Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund!


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg hører mange si: dæven jeg møtte den digre bikkja i dag! Også viser det seg g være en labrador.. :)

Når jeg sier diger, mener jeg st.bernhard størrelse.. kanskje også større..

90 cm høy og 60 kilo + det er en stor hun mener jeg.. En grandanois er stor, men likevel ikke så massiv.. Og da er den ikke så diger likevel synes jeg.. En bullmastiff er stor, men den er ikke så høy, den er mer kraftig. Så jeg synes den ser større ut en en grandanois,men alikevel ville jeg ikke kalle den diger..

Så,hva mener du er en diger hund? Demonster gjerne med bilder.. (vi liker bilder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kameraten vår har en engelsk mastiff som nå veier 120 kg, er ikke sikker på hvor høy, men sikkert rundt en 90 cm høy. DET synes jeg er en stor hund ;) Men han er snill som dagen er lang, og han leker ofte med vår gutt på 20 mndr, men da virker plutselig Box ( 65 høy, 37 kg) som en liten vegglus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor hund:

lillserchaj.jpg

Bildet er tatt av MartineH.

For meg er en stor hund en hund som har enten høyde eller tyngde/massiv nok, eller begge deler. Enten høy eller massiv, eller begge deler.

Men når sant skal sies syns jo ikke jeg at Mona er så stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diger, spørs hvordan sammenheng. Jeg kan godt si at en dvergschnauzer er diger, hvis den er kraftigere/større enn de vanligvis er. Hvis det kun går på rasestørrelsene og ikke individ så blir alt større enn 65-70cm kalt diger. Enten så er de veldig høy, ellers så er de kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor hund!

jasper.jpg

Møt Jasper -mitt tidligere dagbarn og den eneste hannhunden min forrige belger tålte trynet på:)

Han er en blanding av rottis og vorsther gone weird: han er på høyden med en GD hannhund bare at han er grov som en rottis..Og den sofaen han sitter i er høy! (han har høye mennesker, Tommyvennen min er ca 2 m :P )

Det "ingen" i hele verden vet er at "lille" Jasper har dyp respekt for alt fra pusekatter til naboens Bichon Frise`:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... Jeg visste ikke at Serchaj var så stor! han ser jo så stor ut... babyen min er da ikke så stor:O men er enig.. Jeg ser ikke labbis som stor feks;)

Jeg vet, vi ser de jo alltid ovenfra og ned, så vi ser ikke at de er store før noen andre går med dem, eller ser dem ved siden av oss på bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hunder som "normalt" er av en annen størrelse, men blir forvokste, er digre i mine øyner.

Hunder som jeg normalt ser store er ikke "diger" eks. Irsk Ulvehund.

Men den dagen jeg skulle hente en 55kg slank Schäfer fra Kennelen, da følte jeg meg liten Den hunden var diger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mange si: dæven jeg møtte den digre bikkja i dag! Også viser det seg g være en labrador.. :)

Når jeg sier diger, mener jeg st.bernhard størrelse.. kanskje også større..

90 cm høy og 60 kilo + det er en stor hun mener jeg.. En grandanois er stor, men likevel ikke så massiv.. Og da er den ikke så diger likevel synes jeg.. En bullmastiff er stor, men den er ikke så høy, den er mer kraftig. Så jeg synes den ser større ut en en grandanois,men alikevel ville jeg ikke kalle den diger..

Så,hva mener du er en diger hund? Demonster gjerne med bilder.. (vi liker bilder)

Engelsk Mastiff er svær(i hvertfall de som bor her på øyen) Bullmastiffer er små i forrhold :P

Den ene som bor her ute veide visst noen og 100kg men de slanket han litt så han ble litt lettere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i Irsk Ulvehund jeg. Men de går fint an å ha i fanget og dulle med de også :P

Jeg synes vel egentlig det er høyde da som utgjør store hunder, også masse da. Ulvehund hanner er svære.

(vår lille godgutt var 90 cm i manken og meget høyreist i tillegg..)

Noen mastiffer er solide, men oppfatter dem ikke som svære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...