Gå til innhold
Hundesonen.no

dilemma med appellmerket..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Tror han kunne ha klart det om jeg ikke var der - eller om han ikke hadde hilset på meg i det hele tatt, eller om han var virkelig ferdig med å hilse på meg... Men det får vi aldri vite og det var da grei lærdom. Neste gang møter ikke jeg opp, men når dere har fått mer erfaring kan både Tinka og jeg se på. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Stå under marsj/stå under innkalling er ikke blant de enkleste øvelsene. Virker som mange sliter med akkurat dette. Men veldig moro når øvelsene sitter! :D

Ved innlæring av disse øvelsene (bruker her "stå under marsj" som eksempel), er jeg veldig konsekvent og gir hunden tydelige signaler om hva som forventes av den. Og gir den lite rom for å feile. Læring av feil er også læring...Er ikke alltid så lett å beskrive teoretisk hvordan man utfører praktiske øvelser, men skal forsøke så godt jeg kan, fra grunnen av:

Starter alltid i utgangsstilling. Går ett skritt fram. Da vil hunden automatisk reise seg. Garantert! Jeg stopper så opp. Og gir kommando: "Stå!" Plasserer så venstre hånd på innsiden av hundens høyre bakbein for å hindre den å gå videre. Samtidig er høyre hånd rettet flat foran snuten til hunden som et ytterligere tegn på at den skal stå i ro. (Akkurat som en trafikk-konstabels stoppsignal, men i vannrett posisjon.)

Nå har man kommet et stykke på veien. Hunden har fått klare instruksjoner om hva den skal gjøre. Den står i ro. Nå må man sørge for at den fortsetter med dette, selv om man selv ikke står i ro rett ved siden av hunden. Syns dette er enklest ved å gå rundt hunden. Er en fin måte å fortelle hunden at den må stå i ro selv om du beveger deg. Det fine med dette er at man allikevel er nærme hunden, og kan korrigere evt. feil umiddelbart. Sørger for at høyre eller venstre hånd til enhver tid er plassert på hundens høyre bakben som "brems". Vel tilbake på hundens høyre side er det kommando "på plass"/fot, går noen skritt og avslutter det hele i utgangsstilling. Har det gått bra: masse ros/kos og evt. ball/godbiter som belønning. Har det gått mindre bra: gå det forbi i stillhet, og forsøk igjen.

Når dette sitter 100% er det på tide å kunne gå noen skritt bort fra hunden. Hvis man sliter med at hunden er litt treg i oppfattelsen, i og med at du går videre, kan man i innlæringsfasen fortsette å plassere hånd på bakbein og håndflate foran snuten til hunden før man tar noen skritt vekk fra hunden. Snu deg så mot hunden og klar kommando "stå!!" Litt etter litt må man kvitte seg med håndbevegelsene. Dersom hunden sliter med å bli stående uten bruk av hender som tegn, kan man også ta noen stillestående steg (marsjere på stedet, á lá arerobic-trening :D) før man går videre.

Denne innlæringsmåten har fungert veldig bra her. Men tålmodighet, konsekvens og masse trening må til, som i andre øvelser. Veldig viktig at man ikke tillater slurv i øvelsen. Har man bedt hunden om å stå i ro, skal den ikke bevege seg i det hele tatt, ikke så mye som et museskritt!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...