Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan jeg begynne med Agility?


Anettex

Recommended Posts

Timon er nå 8 mnd og jeg har lyst til å prøve smått med å øve til vi skal begynne for fullt.. Noen sier dette ikke er smart på grunn av sjelettet og beina.. jeg har laget ett lite hopp hinder som ikke er høyt i det heletatt og Timon er hoppende glad hver gang han hopper over det.. er det feil av meg å begynne å øve smått nå eller skal jeg vente til han blir 1 år..? Jeg skal jo på agility kurs med han når han er 10 mnd...

Hva er deres meninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har trent agility før i det hele tatt vil jeg anbefale deg å smøre deg med tålmodighet frem til kurset om 2 mnd :P Bruk heller tiden på ting dere kan jobbe med frem mot kurset - eks. sitt og bli, innkalling, at han følger deg osv.

Vil du prøve noen få agilityhinder ville jeg latt hoppingen være litt til, og heller prøvd å lage et minirør hjemme - det er totalt ufarlig, og de aller fleste hunder synes det er dødskult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dette du drømmer om?:

moelvenstevnet-logo_liten.jpg

:)

Veldig OT, men jeg skal på Agilitykurs til helga, og gleder meg vannvittig!!

Endelig har hunden min landet såpass at jeg tar sjansen på å prøve. Han er 2 år nå, og i fjor på disse tider var han alt for turbo til å starte med en så stressende sport.

Min største frykt nå er at han er så uredd at han rett og slett kommer til å dette ned fra ett eller annet hinder og skade seg... <_<

Ellers så har vi kun hoppet litt gjennom en rockering og brukt skogen som agilitybane, så han stiller med helt blanke ark (jeg har ikke klart å rote til noen av de øvelsene i hvert fall, det er verre med slurvet i LP jeg har godtatt).

Sorry, ikke meningen å kuppe tråden din, måtte bare... Gleder seg!!

banana banana banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan det er med din rase, men vi ventet med agility til hun var røntget og konstetert HD fri. eller vi ventet nesten, men hadde lav høyde på hoppehinder etc.

Det er som Molly nevner også en sport som trigger stress, så du må være veldig bevisst på å ha kontroll på stressnivået til hunden din, slik at du ikke trigger den problematferden du jobber med å fjerne! Mye å tenke på, men agility er jo veldig morsomt da, så jeg ønsker deg lykke til, jeg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi ja vi koser oss bare når vi hopper litt rundt i hagen da! men tar først de problemene han har og jobber med det er jo helt klart!

Lykke til molly! Håper dere koserdere på kurs begge 2! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...