Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære vannredd hund å bade


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Går hun uti hvis du går uti og roper på henne? Det du kan gjøre er å hive noen godbiter i vannkanten, det gjorde jeg med mine to cavalierer, da gikk de uti og vasset litt, og skjønte at det egentlig ikke var noe farlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saltvann eller ferskvann dere har på hytta? Jeg annbefaler og begynne med ferskvann, en god del hunder bader gjerne i ferskvann, men vil ikke vasse i saltvann en gang. Det jeg gjorde med ask var at jeg goret han skikkelig opp med en pinne som han etterhvert hadde SÅÅ lyst på, og hev den i vankanten. masse ros når han var i vannet med en labb osv. Etterhvert hev jeg lenger ut og økte dermed kravene. Gikk ikke lenger enn at han vasset ut til magen etter pinnen. Stopp mens du er på topp, det er vanskelig, men når du ser at hun har fått til det du ville (vasse feks) så gir du deg. veldig dumt og tenke "en gang til, det går jo så bra" men plutselig kan hunden finne ut at nå er jeg lei osv, og da er du tilbake ved start.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som buhundjenta. Lekte med pinne, kasta den lengre og lengre ut. Men jeg satt kanskje høye krav den første gangen, og han måtte svømme tilslutt. Men ikke langt i det heltatt.

Og andre gangen (da vannet var varmt nok til at jeg ble me ut), så kasta jeg pinnen langt ganske tidlig så han måtte svømme. Og han svømte etter, og likte det...

Nå løper han rett ut i vannkanten og løper, Vet ikke om han svømmer frivillig, for har ikke testa (der vi var nå sist hvor han løp uti er det egentlig ikke lov til å bade hundene sine :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har noen gode råd?

Skal mest sannsynlig på hytta i helga, og nå synes jeg det er på tide at Tjorven nærmer seg vannet og begynner å vasse, eller aller helst svømme litt. Noen gode råd til å lære henne det?

Hvis jeg ikke får gjort det snart, kan det ende med at pappa bærer henne uti vannet og setter henne ned. Og jeg er ikke så sikker på om hun kommer til å like vannet bedre etter det...

Vi driver og øver oss på å bade her i gården, også. Fibi har to baller (så store som tennisballer) som er veldig gjeve! De brukes nå til to ting. Søk og bading!

I hele fjor sommer lot hun mora si gjøre jobben, mens hun sto på land og rappa ballen eller pinnen, når Solo kom opp! Nå tar jeg henne alene med meg opp til et av vannene her i Østmarka og hun er veldig ivrig på å komme ned til vannet. Så kaster jeg uti den dyrebare ballen (bare såvidt at hun må uti med forlabbene for å hente den) og sier "værsågod". Også overlater jeg til frøkna å prøve ut alle sine strategier for å få ballen på land uten å bli våt på beina :icon_redface: . I det hun setter en labb uti, sier jeg "Braaa". Står vi ved en strandkant, eller et sted hun kjenner bunnen, tripper hun tilslutt uti. Etter hvert kaster jeg litt lenger ut osv. Det blir mye pistring, men driver jeg og maser på henne, blir det feil også, så jeg har funnet ut at det er best å la henne stå der og pipe. Det viser jo egentlig at ballen er attraktiv! Etter hvert blir det mindre pistring og flere lure strategier for å få fisket opp ballen.

Det siste kastet innebærer noen svømmetak og da er det full jackpot og ferdig med badinga! Det er så langt vi er kommet, men så lenge det går framover, bruker jeg den stratregien!

Jeg fikk ikke til det med godbiter, for de bare sank :lol: , men hun er så gira på den ballen at forsterkeren ligger i å få tak i den.

Jeg avslutter alltid med å trene litt lydighet, for å få henne til å "lande" litt. Da er hun alltid kjempetent på å trene, så det er en fornøyelse i seg selv! (Da får hun selvfølgelig godbiter og jeg får bekreftet at stressnivået er passe!)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ferskvann og vannet begynner grundt og blir gradvis dypere, så jeg skulle tro det er "gode forhold" ihvertfall... Men skal prøve ut det dere har foreslått, gire henne opp med en leke eller lokke med en knallgod forsterker og legge den i vannkanten...så får vi se hvordan det går ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til ;)

Jeg trur grunnen til at en del hunder ikke vil ut i vannet er at de synes det ser skummelt ut, og dermed blir litt utrygge. Så snart de finner ut at det ikke stemmer, trur jeg de fleste hunder liker vann. Derfor mener jeg også at det å tvinge hunden uti (hive fra brygge osv) er med ødeleggende en givende, da blir jo hunden enda mer usikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor mener jeg også at det å tvinge hunden uti (hive fra brygge osv) er med ødeleggende en givende, da blir jo hunden enda mer usikker..

Ja, jeg er enig. Men har heldigvis fått pappa til å love å la meg ta seg av "Badetreninga" hennes, så Tjorven blir spart "hivefrabrygge" måten ;) . Foretrekker å gjøre det litt mer forsiktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går hun uti hvis du går uti og roper på henne? Det du kan gjøre er å hive noen godbiter i vannkanten, det gjorde jeg med mine to cavalierer, da gikk de uti og vasset litt, og skjønte at det egentlig ikke var noe farlig..

Sånn gjorde vi også.

Så legger vi på svøm nå så blir bare en hund igjen på land og det er Småen, men hun er faren opp av dage og han gikk ikke ut i en dam om det striregnet ut en gang, enten hoppet han over eller så gikk han rundt dammen men aldri uti(rare hunden) og slik er Småen også så sant hun ikke er løs da kan hun driste seg bort for kanskje å vasse litt og ta seg en slurk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...