Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill valp


Wheaten terrier

Er din valp eller var du valp, vill av seg noen ganger?  

26 stemmer

  1. 1.

    • Jah, det var hun/han, men ikke hele tiden (og det kom seg etterhvert)
      24
    • Nei, vår har alltid vært veldig rolig av seg
      2


Recommended Posts

Skrevet

Har dere opplevd at hunden når den var valp, noen ganger var veldig vill, sånn at du ikke har helt kontroll over den noen ganger? Eller har den alltid vært en rolig og lydig hund, selv i valpetia?

Vår kan være skikkelig vill noen ganger, herjer rundt, småbiter på beina våre, hører ikke etter og småknurrer...

mest om kvelden. Da går vi bare og ikke gir henne noe oppmerksomhet eller sier nei. Har deres hun vært sånn eller hatt lignende oppførsel, eller er vår hund unormalt "valpete" og rampete?

Skrevet

Helt normalt. Det ene øyeblikket er det full fart rundt og rundt i stua med avsluttende hopp oppi sofaen, og i det neste øyeblikket ligger valpen på ryggen og snorker. Sånn var i alle fall Tinka.

Skrevet

Tro meg, jeg har vært frustert mang en gang!

En "klikk periode" sluttet for 3 minutter siden her.

Begynte i 8 tiden i kveld.. Eso var helt vill, bjeffet og knurret, løp rundt og huset og beit etter beina mine. Når jeg sa "hysj" til bjeffinga, og satte meg på huk for å roe ham, så løp han bare bak en stol i gjemte seg, mens han bjeffet enda høyere.

Jeg tok ham med ut, gikk på fotballbanen for å terpe litt grunnleggende kommandoer. Så kom Golden tispa til naboen gående, hadde vært på tur. Han herjet og lekte med henne i ca en time! Når hun gikk så trente vi litt til. Før vi tuslet hjemover (i god tro om at nå sovnet han med en gang vi kom inn døra)

For godt til å være sant.. Han var ENDA verre enn når vi gikk ut. Bjeffet og løp tulling. Bare jeg så på ham når han bjeffet så løp han under senga å gjemte seg, siden han vet at han eeegentlig ikke skal bjeffe så voldsomt! Men greide ikke å styre energien sin!

Nå har jeg ligget på golvet med ham i 10 min for å roe ham, tok ham til slutt i fanget.. Å for tre minutter siden så sovnet han, så jeg fikk lagt ham på dyna si igjen.

Han var altså GAL fra kl 2000 til 2210!

Morro med valp altså, men jeg må innrømme at jeg ser fram til at han roer seg 10 hakk.. Altså at han faktisk kan ligge å slappe av uten nødvendigvis å sove. Hihi..

Skrevet

Diego har aldri vært sånn skikkelig vill av seg..

Han har aldri ødelagt ting osv.. selv når han er alene i ett rom.

Var bare med en gang vi fikk han, at han bet oss i buksebenet..

men nå har han sluttet med det helt.. Men chow er kjent for

å være ganske snille som valper..

Når jeg er på tur med han så er det veldigt fart i han.. :)

så er ikke lat, bare snill.. :D

Skrevet

Gal hund..? Tell me about it :) Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.

:D

Skrevet
Gal hund..? Tell me about it :D Stress når de girer seg opp som en giraff på speed, og henger seg fast i det som er! hvertafall når Mona finner sokker etter min uvitende bror, og VET hun ikke får lov. Kan love dere det blir fart på den haltende kroppen da, ja! Da løper hun fra det ene rommet til det andre og VET jeg skal ta den fra henne. Så er det jo dritgøy når jeg får tak i den og hun knurrer som en voksen mann! Blir nesten redd jeg.  

Noen ganger sitter hun på madrassen sin og surver skikkelig, mener visst det er synd på henne som må sitte og SE på oss i sofaen. Så tar vi henne opp, og pipinga slutter.. I OMTRENT 5 SEKUNDER. "AHA, EN HÅND! Den kan man gnafse litt på? Ikke? Tæhæ!! Da løper jeg i sofaen!! Hahaha, jeg turner over denne puta, OI, datt nesten ned gitt! Får bite meg skikkelig fast i denne underarmen her da!"  

Så da ender hun på gulvet igjen, og legger seg på madrassen med et dyyypt sukk fordi vi er så onde. Og kjedelige.  

:)

Haha!! Bra jeg ikke har den eneste gale valpen her inne :D

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger! :? Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen. Om jeg går et sted hun ikke når meg og jeg snur ryggen til, gjør hun ting hun vet hun ikke får lov til, bjeffer og knurrer... :):)

:?

Skrevet
Vet jeg har tatt det opp før og kanskej virker litt sutrete eller noe sånt, men jeg blir faktisk temmelig frustrert noen ganger!  :?  Hva skal jeg egentlig gjøre når hun er som verst? Biter i buksebeina, i leggen, i hånda...

Har prøvd de fleste metoder, å hyle, ta henne rundt snuten, sprute vann (men kan jo ikke gjøre det for ofte, da blur hun jo vant til det), gå vekk... Men det hjelper ganske lite... Når jeg går vekk, spurter hun etter og hogger tak i leggen.

:?  :?  :?  :?

Hvis hun er så galen.. Så kan du jo eventuelt sette henne inn på ett annet rom så hun kan roe seg ned.. Eller i bur..

Skrevet

Det er mange valper som trenger hjelp til å roe seg ned. Mona gjør det, og jeg merker det på henne når hun har vært våken og blir veldig ekstremt gira opp. Putter henne i buret, og hun sover etter to sek.

Skrevet

bonnie var en rolig og stille valp.

men som jeg sikkert ha sagt så fikk hun diagnosen sukkersyken. og dyrlegen trodde hun kunne ha hatt siden hun var valp siden hun aldrig var like ivrig som en frisk hund

ellers så har alle valpene her i huset hatt sine prioder der du bare ber om at huset skal stå til påske

Skrevet

Vel, du bør ikke ignorere det en dag og sprute vann på henne for samme tingen dagen etter. Da blir hun jo bare forvirret. Jeg ville prøvd å bare sette henne i buret (med teppe over så det blir en slags hule) og ignorere sytinga, hvis hun er så ille at du ikke klarer å ha henne der. Eventuelt kan du også prøve å lufte henne litt. Kanskje hun rett og slett bare må gjøre fra seg.

Tinka var (som jeg har skrevet før) helt rabiat som valp, og det var som oftest fire ting som hjalp for å roe henne ned:

- Slippe henne ut på verandaen i noen minutter (så hun fikk gjort fra seg og i tillegg fått vært litt alene)

- Ta henne på fanget - i det ene sekundet alle fire bena var på bakken og ingen tenner var på uønskede steder - og legge henne humant over på ryggen og kose med henne

- Rett og slett bare gå ifra henne, og om hun da allikevel fulgte med videre og fortsatte å bite og hoppe opp så ble det som oftest til at vi slapp henne ut på verandaen

- Ha et tyggebein i alle lommer, og ta fram det eller en leke og avlede/leke med det akkurat i det ene sekundet hunden oppfører seg bra

Prøv å finn det lille sekundet hun er flink i rabiatperiodene sine, og belønn det sekundet. Etterhvert kommer det ene sekundet til å bli til tre sekunder, og deretter ti, tjue, tretti osv. :wink:

Lykke til! :)

Skrevet

Bare husk at om du putter henne i buret, så skal hun hvertfall være der til hun er stille. Ikke slipp henne ut samme hvor mye hun piper. Du kan jo gjerne være i rommet så hun vet at du er der, ikke gå fra henne og gi henne opplevelsen av å bli forlatt.

Jeg sov på madrass utenfor buret de første ukene for å venne henne til å ligge i buret alene, men da visste hun at jeg var der, og trengte ikke være redd. Nå oppsøker hun buret selv (selvom hun begynner å bli litt stor for det :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...