Gå til innhold
Hundesonen.no

dilemma med appellmerket..


MarieR

Recommended Posts

Tror han kunne ha klart det om jeg ikke var der - eller om han ikke hadde hilset på meg i det hele tatt, eller om han var virkelig ferdig med å hilse på meg... Men det får vi aldri vite og det var da grei lærdom. Neste gang møter ikke jeg opp, men når dere har fått mer erfaring kan både Tinka og jeg se på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Stå under marsj/stå under innkalling er ikke blant de enkleste øvelsene. Virker som mange sliter med akkurat dette. Men veldig moro når øvelsene sitter! :D

Ved innlæring av disse øvelsene (bruker her "stå under marsj" som eksempel), er jeg veldig konsekvent og gir hunden tydelige signaler om hva som forventes av den. Og gir den lite rom for å feile. Læring av feil er også læring...Er ikke alltid så lett å beskrive teoretisk hvordan man utfører praktiske øvelser, men skal forsøke så godt jeg kan, fra grunnen av:

Starter alltid i utgangsstilling. Går ett skritt fram. Da vil hunden automatisk reise seg. Garantert! Jeg stopper så opp. Og gir kommando: "Stå!" Plasserer så venstre hånd på innsiden av hundens høyre bakbein for å hindre den å gå videre. Samtidig er høyre hånd rettet flat foran snuten til hunden som et ytterligere tegn på at den skal stå i ro. (Akkurat som en trafikk-konstabels stoppsignal, men i vannrett posisjon.)

Nå har man kommet et stykke på veien. Hunden har fått klare instruksjoner om hva den skal gjøre. Den står i ro. Nå må man sørge for at den fortsetter med dette, selv om man selv ikke står i ro rett ved siden av hunden. Syns dette er enklest ved å gå rundt hunden. Er en fin måte å fortelle hunden at den må stå i ro selv om du beveger deg. Det fine med dette er at man allikevel er nærme hunden, og kan korrigere evt. feil umiddelbart. Sørger for at høyre eller venstre hånd til enhver tid er plassert på hundens høyre bakben som "brems". Vel tilbake på hundens høyre side er det kommando "på plass"/fot, går noen skritt og avslutter det hele i utgangsstilling. Har det gått bra: masse ros/kos og evt. ball/godbiter som belønning. Har det gått mindre bra: gå det forbi i stillhet, og forsøk igjen.

Når dette sitter 100% er det på tide å kunne gå noen skritt bort fra hunden. Hvis man sliter med at hunden er litt treg i oppfattelsen, i og med at du går videre, kan man i innlæringsfasen fortsette å plassere hånd på bakbein og håndflate foran snuten til hunden før man tar noen skritt vekk fra hunden. Snu deg så mot hunden og klar kommando "stå!!" Litt etter litt må man kvitte seg med håndbevegelsene. Dersom hunden sliter med å bli stående uten bruk av hender som tegn, kan man også ta noen stillestående steg (marsjere på stedet, á lá arerobic-trening :D) før man går videre.

Denne innlæringsmåten har fungert veldig bra her. Men tålmodighet, konsekvens og masse trening må til, som i andre øvelser. Veldig viktig at man ikke tillater slurv i øvelsen. Har man bedt hunden om å stå i ro, skal den ikke bevege seg i det hele tatt, ikke så mye som et museskritt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...