Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor vs liten hund


Mirai

Recommended Posts

Etter diverse diskusjoner ser jeg at ofte er det stor forskjell på hva folk mener (egentlig helt selvfølgelig det), og noen ganger blir det småhundeiere mot storhundeiere.

F.eks dette med å gå løs under båndtvangen. Noen mener at hunder under 30cm bør være fritatt båndtvangen, fordi de ikke kan gjøre noen skade og ikke skremme noen uansett. Mange småhundeiere virker også enten alltid redde for å la hunden hilse på større hunder (fordi tenk om den store dreper den lille), eller de bare slipper hunden bort til alt som er og forventer at det skal gå bra.

Føler at det ofte blir sånn:

(eier av liten hund) - Ta det monsteret ditt i bånd!

(eier av stor hund) - Han er så snill atte

(eier av liten hund) - Store hunder dreper de som er små og dere eiere tar ikke noe ansvar!

(eier av stor hund) - Ingen små gneldrebikkjer lærer å gå i bånd fordi de er så små at de ikke "trenger det"

Det var noen av mine fordommer og erfaringer. :) Sier ikke at det er sånn, det var mest for å sette tankene i sving hos dere andre. Kanskje provosere litt også :P

For å ta meg selv litt i nakken også.. Som eier av stor hund tenker jeg aldri på at hunden min kan bli skadet i en hilsesituasjon, nettopp pga størrelsen. Men jeg tenker selvfølgelig på den andre hunden, spesielt hvis den er veldig liten.

Folk som er redde og kommer på besøk, de skal vær så god å hilse på hunden, og føle at de har litt kontroll. F.eks få henne til å sitte og så gi henne godbit for å finne ut at dette var ikke noe farlig allikevel. Det er kanskje min måte å presse henne på folk som ikke vil? Regner jo med at når de kommer på besøk og er mine venner, så er de klar over hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har litt sant i det du sier (hvis jeg forstår deg riktig), men jeg har aldri tenkt på det på den måten.

(eier av liten hund) - ta monsteret ditt i bånd

grunnen til at de kanskje tenker slik, er fordi de lir redde! en stor hund kan jo faktisk skade en liten hund. er den store hunden løs så hadde jeg også reagert hvis hunden hadde løpt rundt, og eieren ikke har kontroll.

(eier av stor hund) - Ingen små gneldrebikkjer lærer å gå i bånd fordi de er så små at de ikke "trenger det"

hmmm... de trenger det jo de også! ikke at min hund er så flink...

er ikke helt sikker på om jeg forstod hva du mente...

var det et negativt syn på eiere som har små hunder? at de er mer redde og over reagerer? si ifra hvis jeg miss forstår deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at det ofte er de små hundene som er mer "aggressiv" og hissig enn de store hundene, men det forundrer meg ikke i det hele tatt at de som er det er det. Her jeg bor er det ufattelig mange som løfter opp hundene sine på armen bare de ser en stor hund gå mange meter i fra dem. De blir sjelden eller aldri sosialisert med andre hunder, som igjen fører til at hundene blir usikre, redde, sinte og begynner å utagere for å passe på i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt 4 store og en liten hund. Og liker begge deler.

Men ofte blir nok små hunder utsatt for for hard hilsing. Eks, en labb slås over ryggen for å leke.. Så jeg er alltid forsiktig når min hund hilser på små.

Etter å ha sett et par småhunder bli tygd på av større, så er jeg skeptisk til å la små hunder hilse på hva som helst.

De gangene jeg er blitt bitt som barn, var det av små hunder. Samme med min datter. Hun ble bitt av en liten hund som hoppet opp i ansiktet hennes til tross for at eieren sa den var såååå snill. (dette skjedde inne på et postkontor)

Jeg må si at personlig så foretekker jeg store hunder, fordi jeg er mest vant til det. Men det er jo mer praktisk med en liten en da... plassmessig og passmessig. Det er liksom lettere å få noen til å passe en liten hund enn en stor hund som krever en fast hånd.

Men vil tippe at en liten hund med en hysterisk eier er mer utsatt for å bli bitete enn en stor en som er vant til å hilse på andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Janne&Kenny: Mnei, det jeg mente var at det går veldig begge veier.. Vi med store hunder dømmer kanskjer fort de med små hunder fordi de f.eks løfter hundene (men for alt vi vet har denne hunden hatt en skikkelig dårlig opplevelse tidligere), mens dere med små hunder kanskje tenker andre ting tilbake :) På grunn av størrelsen på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje ikke helt det du spurte om, men jeg slenger meg på allikevel.

Jeg får nemlig ofte kommentarer om at Rocky IKKE bjeffer.

Det synes folk er helt fantastisk, at jeg har fått en liten hund som er så rolig!

Og de blir kjempeoverrasket når jeg sier at jeg går spor med han, og trener lydighet, og faktisk bruker han til noe!

Noe jeg selvfølgelig synes er veldig trist! For det betyr jo at folk stort sett møter små hunder som er aggresive og ikke blir stimulert ordentlig.

Så at folk har fordommer mot små hunder må jo bare være helt naturlig.

Trist, men naturlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir litt skummelt når små hunder skal hilse på og leke med store, pga av forskjellen i styrke. Mange store hunder er ikke helt klar over hvor sterke de egentlig er. Men så er små hunder robuste selv om de er små da, de tåler en smell :)

Vil aldri løfte opp hunden min når den er i nærheten av store hunder, bare om de skulle finne på å angripe selvsagt.. Og båndtvang synes jeg burde gjelde alle størrelser på den tiden det faktisk ER båndtvang, likt for alle der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ceccy. Jeg har jo en hund av den større sorten, men får snart en liten. Oppdretter var veldig nøye på at disse ikke måtte være alene den første tiden, da Pia kunne være litt voldsom.

Personlig tror jeg mye av bekymringene fra små-hund eiere er ubegrunnet. Men noe er det sikkert i det.

Men to hunder med godt språk som går godt sammen behøver man nok ikke bekymre seg noe for - eller hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vel litt fordommer for små hunder selv, før jeg gikk til anskaffelse av en.

Båndtvang er ihvertfall like selvfølgelig for små hunder som store.

Jeg må innrømme at jeg er litt selektiv når det gjelder at Teebee hilser på større hunder. Heldigvis er alle i nabolaget greie hundefolk som kjenner sine hunder, så vi vet det er noen hun helst ikke bør hilse på foreløpig. (bla.a. en boxer som er veldig hissig med labbene og smeller godt). Men dette vet eieren selv også, så da kan vi fint stoppe og si hei, uten at hundene må hilse. Men å ta henne opp på armen er fy-fy for oss. Vil ikke ende opp med en hund som er redd for alt og alle og helst vil sitte i bæresele :P

At en liten hund ikke trenger å lære å gå i bånd, må vel bare være meninger fra ignorante hundeeiere. Men når det er sagt, så ligger det vel noe i det at en liten hund er enklere å kontrollere, selv om man ikke har full kontroll (hvis noen skjønte hva jeg nå mente?).

Hadde mye tanker i hodet når jeg leste dette, men de rotet seg visst bare sammen. Mulig jeg får samlet hodet litt etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ninni

Enig med Ceccy. Jeg har jo en hund av den større sorten, men får snart en liten. Oppdretter var veldig nøye på at disse ikke måtte være alene den første tiden, da Pia kunne være litt voldsom.

Personlig tror jeg mye av bekymringene fra små-hund eiere er ubegrunnet. Men noe er det sikkert i det.

Men to hunder med godt språk som går godt sammen behøver man nok ikke bekymre seg noe for - eller hva tror dere?

Ikke om du ser at de går bra sammen. Men du må jo se an hva du føler selv.

Men jeg får muligens en Dacks nå til helgen. (om den går overens med kaninen og kattene mine) Og selv om jeg vet at Shäferen min elsker dackser, kommer den til å ligge i bur når jeg ikke er hjemme.

For HVIS noe skjer under lek og jeg ikke er hjemme, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. (Får skrekkbilder i hodet, av Shäfer som slår labben på feil sted på dacksens rygg, så den knekker på midten osv osv..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det intrykket at små hunder bråker mer, og er ofte mer ulydig (drar i båndet etc) Det blir ikke det samme å ha en liten hund draende i båndet, iforhold til en stor en. Da kan de ikke dra i båndet på den måten. Det er lettere å overse understimuli og stress på en liten hund. Og derfor tror jeg også at i mange sammenhenger får mindre hunder mindre aktiviteter enn de som har store, selv om de krever mer enn det man kanskje tror.

Jeg tror også at det er mest kvinner som har små hunder :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder møte med store hunder, har jeg møtt enkelte folk med store hunder som nærmest forventer at jeg og hundene skal bli redde. Det er ofte "skikkelige mannfolk" med "skikkelige bikkjer", og de blir nesten snurt når du ikke blir redd :). Har også møtt dem som glemmer å ta hensyn til at det ikke alltid er like greit for en hund på 7 kg å bli rent i senk av en hund på 70kg, selv om den ikke har noe ondt i sinne.

Men som regel går det helt greit å treffe hunder av alle størrelser, så lenge man bruker hodet. Her hvor vi bor er det så mange hunder at de fleste - både hunder og eiere - blir vant til å omgås hunder i alle størrelser og fasonger (men det finnes selvfølgelig unntak her også). Vi bor forholdsvis sentralt, og mange av dem som har små hunder her har det fordi det er praktisk, og ikke fordi de har noe i mot større hunder. På de kursene jeg har gått på har det vært noenlunde jevn fordeling av små og store hunder. Har følelsen av at temaet "liten hund vs. stor hund" blir mer aktuelt når du kommer litt ut av byen?

Det er kanskje ikke helt det du spurte om, men jeg slenger meg på allikevel.

Jeg får nemlig ofte kommentarer om at Rocky IKKE bjeffer.

Det synes folk er helt fantastisk, at jeg har fått en liten hund som er så rolig!

Og de blir kjempeoverrasket når jeg sier at jeg går spor med han, og trener lydighet, og faktisk bruker han til noe!

Det har jeg også opplevd flere ganger. "Jøss! De gneldrer ikke!?!". Det mange ikke har fått med seg er at det er stor forskjell i temperamentet på små raser også. Man kan ikke sammenligne f.eks en havanais med en chihuahua eller en mops med en italiensk mynde. De nevnte rasene har minst like store forskjeller i gemyttet som i utseendet.

Jeg skal ikke nekte for at det finnes en del småhundeiere som må slå opp "oppdragelse" og "grensesetting" i fremmedordboka. Men det at det finnes mange umulige småhunder skyldes ikke bare uvitende småhundeiere alene. Holdningene, uvitenheten og fordommene som mange har til småhunder er også en del av problemet. Det gjør at mange folk i hundemiljøer ikke vil ha slike raser, enten fordi de tror at små hunder

- ikke kan lære noe/brukes til noe

- tisser inne

- er gneldrebikkjer

- er nervøse

- er hissigere enn store

- er sykere enn store

og ikke minst fordi de ødelegger imaget. Selv om alt dette bare er sprøyt, blir det gjerne sånn at folk som (på tross av sin uvitenhet om små hunder) har interesse for hund og kunnskaper til å få frem det beste i disse hundene, ikke skaffer seg dem. Derfor får man heller ikke gode forbilder for disse rasene, og de ender opp i veskene til Paris Hilton wannabees og mellom pynteputene i sofaen til tante Tutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alt dette bunner og grunner i hva eier vil ha det til! I klubben jeg trener, slipper vi omtrent alt av hunder sammen. Dette er store hunder, små hunder og valper og det er sjelden det blir noe bråk!

Jeg har absolutt ingen ting i mot å slippe Ally med de andre hundene da jeg vil ha henne best mulig sosialisert. En hund lærer ikke hundespråket hvis den aldri får bruke det sammen med andre hunder. Dere vil sikkert nå si at den bruker det på oss hele tiden og at vi kan bruke det tilbake, men kan vi egentlig det? joda, til en vis grad, men jeg tror hundene har enda flere signaler til hverandre enn det vi er klar over! Får de ikke være med andre hunder, både små, store, voksne og valper, vil de ikke utvikle dette språket godt nok!

Ser det er en god del hunder som biter først og hilser etterpå. Dette er ofte små hunder og jeg kan nesten tørre å påstå at mange av de ikke aner hvordan de skal oppføre seg med andre hunder, pga redsel, usikkerhet og aggresjon pga at eierene ikke lar de være hunder og faktisk leke med andre hunder. De lærer utrolig mye av å leke med andre hunder som å sette grenser, lære når andre setter grenser osv.

Vi har selv hatt en papilon som har vokst opp med schæfere. Det var ikke snakk om å bære den forbi andre hunder i det hele tatt! Han fungerte utmerket sammen med de andre hundene han og han hadde et godt språk! De andre hundene han lektemed, store og små, respekterte ham når han ga beskjed om at det var nok og han tok og beskjeder fra andre. Aldri ble han bitt av andre hunder heller.

Så min mening er at mange med små hunder må slutte å overbeskytte dem ved å løfte de opp for hver eneste hund og utfordring som kommer forbi og la de være hunder og lære seg språket! Det er som oftest de små hundene som bjeffer "høyest"!

Når det kommer til å gå i bånd, synes jeg at de små ska lære seg å gå i bånd like mye som de store skal lære det! Treffer du på en person som er skikkelig redd hunder, er de like mye redd om det kommer en Chihuahua forbi, som de blir om det kommer en Irsk Ulvehund forbi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke om du ser at de går bra sammen. Men du må jo se an hva du føler selv.

Men jeg får muligens en Dacks nå til helgen. (om den går overens med kaninen og kattene mine) Og selv om jeg vet at Shäferen min elsker dackser, kommer den til å ligge i bur når jeg ikke er hjemme.

For HVIS noe skjer under lek og jeg ikke er hjemme, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. (Får skrekkbilder i hodet, av Shäfer som slår labben på feil sted på dacksens rygg, så den knekker på midten osv osv..)

Jeg er enig med deg der. De skal ikke få være alene sammen. Pia blir nok hjemme, mens Cleo er med på jobb. Og vi får to bur i bilen, så begge kan være med (og evnt vente litt) uten at noe skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å se at en med stor hund fikk kjeft fra ei dame med liten hund fordi den store hunden ikke gikk i bånd. Forøvrig hadde ingen av hundene bånd på seg. Den lile snerret og bjeffet mot den store, som ikke brydde seg noe særlig. Sørgelig at noen mennesker oppfatter alle store hunder som slemme beist, men selv er blinde for hva dems egne hunder gjør og hvordan den oppfører seg.

Også har jeg jo, som de fleste andre, opplevd småhund-eiere som har med bikkja på kjøpesenteret. Veel.

Men jeg har opplevd mange småhund-eiere som er kjepmeflinke til å ta hensyn og til å tenke litt videre enn som så. Så man skal ikke trekke alle under en kam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du liten hund bør du UANSETT ta litt mindre sjanser, enn du kan tillate deg med en stor hund som det skal mye til for å skremme eller skade.

Særlig siden endel eiere av større hunder er tilhengere av at "dette ordner hundene opp i selv". Men jeg tar ikke samme sjansen på det, som når jeg hadde stor hund selv. Fordi HVIS det ikke funker, så er det den lille det går utover.

Det er menneskene som har skapt ulike hunderaser med ulikt språk, og da bør man også BÅDE ta hensyn til det (at eiere av store hunder respekterer HVORFOR småhundeiere synes det er betryggende å se at de iallfall har kontroll) OG sørge for at små hunder får trygge og gode opplevelser med store hunder (siden det er enda mer fristende for en "ekkel" større hund å plage en redd, liten hund - enn en trygg og rolig liten hund som ikke er så redd at den bjeffer hysterisk, eller begynner å løpe).

Hunder har også svært så ulike måter å leke på, og det bør man også tenke etter og ta hensyn til - har man hunder som elsker jaktlek, bør ikke de få praktisere det på mindre eller reddere hunder som faktisk blir så redde at de ikke TØR stoppe og/eller underkaste seg. Sånne ting.

Jeg roper inn mine uansett, jeg - og har sett eiere av små hunder både bli lettet ELLER også litt "sure" :)

Så meningene er nok forskjellige.

Men det som virker mest betryggende, uansett størrelse, er om det virker som om eier har KONTROLL over hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en ganske liten og en ganske stor. Når vi møter hunder uansett str så roper jeg de inn. Lita får skjelden hilse på små hunder for hun er ALTFOR voldsom! :rolleyes: Den morsomste leken hun vet er å knøvle/bli knøvlet av Faro (en enorm Schäfer :) ) og den leken passer dårlig med en liten hund. Tequila vil ikke leke den leken og blir lemmen når Lita prøver seg så jeg er overhodet ikke redd for at Tequila skal bli skadet. Inne leker de aldri.. Og det er egentlig ganske deilig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg møter store hunder og vi hilser, er det som oftest jeg som må holde min hund litt på avstand, han er så ivrig :P Jeg er jo litt mer forsiktig med store hunder, men jeg tenker overhodet ikke på store hunder som monstre, jeg elsker store hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks dette med å gå løs under båndtvangen. Noen mener at hunder under 30cm bør være fritatt båndtvangen, fordi de ikke kan gjøre noen skade og ikke skremme noen uansett.

Det er den dummeste "regelen" jeg har hørt! Når det først er båndtvang så skal små hunder være i bånd også! for det første så er det blodig urettferdig for folk som eier større hunder! SKal små hunder ha større rettigheter til å løpe fri å kose seg bare pga størrelsen!?

Små hunder skremmer like masse fugler som hekker og sauer/kyr som har under som store hunder!

Jeg har møtt mange mennesker som er redd for Pito når Pito har løpt bjeffende mot dem.

Nei vettu hva! Når det er båndtvang så skal alle hunder gå i bånd! OM den er 15 eller 90 cm skal ikke spille noen rolle! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har veldig dårlig erfaring med små hunder, ikke grunnet hundene, men grunnet eierene. De fleste små hunder jeg treffer på tur er gneldrete jyplinger i enden av et flexibånd, og i andre enden står en eier som sier: Han/hun vil bare hilse.

Men, jeg vet at små hunder er like greie hunder som store hunder, så lenge de blir behandlet som det de er: Hunder. Tror nok mange småhundeiere glemmer å behandle hunden som en hund fordi den er så liten. Det er nok lettere å se gjennom med feil etc., og biter den er det ikke så farlig som når en stor hund biter. Dette er synd, for små hunder fortjener et godt hundeliv de og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har veldig dårlig erfaring med små hunder, ikke grunnet hundene, men grunnet eierene. De fleste små hunder jeg treffer på tur er gneldrete jyplinger i enden av et flexibånd, og i andre enden står en eier som sier: Han/hun vil bare hilse.

Jeg eier en slik "gneldrus". Og jeg føler at mange (spesielt dem med store hunder) tar for kjappe beslutninger når det gjelder små hunder som bjeffer.

Min hund bjeffer på andre hunder (spesielt store) pga hun er veldig usikker og det er den eneste måten hun får hevde seg på. Hun er aldri

blitt behandlet som noe annet enn en hund, men hun ble en gang glefset over og most ned i grusen av en rottweiler blanding og har siden den gang vært livredd store hunder. Hennes måte å forsvare seg på er å fly redd i dem uten å nykke.

Hun har alltid hatt en for store dose selvtillit og tåler ikke at andre hunder "regjerer" over henne, uansett alderen og størrelsen på dem. Det var dette som gjorde at hun ble tatt av rottweiler blandingen den gangen, siden den var eldre enn min, og tålte ikke den lille jyplingen som skulle hevde seg.

Hadde jeg fått en femmer for hver gang noen sa "bak ryggen min" at hunden min var sint og sur så hadde jeg vært millionær i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg ganske greit om en hund er usikker eller om den er en gneldrete jypling, og det er de sistnevnte jeg snakker om som jeg har dårlig erfaring med.

Jeg anser ikke hundene for sure og sære heller, bare stakkarslige som ikke har fått lov til å sosialisere seg og bli behandlet som hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få si noen ting..

Du sier at eiere av småhundere ikke vil la hunden hilse på store hunder, men ofte er det faktisk omvendt også. Den store får ikke hilse på den lille..Hvorfor er det sånn?

Det er jo litt trist, for den lille har så godt av å bli litt sosialisert med store hunder også.

Jeg blir litt lei meg og irritert når det gjelder holdninger om små hunder.

Enten lar folk ryktene ta overhånd, som at alle småhunder bare er skapt til å ligge hjemme i sofa`en, er irriterende gneldrerbikkjer, aggressive, redde eller ikke tåler noen ting.

Eller så finnes det den sorten av folk som ikke tar småhunder for det den er - en hund!

..Å ha en holdning om at småhunder ikke kan gjøre skade for seg, er ikke bra! Det nytter ikke å sperre den for alle vanskelige og skumle situasjoner, og ikke minst større hunder... At eiere ikke ta en liten hund for en hund, er jo nettopp grunnen til at småhunder blir aggressive, gnelderbikkjer, latsabber og alt hva som skapes av rykter - som den andre delen av sorten folk tror på..

Det er utrolig synd, fordi det er ikke sånn det bør være, og det er som oftest ikke sånn det er!

Håper at folk kan skjerpe seg.

Å la alle slags hunder hilse på hverandre, og eventuelt heller da passe ekstra på.. Å ha en hund for å ha en hund, og ikke en dukke. Å ikke tro på alle ryktene og ta alle småhunder som gneldrete, aggressive osv. Ikke ta alle eiere av småhunder under en kam. Det finnes så mange gode hundeeiere av de små der ute som tar hundeholdet seriøst, og som har fine, helt velfungerende hunder som verken er late, gneldrete eller aggressive..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg ganske greit om en hund er usikker eller om den er en gneldrete jypling, og det er de sistnevnte jeg snakker om som jeg har dårlig erfaring med.

Jeg er ikke ute etter å krangle altså, :icon_redface: men tviler på at du hadde sett at Pito var usikker når du hadde sett henne i "aksjon".....Selv hadde jeg aldri sett det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...