Gå til innhold
Hundesonen.no

dilemma med appellmerket..


MarieR

Recommended Posts

Tror han kunne ha klart det om jeg ikke var der - eller om han ikke hadde hilset på meg i det hele tatt, eller om han var virkelig ferdig med å hilse på meg... Men det får vi aldri vite og det var da grei lærdom. Neste gang møter ikke jeg opp, men når dere har fått mer erfaring kan både Tinka og jeg se på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Stå under marsj/stå under innkalling er ikke blant de enkleste øvelsene. Virker som mange sliter med akkurat dette. Men veldig moro når øvelsene sitter! :D

Ved innlæring av disse øvelsene (bruker her "stå under marsj" som eksempel), er jeg veldig konsekvent og gir hunden tydelige signaler om hva som forventes av den. Og gir den lite rom for å feile. Læring av feil er også læring...Er ikke alltid så lett å beskrive teoretisk hvordan man utfører praktiske øvelser, men skal forsøke så godt jeg kan, fra grunnen av:

Starter alltid i utgangsstilling. Går ett skritt fram. Da vil hunden automatisk reise seg. Garantert! Jeg stopper så opp. Og gir kommando: "Stå!" Plasserer så venstre hånd på innsiden av hundens høyre bakbein for å hindre den å gå videre. Samtidig er høyre hånd rettet flat foran snuten til hunden som et ytterligere tegn på at den skal stå i ro. (Akkurat som en trafikk-konstabels stoppsignal, men i vannrett posisjon.)

Nå har man kommet et stykke på veien. Hunden har fått klare instruksjoner om hva den skal gjøre. Den står i ro. Nå må man sørge for at den fortsetter med dette, selv om man selv ikke står i ro rett ved siden av hunden. Syns dette er enklest ved å gå rundt hunden. Er en fin måte å fortelle hunden at den må stå i ro selv om du beveger deg. Det fine med dette er at man allikevel er nærme hunden, og kan korrigere evt. feil umiddelbart. Sørger for at høyre eller venstre hånd til enhver tid er plassert på hundens høyre bakben som "brems". Vel tilbake på hundens høyre side er det kommando "på plass"/fot, går noen skritt og avslutter det hele i utgangsstilling. Har det gått bra: masse ros/kos og evt. ball/godbiter som belønning. Har det gått mindre bra: gå det forbi i stillhet, og forsøk igjen.

Når dette sitter 100% er det på tide å kunne gå noen skritt bort fra hunden. Hvis man sliter med at hunden er litt treg i oppfattelsen, i og med at du går videre, kan man i innlæringsfasen fortsette å plassere hånd på bakbein og håndflate foran snuten til hunden før man tar noen skritt vekk fra hunden. Snu deg så mot hunden og klar kommando "stå!!" Litt etter litt må man kvitte seg med håndbevegelsene. Dersom hunden sliter med å bli stående uten bruk av hender som tegn, kan man også ta noen stillestående steg (marsjere på stedet, á lá arerobic-trening :D) før man går videre.

Denne innlæringsmåten har fungert veldig bra her. Men tålmodighet, konsekvens og masse trening må til, som i andre øvelser. Veldig viktig at man ikke tillater slurv i øvelsen. Har man bedt hunden om å stå i ro, skal den ikke bevege seg i det hele tatt, ikke så mye som et museskritt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...