Gå til innhold
Hundesonen.no

Snart hundeeier


>Lene<

Recommended Posts

Hei,

Jeg og samboeren skal hente en tollerhann 23. juni.

Har brukt ventetiden på å lese, men jo mer jeg leser mer usikker blir jeg på diverse ting :P

Om du kunne kommet med ett råd, hva skulle det vært? :unsure:

Nå har jeg ikke lest alle de andre svarene du har fått, men etter å ha tenkt en del over dette og særlig opplevd hvordan forholdsvis nye hundeeiere som jeg har hatt til konsultasjon har erfart ting... Komplisert setning... Men Dette er i hvert fall mitt råd: Stol på deg selv og din intuisjon i forhold til deg og din hunds grenser og preferanser. "Alle" nordmenn er eksperter på hunder og vil gi deg mer eller mindre velmenende råd. Ta gjerne til deg det du synes høres bra ut for dere, men forkast alt du ikke er sikker på. Vær kresen og still høye krav til ting i forhold til hunden din; lekekamerater, fôr, kursinstruktører (og metoder), veterinærer osv.

Kort sagt, stol på deg selv og ikke gjør noe du ikke er helt sikker på.

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hør på de som sier at du trenger bur, annet enn til bilen.

Vi har bur til valpen vår. Brukte det en del i begynnelsen som soveplass (valpen følte seg trygg og fant roen der). Hadde han også i bur når han var hjemme alene de første gangene (1-2 timer) tror dette var et godt alternativ da han som nevt tidligere føler seg trygg der. Etterhvert som valpen blir større bruker vi buret mindre og mindre, nå er det vel kun når han går å legger seg i det på eget initiativ. (han ligger som regel i sengen :P ) Nå må det nevnes at valpen vår var vant til å sove i åpent bur om natten før vi hentet han. Vil anbefale dere å kjøpe bur med mindre dere har planer om å sove sammen med valpen, den roer seg mye lettere i et bur en om den tussler rundt for seg selv i mørket!

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg vil gjerne anbefale denne liken, synes den er virkelig god. Skrevet av Runar Näss

http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikl...utvikling_2.asp

Jeg leste bare raskt gjennom, men jeg synes det sosialiseringsprogrammet virket voldsomt stressende! En valp er en baby...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp er en baby, ja, men gjort med omtanke og gjennomtenkt... så er en slik liste utrolig verdifull - fordi det valpen sosialiseres på/opplever frem til den er fire-fire og en halv måned, det "sitter" for livet.

Ofte skåner man lille valpen i stor grad, ikke minst etter at Turid Rugaas kom på banen med gospelet om at en valp verken skal gå tur eller knapt komme utenfor den trygge døren. Dermed får man eldre hunder som mangler grunnlaget, og det får man ALDRI til i samme grad senere. Dessverre. Sosialisering er i grunnen alfa og omega. En god oppdretter får lagt et bra grunnlag, det bør man følge opp. Bor man litt øde til, "mister" man mye som en byvalp får naturlig - og det er verdt å tenke etter.

http://www.manimal.no/Artikler/Atferdsprob...sialisering.pdf

Derfor er lure hundeeiere kjappe med å eksponere valpen for ting den bør være trygg på senere. Fra "rare" mennesker til barn, til andre dyr, til ting, miljøer og steder. Har man oppdrettere uten barn, for eksempel, og ikke barn selv, så MÅ man kjapt avgårde og la valpen møte greie barn - ellers er det et "hull" der.

Gjort med omhu, er det greit - man skal være der og være tryggheten for valpen, og det er ikke snakk om store mengder, men det som er nødvendig.

Runar Næss er som oftest "rett på penga", for å si det mildt - han er en kar jeg har stor sans for som fagperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt valp i 17 dager, så vi er nå der du snart vil være. :P

Hvis du har lest mye, så er mitt råd å legge vekk bøkene. La informasjonen få tid til å synke inn, så begynner du snart å se ting litt klarere. Da får du også tid til å kjenne etter hvilken retning som føles mest riktig ut for dere.

Når valpen først er i hus, så er mitt råd å være konsekvent med hva som er lov fra dag én. Jeg følte meg som ei kjeftesmelle de første dagene (da den selvsagt skulle prøve alt og bite på alt), men allerede nå vet valpen vår ganske godt hva som er OK og hva som ikke er lov.

Og selvsagt: kos dere masse! Bare på de 17 dagene vi har hatt valpen vår, kan vi se at hun har vokst og blitt større. Det skjer virkelig fort, så ta vare på øyeblikkene. :P

Jeg leste bare raskt gjennom, men jeg synes det sosialiseringsprogrammet virket voldsomt stressende! En valp er en baby...

Som nybakt valpeeier, synes jeg den artikkelen er flott og en god påminnelse om alt en hund bør få oppleve. Mange av punktene kan jo slåes sammen som ett (f.eks spise av papptallerken i bakgården hvopr underlaget er av asfalt = tre ting), så det er ikke snakk om å lage en fulldagsplan med alle punktene. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vær snill, konsekvent og tydelig på en gang! Og ta høyde for hvor hyggelig, sosialt, trivelig og positivt det enn er å ha hund så vil det følge med "uleiligheter", skitt, uhell, opptygde sko, vedkubber etc!

Valpen din skal bli et kjært tilskudd til familien, ikke en burrotte som stues vekk/sperres inne når du ikke vet hvordan du skal takle utfordringene!

Bruk oppdretter og rasemiljø for alt det er verdt og vær åpen for ny kunnskap hele tiden!

Og viktigst av alt: Glem aldri hvorfor du har skaffet deg hund!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...