Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt vel ivrig i hilsinga...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er Pippin du beskriver? :)

Her er det nok bare å jobbe med øvelsen "hilse pent" som står greit beskrevet mange steder, bl.a. i "klikkertrening for din hund". Skal vi ønske hverandre lykke til med jobben? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjorven har alltid vært litt vel ivrig i hilsinga, og fortsatt kan hun skvette litt når det kommer nye folk.

Men det største problemet vårt nå er at hun blir helt på styr når det kommer noen, nesten overfaller dem og danser rundt dem og krever all oppmerksomhet. Ikke alle gjestene som kommer liker hund heller, så det er ikke alltid så populært, nei.

Gangen og stua er adskilt hos oss, men glemmer vi å lukke døra, er hun som en rakett borte hos gjestene.

Og slipper hun ikke til da, hopper hun rundt dem når de kommer inn i stua.

Noen som vet hvordan vi kan få henne til å roe seg, og oppføre seg litt roligere når det kommer folk?

Du skriver at hun kan skvette litt når det kommer nye folk.(mener tisse litt?!) :) Og rex småskvetter litt han også, for han er så overivrig... Høres nesten som du beskriver han også :P

Men åssen bli kvitt den skvettinga? Går det over en vakker dag, eller er det noe jeg kan gjøre?

Han er jo ett g halvt år nå da. Og det kan være helt nye folk som er rolige og bare klapper, og han står å logrer å tisser litt, eller at noen kommer hjem til oss og skal kose og hilse med han, at han hopper og skvetter litt (lite populært)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hilsing før hunden sitter rolig. Selv da bare litt klapp og koselig å se deg og. Dette har vi praktisert lenge og gjett hvem som plasker ned på rompa mens halen feier gulvet, med det samme vi kommer inn?

Jo, det var hun som tidligere overfalt oss med gjensynsglede, så vi fikk både kloremerker og mistet balansen.

Jeg lar heller aldri hundene bli med ut når jeg lukker opp døra for gjester, eller familie. Først hilser vi i ro og fred, så er det hundenes tur.

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :)

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar heller aldri hunden bli med når jeg lukker opp døra :) men gjestene må jo komme opp trappa og opp dit hunden sitter. Og om jeg så ber den sitte og den gjør det, så vil den hilse en eller annen gang, og da skvetter han noen dråper selvom han sitter, ligger, står på 4 eller 2 bein :P

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette gjelder ute og, så få noen til å gå mot dere, mens du har hunden i ønsket posisjon. Om hunden begynner og bli ivrig, eller trekker mot vedkommende, så skal vedkommende snu seg brått, og begynne å gå igjen, når du er klar.

Om Tjorven altid trekker mot vedkommende og du ber vedkommende snu, så skjønner hun kanskje at det ikke nytter.

Belønn ofte..

Tilslutt skal du se at personen plutselig står foran deg og snakker, mens Tjorven sitter og ser på :P

Sånn har vi trent på Mandagstreninga, her i Tr.heim.

Har fungert hos mange i hilse situasjoner.. :P

Må bare ønske deg lykke til...

Hilsen Christine som har en hund som egentlig er ganske overlegen og bruker ikke å bry sg om fremmende vi møter på

men om han er helt rolig som han er etter en god tur i skogen, og vi møter noen. Også vil di hilse, og Rex bare står rolig og blir litt ekstra gla om noen klapper han, så skvettern igjen ;)

Litt plagsomt, og flaut til tider :) (må jo advare om det som kan skje),hihi..

Den forrige bikja vår hadde samme problem, men den slutta med det etterhvert. Husker ikke om det bare slutta eller m det var noe veterinæren gjorde, ga han en hormonsprøyte eller noe sånt.(mener å huske vi var hos vet og fikk en sprøyte, og at det ga seg etter det, men nå skal jeg ikke si helt sikkert)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke instruert atferden. Bare drevet med mitt til bikkja sitter og så hilst. Ventet på ønsket respons, altså og ekstingvert alt tull. Det kan bli litt for sterkt for dem, all denne hilsingen, så derfor vente til den er rolig. Tissingen kan være litt sånn forløsende når den er stressa, så den kan ikke noe for det. Derfor tror jeg kanskje det er lurt å la hunden roe seg, slik at den klarer å holde seg, før man hilser rolig og kortvarig på den.

Vi (ihvertfall jeg) går ofte i fella og hilse overstrømmende tilbake på en hund som er så vanvittig "glad" for å se meg. Men det blir ofte ris til egen bak!

hehe, ja sånn var det her også at alle viste at man var glad, snakka muntert, og overdreiv når man kom hjem, og han tisse. Jeg ble passiv og overså han, og hilste på han senere. eller bare ga et klapp på hodet, og hilste ordentlig senere. Så fortalte jeg alle i huset åssen de måtte gjøre det. Og nå skvetter han ikke lengre når noen som bor her kommer. Men om brodern (som har flytta) kommer, og er helt passiv, og ikke hilser, bare overser, så skvettern...

Nei jeg får vel bare håpe at det gir seg,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...