Gå til innhold
Hundesonen.no

Snart hundeeier


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg og samboeren skal hente en tollerhann 23. juni.

Har brukt ventetiden på å lese, men jo mer jeg leser mer usikker blir jeg på diverse ting :P

Om du kunne kommet med ett råd, hva skulle det vært? :unsure:

Nå har jeg ikke lest alle de andre svarene du har fått, men etter å ha tenkt en del over dette og særlig opplevd hvordan forholdsvis nye hundeeiere som jeg har hatt til konsultasjon har erfart ting... Komplisert setning... Men Dette er i hvert fall mitt råd: Stol på deg selv og din intuisjon i forhold til deg og din hunds grenser og preferanser. "Alle" nordmenn er eksperter på hunder og vil gi deg mer eller mindre velmenende råd. Ta gjerne til deg det du synes høres bra ut for dere, men forkast alt du ikke er sikker på. Vær kresen og still høye krav til ting i forhold til hunden din; lekekamerater, fôr, kursinstruktører (og metoder), veterinærer osv.

Kort sagt, stol på deg selv og ikke gjør noe du ikke er helt sikker på.

Lykke til! :P

Skrevet

Ikke hør på de som sier at du trenger bur, annet enn til bilen.

Vi har bur til valpen vår. Brukte det en del i begynnelsen som soveplass (valpen følte seg trygg og fant roen der). Hadde han også i bur når han var hjemme alene de første gangene (1-2 timer) tror dette var et godt alternativ da han som nevt tidligere føler seg trygg der. Etterhvert som valpen blir større bruker vi buret mindre og mindre, nå er det vel kun når han går å legger seg i det på eget initiativ. (han ligger som regel i sengen :P ) Nå må det nevnes at valpen vår var vant til å sove i åpent bur om natten før vi hentet han. Vil anbefale dere å kjøpe bur med mindre dere har planer om å sove sammen med valpen, den roer seg mye lettere i et bur en om den tussler rundt for seg selv i mørket!

Lykke til :P

Skrevet

En valp er en baby, ja, men gjort med omtanke og gjennomtenkt... så er en slik liste utrolig verdifull - fordi det valpen sosialiseres på/opplever frem til den er fire-fire og en halv måned, det "sitter" for livet.

Ofte skåner man lille valpen i stor grad, ikke minst etter at Turid Rugaas kom på banen med gospelet om at en valp verken skal gå tur eller knapt komme utenfor den trygge døren. Dermed får man eldre hunder som mangler grunnlaget, og det får man ALDRI til i samme grad senere. Dessverre. Sosialisering er i grunnen alfa og omega. En god oppdretter får lagt et bra grunnlag, det bør man følge opp. Bor man litt øde til, "mister" man mye som en byvalp får naturlig - og det er verdt å tenke etter.

http://www.manimal.no/Artikler/Atferdsprob...sialisering.pdf

Derfor er lure hundeeiere kjappe med å eksponere valpen for ting den bør være trygg på senere. Fra "rare" mennesker til barn, til andre dyr, til ting, miljøer og steder. Har man oppdrettere uten barn, for eksempel, og ikke barn selv, så MÅ man kjapt avgårde og la valpen møte greie barn - ellers er det et "hull" der.

Gjort med omhu, er det greit - man skal være der og være tryggheten for valpen, og det er ikke snakk om store mengder, men det som er nødvendig.

Runar Næss er som oftest "rett på penga", for å si det mildt - han er en kar jeg har stor sans for som fagperson.

Skrevet

Vi har hatt valp i 17 dager, så vi er nå der du snart vil være. :P

Hvis du har lest mye, så er mitt råd å legge vekk bøkene. La informasjonen få tid til å synke inn, så begynner du snart å se ting litt klarere. Da får du også tid til å kjenne etter hvilken retning som føles mest riktig ut for dere.

Når valpen først er i hus, så er mitt råd å være konsekvent med hva som er lov fra dag én. Jeg følte meg som ei kjeftesmelle de første dagene (da den selvsagt skulle prøve alt og bite på alt), men allerede nå vet valpen vår ganske godt hva som er OK og hva som ikke er lov.

Og selvsagt: kos dere masse! Bare på de 17 dagene vi har hatt valpen vår, kan vi se at hun har vokst og blitt større. Det skjer virkelig fort, så ta vare på øyeblikkene. :P

Jeg leste bare raskt gjennom, men jeg synes det sosialiseringsprogrammet virket voldsomt stressende! En valp er en baby...

Som nybakt valpeeier, synes jeg den artikkelen er flott og en god påminnelse om alt en hund bør få oppleve. Mange av punktene kan jo slåes sammen som ett (f.eks spise av papptallerken i bakgården hvopr underlaget er av asfalt = tre ting), så det er ikke snakk om å lage en fulldagsplan med alle punktene. :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vær snill, konsekvent og tydelig på en gang! Og ta høyde for hvor hyggelig, sosialt, trivelig og positivt det enn er å ha hund så vil det følge med "uleiligheter", skitt, uhell, opptygde sko, vedkubber etc!

Valpen din skal bli et kjært tilskudd til familien, ikke en burrotte som stues vekk/sperres inne når du ikke vet hvordan du skal takle utfordringene!

Bruk oppdretter og rasemiljø for alt det er verdt og vær åpen for ny kunnskap hele tiden!

Og viktigst av alt: Glem aldri hvorfor du har skaffet deg hund!

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...