Gå til innhold
Hundesonen.no

dilemma med appellmerket..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Tror han kunne ha klart det om jeg ikke var der - eller om han ikke hadde hilset på meg i det hele tatt, eller om han var virkelig ferdig med å hilse på meg... Men det får vi aldri vite og det var da grei lærdom. Neste gang møter ikke jeg opp, men når dere har fått mer erfaring kan både Tinka og jeg se på. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Stå under marsj/stå under innkalling er ikke blant de enkleste øvelsene. Virker som mange sliter med akkurat dette. Men veldig moro når øvelsene sitter! :D

Ved innlæring av disse øvelsene (bruker her "stå under marsj" som eksempel), er jeg veldig konsekvent og gir hunden tydelige signaler om hva som forventes av den. Og gir den lite rom for å feile. Læring av feil er også læring...Er ikke alltid så lett å beskrive teoretisk hvordan man utfører praktiske øvelser, men skal forsøke så godt jeg kan, fra grunnen av:

Starter alltid i utgangsstilling. Går ett skritt fram. Da vil hunden automatisk reise seg. Garantert! Jeg stopper så opp. Og gir kommando: "Stå!" Plasserer så venstre hånd på innsiden av hundens høyre bakbein for å hindre den å gå videre. Samtidig er høyre hånd rettet flat foran snuten til hunden som et ytterligere tegn på at den skal stå i ro. (Akkurat som en trafikk-konstabels stoppsignal, men i vannrett posisjon.)

Nå har man kommet et stykke på veien. Hunden har fått klare instruksjoner om hva den skal gjøre. Den står i ro. Nå må man sørge for at den fortsetter med dette, selv om man selv ikke står i ro rett ved siden av hunden. Syns dette er enklest ved å gå rundt hunden. Er en fin måte å fortelle hunden at den må stå i ro selv om du beveger deg. Det fine med dette er at man allikevel er nærme hunden, og kan korrigere evt. feil umiddelbart. Sørger for at høyre eller venstre hånd til enhver tid er plassert på hundens høyre bakben som "brems". Vel tilbake på hundens høyre side er det kommando "på plass"/fot, går noen skritt og avslutter det hele i utgangsstilling. Har det gått bra: masse ros/kos og evt. ball/godbiter som belønning. Har det gått mindre bra: gå det forbi i stillhet, og forsøk igjen.

Når dette sitter 100% er det på tide å kunne gå noen skritt bort fra hunden. Hvis man sliter med at hunden er litt treg i oppfattelsen, i og med at du går videre, kan man i innlæringsfasen fortsette å plassere hånd på bakbein og håndflate foran snuten til hunden før man tar noen skritt vekk fra hunden. Snu deg så mot hunden og klar kommando "stå!!" Litt etter litt må man kvitte seg med håndbevegelsene. Dersom hunden sliter med å bli stående uten bruk av hender som tegn, kan man også ta noen stillestående steg (marsjere på stedet, á lá arerobic-trening :D) før man går videre.

Denne innlæringsmåten har fungert veldig bra her. Men tålmodighet, konsekvens og masse trening må til, som i andre øvelser. Veldig viktig at man ikke tillater slurv i øvelsen. Har man bedt hunden om å stå i ro, skal den ikke bevege seg i det hele tatt, ikke så mye som et museskritt!!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...