Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund!


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg hører mange si: dæven jeg møtte den digre bikkja i dag! Også viser det seg g være en labrador.. :)

Når jeg sier diger, mener jeg st.bernhard størrelse.. kanskje også større..

90 cm høy og 60 kilo + det er en stor hun mener jeg.. En grandanois er stor, men likevel ikke så massiv.. Og da er den ikke så diger likevel synes jeg.. En bullmastiff er stor, men den er ikke så høy, den er mer kraftig. Så jeg synes den ser større ut en en grandanois,men alikevel ville jeg ikke kalle den diger..

Så,hva mener du er en diger hund? Demonster gjerne med bilder.. (vi liker bilder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kameraten vår har en engelsk mastiff som nå veier 120 kg, er ikke sikker på hvor høy, men sikkert rundt en 90 cm høy. DET synes jeg er en stor hund ;) Men han er snill som dagen er lang, og han leker ofte med vår gutt på 20 mndr, men da virker plutselig Box ( 65 høy, 37 kg) som en liten vegglus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor hund:

lillserchaj.jpg

Bildet er tatt av MartineH.

For meg er en stor hund en hund som har enten høyde eller tyngde/massiv nok, eller begge deler. Enten høy eller massiv, eller begge deler.

Men når sant skal sies syns jo ikke jeg at Mona er så stor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diger, spørs hvordan sammenheng. Jeg kan godt si at en dvergschnauzer er diger, hvis den er kraftigere/større enn de vanligvis er. Hvis det kun går på rasestørrelsene og ikke individ så blir alt større enn 65-70cm kalt diger. Enten så er de veldig høy, ellers så er de kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en stor hund!

jasper.jpg

Møt Jasper -mitt tidligere dagbarn og den eneste hannhunden min forrige belger tålte trynet på:)

Han er en blanding av rottis og vorsther gone weird: han er på høyden med en GD hannhund bare at han er grov som en rottis..Og den sofaen han sitter i er høy! (han har høye mennesker, Tommyvennen min er ca 2 m :P )

Det "ingen" i hele verden vet er at "lille" Jasper har dyp respekt for alt fra pusekatter til naboens Bichon Frise`:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow... Jeg visste ikke at Serchaj var så stor! han ser jo så stor ut... babyen min er da ikke så stor:O men er enig.. Jeg ser ikke labbis som stor feks;)

Jeg vet, vi ser de jo alltid ovenfra og ned, så vi ser ikke at de er store før noen andre går med dem, eller ser dem ved siden av oss på bilder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hunder som "normalt" er av en annen størrelse, men blir forvokste, er digre i mine øyner.

Hunder som jeg normalt ser store er ikke "diger" eks. Irsk Ulvehund.

Men den dagen jeg skulle hente en 55kg slank Schäfer fra Kennelen, da følte jeg meg liten Den hunden var diger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mange si: dæven jeg møtte den digre bikkja i dag! Også viser det seg g være en labrador.. :)

Når jeg sier diger, mener jeg st.bernhard størrelse.. kanskje også større..

90 cm høy og 60 kilo + det er en stor hun mener jeg.. En grandanois er stor, men likevel ikke så massiv.. Og da er den ikke så diger likevel synes jeg.. En bullmastiff er stor, men den er ikke så høy, den er mer kraftig. Så jeg synes den ser større ut en en grandanois,men alikevel ville jeg ikke kalle den diger..

Så,hva mener du er en diger hund? Demonster gjerne med bilder.. (vi liker bilder)

Engelsk Mastiff er svær(i hvertfall de som bor her på øyen) Bullmastiffer er små i forrhold :P

Den ene som bor her ute veide visst noen og 100kg men de slanket han litt så han ble litt lettere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i Irsk Ulvehund jeg. Men de går fint an å ha i fanget og dulle med de også :P

Jeg synes vel egentlig det er høyde da som utgjør store hunder, også masse da. Ulvehund hanner er svære.

(vår lille godgutt var 90 cm i manken og meget høyreist i tillegg..)

Noen mastiffer er solide, men oppfatter dem ikke som svære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...