Gå til innhold
Hundesonen.no

Komiske hundeepisoder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Vel får prøve meg også.. Jeg er jo så heldig å ha datteren til Shira, basenjien som er nevnt ovenfor. Amy har også vært heltemodig på sitt vis - hun startet ut som terapihund tross alt - men det er ikke det jeg skal skrive om. Nå er det de mer infame basenji-egenskapene jeg tenkte jeg skulle ta for meg. Dette har jeg forsåvidt skrevet om på Canis en gang for lenge siden, men det gjør fremdeles voldsomt inntrykk på meg - jeg svetter og rødmer enda.

Det var om den gangen gubben og jeg holdt nesten på å få et par nye venner. Når vi var ute på tur med lille basenji og schäferblandingen som vi hadde den gangen, møtte vi rett som det var, et par som var så inderlig begeistret for biskene våre - og sånt er jo alltid trivelig! Vi møtte dem ganske ofte - og en dag så inviterte de oss hjem til seg - og vi måtte endelig ta med biskene!

Så vi troppet opp. Hundene fikk lov å gå løse rundt etter jeg hadde tatt en rask inspeksjon og alt så greit ut. Vi satt på stua og drakk kaffe og praten gikk lett og ledig og alt var så hyggelig så. Så begynte elendigheten, Pippen, schäferblandingen, kom valsende inn med noe som viste seg å være en sort, tynn og nett blondetruse i kjeften. Pippen var så stolt så stolt så, viste frem trusa som var det årtusenets største skatt noensinne. Trusens eier forsøkte å ta trusa fra henne, men det syntes Pippen var en kjempeinvitasjon til jaktlek - så det ble en storstilt voldsom galopp som veltet et av de små pyntebordene i hjørnet. Jeg fikk Pippen til å avlevere trusa til meg, og dypt beskjemmet ga jeg den slimete trusa tilbake til fruen i huset (og neida, jeg har da ingenting imot å håndtere andres skitne undertøy dekket av hundesikkel..). Hun var litt stram i maska og praten hadde stilnet helt av nå. Jeg så meg rundt - hvor var lille basenji? Hvorfor var ikke hun med på moroa? Hva drev hun på med?

En kort leteaksjon lokaliserte lille basenji på badet. Det ble åpenbart hvor Pippen hadde funnet sin lekre truse - skittentøykurven var veltet. Oppi herlighetene lå lille basenji og la inn "ventilasjon" i trusene, effektiv hadde hun vært også - så ut som det var hull i hver eneste en.. Dette var helt på kanten av hva mitt repetoar av sosiale konvensjoner inneholdt, og jeg beynte å hakke og stotre om at dette skulle vi selvfølgelig erstatte, og unnskyld osv osv. Det var da min kjære ektemann beseglet hele episoden med de bevingede og spontane ord "Jeg skjønner ikke at de kan ha gjort sånt, de gjør ikke slikt, de tar jo bare sånt som lukter ekstremt vondt.." Ja, vi pakket sammen og flyktet. Vi skylder fremdeles en masse truser, men vi har ikke sett de folka siden - og godt er det - jeg rødmer av skam enda..

Jeg tror jeg dauer........... guri malla.......... åsså den kommentaren til gubben da *hysterisk latter*

au au au au...... ha ha ha ha :)

Er det mulig sier nå bare jeg.................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Smiler stort og bredt* Amy er nå som snytt ut av snuten til moren sin, da ;) Vi har også hatt et usedvanlig stort forbruk av truser her i huset :) Etterhvert fant vi ut at det lønte seg å investere i en meget solid skittentøyskurv med lokk..

Utrolig mange festlige historier her ;)

Det har vi også funnet ut. Vår hund er nemlig fæl til å spise sokker! ;) Nylig måtte han opereres da han hadde spist 5 sokker! 4 av dem spydde han ut i hagen, mens den siste ble sittende fast sammen med spolorm. Heldigvis gikk det fint, og han har kommet seg fint etter operasjonen. Lært har han selvfølgelig ikke, derfor holder vi ham unna skittentøykurven og andre steder der han kan finne sokker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mammas puddel birk, har lært seg og oppne vindue i bilen. det lærte han av seg selv.. plutselig sto han bare med hode utav vinduet. du prøvde å lukke det, for å se om det bare var tilfeldig. men neida, nesten med engang de bynte å kjøre, oppnet han vinduet i gjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra historier :huh:

Her er en liten en:

Var på ferie på en øy i Lofoten som heter Værøy. Jeg og Lucaz gikk en liten tur på morgenen.

vi gikk i fjæra atme fjellene, og der var det selfølgelig masse tjelder (sånne pippe saker med rødt nebb og føtter). Lucaz var løs, og før jeg fikk hanket han inn, satte han etter en av tjeldene. Tjelden, stakkar, prøvde bare å Lure Lucaz vekk fra et reir i nærheten.

Altså, Lucaz satte etter tjelden som løp over bergene. De forsvant ut av min synsvidde. Jeg løp etter, men jeg så verken Lucaz eller tjelden. Jeg ropte og ropte men Lucaz var ikke å se.

Plutselig hørte jeg noen lave bjeff, og jeg gikk etter lyden. Jeg fant Lucaz klissvåt på en liten "plattform" i havet nedenfor et berg. Jeg fikk halt hann opp etter halsbandet, og sjekket om han hadde slått seg, det hadde han ikke, det eneste var vel bare stoltheten som hadde fått seg et knekk..

Tjelden hadde antagelig fløyet i retning havet, og Lucaz hadde vel ikke merket at berget tok slutt før det var forsent :rolleyes:

Fikk med en god latter på hans bekostning ja ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...