Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor vs liten hund


Mirai

Recommended Posts

Etter diverse diskusjoner ser jeg at ofte er det stor forskjell på hva folk mener (egentlig helt selvfølgelig det), og noen ganger blir det småhundeiere mot storhundeiere.

F.eks dette med å gå løs under båndtvangen. Noen mener at hunder under 30cm bør være fritatt båndtvangen, fordi de ikke kan gjøre noen skade og ikke skremme noen uansett. Mange småhundeiere virker også enten alltid redde for å la hunden hilse på større hunder (fordi tenk om den store dreper den lille), eller de bare slipper hunden bort til alt som er og forventer at det skal gå bra.

Føler at det ofte blir sånn:

(eier av liten hund) - Ta det monsteret ditt i bånd!

(eier av stor hund) - Han er så snill atte

(eier av liten hund) - Store hunder dreper de som er små og dere eiere tar ikke noe ansvar!

(eier av stor hund) - Ingen små gneldrebikkjer lærer å gå i bånd fordi de er så små at de ikke "trenger det"

Det var noen av mine fordommer og erfaringer. :) Sier ikke at det er sånn, det var mest for å sette tankene i sving hos dere andre. Kanskje provosere litt også :P

For å ta meg selv litt i nakken også.. Som eier av stor hund tenker jeg aldri på at hunden min kan bli skadet i en hilsesituasjon, nettopp pga størrelsen. Men jeg tenker selvfølgelig på den andre hunden, spesielt hvis den er veldig liten.

Folk som er redde og kommer på besøk, de skal vær så god å hilse på hunden, og føle at de har litt kontroll. F.eks få henne til å sitte og så gi henne godbit for å finne ut at dette var ikke noe farlig allikevel. Det er kanskje min måte å presse henne på folk som ikke vil? Regner jo med at når de kommer på besøk og er mine venner, så er de klar over hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du har litt sant i det du sier (hvis jeg forstår deg riktig), men jeg har aldri tenkt på det på den måten.

(eier av liten hund) - ta monsteret ditt i bånd

grunnen til at de kanskje tenker slik, er fordi de lir redde! en stor hund kan jo faktisk skade en liten hund. er den store hunden løs så hadde jeg også reagert hvis hunden hadde løpt rundt, og eieren ikke har kontroll.

(eier av stor hund) - Ingen små gneldrebikkjer lærer å gå i bånd fordi de er så små at de ikke "trenger det"

hmmm... de trenger det jo de også! ikke at min hund er så flink...

er ikke helt sikker på om jeg forstod hva du mente...

var det et negativt syn på eiere som har små hunder? at de er mer redde og over reagerer? si ifra hvis jeg miss forstår deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at det ofte er de små hundene som er mer "aggressiv" og hissig enn de store hundene, men det forundrer meg ikke i det hele tatt at de som er det er det. Her jeg bor er det ufattelig mange som løfter opp hundene sine på armen bare de ser en stor hund gå mange meter i fra dem. De blir sjelden eller aldri sosialisert med andre hunder, som igjen fører til at hundene blir usikre, redde, sinte og begynner å utagere for å passe på i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt 4 store og en liten hund. Og liker begge deler.

Men ofte blir nok små hunder utsatt for for hard hilsing. Eks, en labb slås over ryggen for å leke.. Så jeg er alltid forsiktig når min hund hilser på små.

Etter å ha sett et par småhunder bli tygd på av større, så er jeg skeptisk til å la små hunder hilse på hva som helst.

De gangene jeg er blitt bitt som barn, var det av små hunder. Samme med min datter. Hun ble bitt av en liten hund som hoppet opp i ansiktet hennes til tross for at eieren sa den var såååå snill. (dette skjedde inne på et postkontor)

Jeg må si at personlig så foretekker jeg store hunder, fordi jeg er mest vant til det. Men det er jo mer praktisk med en liten en da... plassmessig og passmessig. Det er liksom lettere å få noen til å passe en liten hund enn en stor hund som krever en fast hånd.

Men vil tippe at en liten hund med en hysterisk eier er mer utsatt for å bli bitete enn en stor en som er vant til å hilse på andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Janne&Kenny: Mnei, det jeg mente var at det går veldig begge veier.. Vi med store hunder dømmer kanskjer fort de med små hunder fordi de f.eks løfter hundene (men for alt vi vet har denne hunden hatt en skikkelig dårlig opplevelse tidligere), mens dere med små hunder kanskje tenker andre ting tilbake :) På grunn av størrelsen på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje ikke helt det du spurte om, men jeg slenger meg på allikevel.

Jeg får nemlig ofte kommentarer om at Rocky IKKE bjeffer.

Det synes folk er helt fantastisk, at jeg har fått en liten hund som er så rolig!

Og de blir kjempeoverrasket når jeg sier at jeg går spor med han, og trener lydighet, og faktisk bruker han til noe!

Noe jeg selvfølgelig synes er veldig trist! For det betyr jo at folk stort sett møter små hunder som er aggresive og ikke blir stimulert ordentlig.

Så at folk har fordommer mot små hunder må jo bare være helt naturlig.

Trist, men naturlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir litt skummelt når små hunder skal hilse på og leke med store, pga av forskjellen i styrke. Mange store hunder er ikke helt klar over hvor sterke de egentlig er. Men så er små hunder robuste selv om de er små da, de tåler en smell :)

Vil aldri løfte opp hunden min når den er i nærheten av store hunder, bare om de skulle finne på å angripe selvsagt.. Og båndtvang synes jeg burde gjelde alle størrelser på den tiden det faktisk ER båndtvang, likt for alle der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ceccy. Jeg har jo en hund av den større sorten, men får snart en liten. Oppdretter var veldig nøye på at disse ikke måtte være alene den første tiden, da Pia kunne være litt voldsom.

Personlig tror jeg mye av bekymringene fra små-hund eiere er ubegrunnet. Men noe er det sikkert i det.

Men to hunder med godt språk som går godt sammen behøver man nok ikke bekymre seg noe for - eller hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vel litt fordommer for små hunder selv, før jeg gikk til anskaffelse av en.

Båndtvang er ihvertfall like selvfølgelig for små hunder som store.

Jeg må innrømme at jeg er litt selektiv når det gjelder at Teebee hilser på større hunder. Heldigvis er alle i nabolaget greie hundefolk som kjenner sine hunder, så vi vet det er noen hun helst ikke bør hilse på foreløpig. (bla.a. en boxer som er veldig hissig med labbene og smeller godt). Men dette vet eieren selv også, så da kan vi fint stoppe og si hei, uten at hundene må hilse. Men å ta henne opp på armen er fy-fy for oss. Vil ikke ende opp med en hund som er redd for alt og alle og helst vil sitte i bæresele :P

At en liten hund ikke trenger å lære å gå i bånd, må vel bare være meninger fra ignorante hundeeiere. Men når det er sagt, så ligger det vel noe i det at en liten hund er enklere å kontrollere, selv om man ikke har full kontroll (hvis noen skjønte hva jeg nå mente?).

Hadde mye tanker i hodet når jeg leste dette, men de rotet seg visst bare sammen. Mulig jeg får samlet hodet litt etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ninni

Enig med Ceccy. Jeg har jo en hund av den større sorten, men får snart en liten. Oppdretter var veldig nøye på at disse ikke måtte være alene den første tiden, da Pia kunne være litt voldsom.

Personlig tror jeg mye av bekymringene fra små-hund eiere er ubegrunnet. Men noe er det sikkert i det.

Men to hunder med godt språk som går godt sammen behøver man nok ikke bekymre seg noe for - eller hva tror dere?

Ikke om du ser at de går bra sammen. Men du må jo se an hva du føler selv.

Men jeg får muligens en Dacks nå til helgen. (om den går overens med kaninen og kattene mine) Og selv om jeg vet at Shäferen min elsker dackser, kommer den til å ligge i bur når jeg ikke er hjemme.

For HVIS noe skjer under lek og jeg ikke er hjemme, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. (Får skrekkbilder i hodet, av Shäfer som slår labben på feil sted på dacksens rygg, så den knekker på midten osv osv..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det intrykket at små hunder bråker mer, og er ofte mer ulydig (drar i båndet etc) Det blir ikke det samme å ha en liten hund draende i båndet, iforhold til en stor en. Da kan de ikke dra i båndet på den måten. Det er lettere å overse understimuli og stress på en liten hund. Og derfor tror jeg også at i mange sammenhenger får mindre hunder mindre aktiviteter enn de som har store, selv om de krever mer enn det man kanskje tror.

Jeg tror også at det er mest kvinner som har små hunder :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder møte med store hunder, har jeg møtt enkelte folk med store hunder som nærmest forventer at jeg og hundene skal bli redde. Det er ofte "skikkelige mannfolk" med "skikkelige bikkjer", og de blir nesten snurt når du ikke blir redd :). Har også møtt dem som glemmer å ta hensyn til at det ikke alltid er like greit for en hund på 7 kg å bli rent i senk av en hund på 70kg, selv om den ikke har noe ondt i sinne.

Men som regel går det helt greit å treffe hunder av alle størrelser, så lenge man bruker hodet. Her hvor vi bor er det så mange hunder at de fleste - både hunder og eiere - blir vant til å omgås hunder i alle størrelser og fasonger (men det finnes selvfølgelig unntak her også). Vi bor forholdsvis sentralt, og mange av dem som har små hunder her har det fordi det er praktisk, og ikke fordi de har noe i mot større hunder. På de kursene jeg har gått på har det vært noenlunde jevn fordeling av små og store hunder. Har følelsen av at temaet "liten hund vs. stor hund" blir mer aktuelt når du kommer litt ut av byen?

Det er kanskje ikke helt det du spurte om, men jeg slenger meg på allikevel.

Jeg får nemlig ofte kommentarer om at Rocky IKKE bjeffer.

Det synes folk er helt fantastisk, at jeg har fått en liten hund som er så rolig!

Og de blir kjempeoverrasket når jeg sier at jeg går spor med han, og trener lydighet, og faktisk bruker han til noe!

Det har jeg også opplevd flere ganger. "Jøss! De gneldrer ikke!?!". Det mange ikke har fått med seg er at det er stor forskjell i temperamentet på små raser også. Man kan ikke sammenligne f.eks en havanais med en chihuahua eller en mops med en italiensk mynde. De nevnte rasene har minst like store forskjeller i gemyttet som i utseendet.

Jeg skal ikke nekte for at det finnes en del småhundeiere som må slå opp "oppdragelse" og "grensesetting" i fremmedordboka. Men det at det finnes mange umulige småhunder skyldes ikke bare uvitende småhundeiere alene. Holdningene, uvitenheten og fordommene som mange har til småhunder er også en del av problemet. Det gjør at mange folk i hundemiljøer ikke vil ha slike raser, enten fordi de tror at små hunder

- ikke kan lære noe/brukes til noe

- tisser inne

- er gneldrebikkjer

- er nervøse

- er hissigere enn store

- er sykere enn store

og ikke minst fordi de ødelegger imaget. Selv om alt dette bare er sprøyt, blir det gjerne sånn at folk som (på tross av sin uvitenhet om små hunder) har interesse for hund og kunnskaper til å få frem det beste i disse hundene, ikke skaffer seg dem. Derfor får man heller ikke gode forbilder for disse rasene, og de ender opp i veskene til Paris Hilton wannabees og mellom pynteputene i sofaen til tante Tutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alt dette bunner og grunner i hva eier vil ha det til! I klubben jeg trener, slipper vi omtrent alt av hunder sammen. Dette er store hunder, små hunder og valper og det er sjelden det blir noe bråk!

Jeg har absolutt ingen ting i mot å slippe Ally med de andre hundene da jeg vil ha henne best mulig sosialisert. En hund lærer ikke hundespråket hvis den aldri får bruke det sammen med andre hunder. Dere vil sikkert nå si at den bruker det på oss hele tiden og at vi kan bruke det tilbake, men kan vi egentlig det? joda, til en vis grad, men jeg tror hundene har enda flere signaler til hverandre enn det vi er klar over! Får de ikke være med andre hunder, både små, store, voksne og valper, vil de ikke utvikle dette språket godt nok!

Ser det er en god del hunder som biter først og hilser etterpå. Dette er ofte små hunder og jeg kan nesten tørre å påstå at mange av de ikke aner hvordan de skal oppføre seg med andre hunder, pga redsel, usikkerhet og aggresjon pga at eierene ikke lar de være hunder og faktisk leke med andre hunder. De lærer utrolig mye av å leke med andre hunder som å sette grenser, lære når andre setter grenser osv.

Vi har selv hatt en papilon som har vokst opp med schæfere. Det var ikke snakk om å bære den forbi andre hunder i det hele tatt! Han fungerte utmerket sammen med de andre hundene han og han hadde et godt språk! De andre hundene han lektemed, store og små, respekterte ham når han ga beskjed om at det var nok og han tok og beskjeder fra andre. Aldri ble han bitt av andre hunder heller.

Så min mening er at mange med små hunder må slutte å overbeskytte dem ved å løfte de opp for hver eneste hund og utfordring som kommer forbi og la de være hunder og lære seg språket! Det er som oftest de små hundene som bjeffer "høyest"!

Når det kommer til å gå i bånd, synes jeg at de små ska lære seg å gå i bånd like mye som de store skal lære det! Treffer du på en person som er skikkelig redd hunder, er de like mye redd om det kommer en Chihuahua forbi, som de blir om det kommer en Irsk Ulvehund forbi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke om du ser at de går bra sammen. Men du må jo se an hva du føler selv.

Men jeg får muligens en Dacks nå til helgen. (om den går overens med kaninen og kattene mine) Og selv om jeg vet at Shäferen min elsker dackser, kommer den til å ligge i bur når jeg ikke er hjemme.

For HVIS noe skjer under lek og jeg ikke er hjemme, kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. (Får skrekkbilder i hodet, av Shäfer som slår labben på feil sted på dacksens rygg, så den knekker på midten osv osv..)

Jeg er enig med deg der. De skal ikke få være alene sammen. Pia blir nok hjemme, mens Cleo er med på jobb. Og vi får to bur i bilen, så begge kan være med (og evnt vente litt) uten at noe skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å se at en med stor hund fikk kjeft fra ei dame med liten hund fordi den store hunden ikke gikk i bånd. Forøvrig hadde ingen av hundene bånd på seg. Den lile snerret og bjeffet mot den store, som ikke brydde seg noe særlig. Sørgelig at noen mennesker oppfatter alle store hunder som slemme beist, men selv er blinde for hva dems egne hunder gjør og hvordan den oppfører seg.

Også har jeg jo, som de fleste andre, opplevd småhund-eiere som har med bikkja på kjøpesenteret. Veel.

Men jeg har opplevd mange småhund-eiere som er kjepmeflinke til å ta hensyn og til å tenke litt videre enn som så. Så man skal ikke trekke alle under en kam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du liten hund bør du UANSETT ta litt mindre sjanser, enn du kan tillate deg med en stor hund som det skal mye til for å skremme eller skade.

Særlig siden endel eiere av større hunder er tilhengere av at "dette ordner hundene opp i selv". Men jeg tar ikke samme sjansen på det, som når jeg hadde stor hund selv. Fordi HVIS det ikke funker, så er det den lille det går utover.

Det er menneskene som har skapt ulike hunderaser med ulikt språk, og da bør man også BÅDE ta hensyn til det (at eiere av store hunder respekterer HVORFOR småhundeiere synes det er betryggende å se at de iallfall har kontroll) OG sørge for at små hunder får trygge og gode opplevelser med store hunder (siden det er enda mer fristende for en "ekkel" større hund å plage en redd, liten hund - enn en trygg og rolig liten hund som ikke er så redd at den bjeffer hysterisk, eller begynner å løpe).

Hunder har også svært så ulike måter å leke på, og det bør man også tenke etter og ta hensyn til - har man hunder som elsker jaktlek, bør ikke de få praktisere det på mindre eller reddere hunder som faktisk blir så redde at de ikke TØR stoppe og/eller underkaste seg. Sånne ting.

Jeg roper inn mine uansett, jeg - og har sett eiere av små hunder både bli lettet ELLER også litt "sure" :)

Så meningene er nok forskjellige.

Men det som virker mest betryggende, uansett størrelse, er om det virker som om eier har KONTROLL over hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en ganske liten og en ganske stor. Når vi møter hunder uansett str så roper jeg de inn. Lita får skjelden hilse på små hunder for hun er ALTFOR voldsom! :rolleyes: Den morsomste leken hun vet er å knøvle/bli knøvlet av Faro (en enorm Schäfer :) ) og den leken passer dårlig med en liten hund. Tequila vil ikke leke den leken og blir lemmen når Lita prøver seg så jeg er overhodet ikke redd for at Tequila skal bli skadet. Inne leker de aldri.. Og det er egentlig ganske deilig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg møter store hunder og vi hilser, er det som oftest jeg som må holde min hund litt på avstand, han er så ivrig :P Jeg er jo litt mer forsiktig med store hunder, men jeg tenker overhodet ikke på store hunder som monstre, jeg elsker store hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.eks dette med å gå løs under båndtvangen. Noen mener at hunder under 30cm bør være fritatt båndtvangen, fordi de ikke kan gjøre noen skade og ikke skremme noen uansett.

Det er den dummeste "regelen" jeg har hørt! Når det først er båndtvang så skal små hunder være i bånd også! for det første så er det blodig urettferdig for folk som eier større hunder! SKal små hunder ha større rettigheter til å løpe fri å kose seg bare pga størrelsen!?

Små hunder skremmer like masse fugler som hekker og sauer/kyr som har under som store hunder!

Jeg har møtt mange mennesker som er redd for Pito når Pito har løpt bjeffende mot dem.

Nei vettu hva! Når det er båndtvang så skal alle hunder gå i bånd! OM den er 15 eller 90 cm skal ikke spille noen rolle! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har veldig dårlig erfaring med små hunder, ikke grunnet hundene, men grunnet eierene. De fleste små hunder jeg treffer på tur er gneldrete jyplinger i enden av et flexibånd, og i andre enden står en eier som sier: Han/hun vil bare hilse.

Men, jeg vet at små hunder er like greie hunder som store hunder, så lenge de blir behandlet som det de er: Hunder. Tror nok mange småhundeiere glemmer å behandle hunden som en hund fordi den er så liten. Det er nok lettere å se gjennom med feil etc., og biter den er det ikke så farlig som når en stor hund biter. Dette er synd, for små hunder fortjener et godt hundeliv de og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har veldig dårlig erfaring med små hunder, ikke grunnet hundene, men grunnet eierene. De fleste små hunder jeg treffer på tur er gneldrete jyplinger i enden av et flexibånd, og i andre enden står en eier som sier: Han/hun vil bare hilse.

Jeg eier en slik "gneldrus". Og jeg føler at mange (spesielt dem med store hunder) tar for kjappe beslutninger når det gjelder små hunder som bjeffer.

Min hund bjeffer på andre hunder (spesielt store) pga hun er veldig usikker og det er den eneste måten hun får hevde seg på. Hun er aldri

blitt behandlet som noe annet enn en hund, men hun ble en gang glefset over og most ned i grusen av en rottweiler blanding og har siden den gang vært livredd store hunder. Hennes måte å forsvare seg på er å fly redd i dem uten å nykke.

Hun har alltid hatt en for store dose selvtillit og tåler ikke at andre hunder "regjerer" over henne, uansett alderen og størrelsen på dem. Det var dette som gjorde at hun ble tatt av rottweiler blandingen den gangen, siden den var eldre enn min, og tålte ikke den lille jyplingen som skulle hevde seg.

Hadde jeg fått en femmer for hver gang noen sa "bak ryggen min" at hunden min var sint og sur så hadde jeg vært millionær i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg ganske greit om en hund er usikker eller om den er en gneldrete jypling, og det er de sistnevnte jeg snakker om som jeg har dårlig erfaring med.

Jeg anser ikke hundene for sure og sære heller, bare stakkarslige som ikke har fått lov til å sosialisere seg og bli behandlet som hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få si noen ting..

Du sier at eiere av småhundere ikke vil la hunden hilse på store hunder, men ofte er det faktisk omvendt også. Den store får ikke hilse på den lille..Hvorfor er det sånn?

Det er jo litt trist, for den lille har så godt av å bli litt sosialisert med store hunder også.

Jeg blir litt lei meg og irritert når det gjelder holdninger om små hunder.

Enten lar folk ryktene ta overhånd, som at alle småhunder bare er skapt til å ligge hjemme i sofa`en, er irriterende gneldrerbikkjer, aggressive, redde eller ikke tåler noen ting.

Eller så finnes det den sorten av folk som ikke tar småhunder for det den er - en hund!

..Å ha en holdning om at småhunder ikke kan gjøre skade for seg, er ikke bra! Det nytter ikke å sperre den for alle vanskelige og skumle situasjoner, og ikke minst større hunder... At eiere ikke ta en liten hund for en hund, er jo nettopp grunnen til at småhunder blir aggressive, gnelderbikkjer, latsabber og alt hva som skapes av rykter - som den andre delen av sorten folk tror på..

Det er utrolig synd, fordi det er ikke sånn det bør være, og det er som oftest ikke sånn det er!

Håper at folk kan skjerpe seg.

Å la alle slags hunder hilse på hverandre, og eventuelt heller da passe ekstra på.. Å ha en hund for å ha en hund, og ikke en dukke. Å ikke tro på alle ryktene og ta alle småhunder som gneldrete, aggressive osv. Ikke ta alle eiere av småhunder under en kam. Det finnes så mange gode hundeeiere av de små der ute som tar hundeholdet seriøst, og som har fine, helt velfungerende hunder som verken er late, gneldrete eller aggressive..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser jeg ganske greit om en hund er usikker eller om den er en gneldrete jypling, og det er de sistnevnte jeg snakker om som jeg har dårlig erfaring med.

Jeg er ikke ute etter å krangle altså, :icon_redface: men tviler på at du hadde sett at Pito var usikker når du hadde sett henne i "aksjon".....Selv hadde jeg aldri sett det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...