis gikk det fint, og han har kommet seg fint etter operasjonen. Lært har han selvfølgelig ikke, derfor holder vi ham unna skittentøykurven og andre steder der han kan finne sokker. ;)

Skrevet

mammas puddel birk, har lært seg og oppne vindue i bilen. det lærte han av seg selv.. plutselig sto han bare med hode utav vinduet. du prøvde å lukke det, for å se om det bare var tilfeldig. men neida, nesten med engang de bynte å kjøre, oppnet han vinduet i gjen

Skrevet

Utrolig bra historier :huh:

Her er en liten en:

Var på ferie på en øy i Lofoten som heter Værøy. Jeg og Lucaz gikk en liten tur på morgenen.

vi gikk i fjæra atme fjellene, og der var det selfølgelig masse tjelder (sånne pippe saker med rødt nebb og føtter). Lucaz var løs, og før jeg fikk hanket han inn, satte han etter en av tjeldene. Tjelden, stakkar, prøvde bare å Lure Lucaz vekk fra et reir i nærheten.

Altså, Lucaz satte etter tjelden som løp over bergene. De forsvant ut av min synsvidde. Jeg løp etter, men jeg så verken Lucaz eller tjelden. Jeg ropte og ropte men Lucaz var ikke å se.

Plutselig hørte jeg noen lave bjeff, og jeg gikk etter lyden. Jeg fant Lucaz klissvåt på en liten "plattform" i havet nedenfor et berg. Jeg fikk halt hann opp etter halsbandet, og sjekket om han hadde slått seg, det hadde han ikke, det eneste var vel bare stoltheten som hadde fått seg et knekk..

Tjelden hadde antagelig fløyet i retning havet, og Lucaz hadde vel ikke merket at berget tok slutt før det var forsent :rolleyes:

Fikk med en god latter på hans bekostning ja ;):P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...