Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn som passer/går tur med hunder


TineSimbaNana

Recommended Posts

Nå har jeg ikke hund da, men kan fint sette meg inn i situasjonen for det.

Jeg skjønner jo at det er mange unger som er flinke, og bare vil hunden vel, men de kan komme opp i situasjoner de ikke kan mestre uansett om de er aldri så flinke. Så jeg ville nok ikke latt noen gått tur med min hund, uten at jeg ble med. Foreldre, og andre voksne jeg stoler veldig på jo, men barn og "hvemsomhelst" ville jeg ikke lånt bort hunden til. Det er jo egentlig bare positivt at unger spør, og viser interesse. Jeg ser jo at de fleste hundeeiere her inne har selv vært de som står på døren og spør etter å få lufte hund, men alikevel kan det være farlig for ungen også, så jeg ville sagt nei på en vennlig måte, forklart hvorfor, og spurt om h*n ville vært med på tur med meg i stedet. Kanskje latt vedkommende holde i båndet også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Det er uaktuelt for meg å sende Sofus på tur enten med fremmede barn eller datteren min på 8 år. D.v.s. hun har innsett sine egne begrensninger med Sofus (noe hun faktisk er kjempe lei seg for) så hun spør ikke engang om å holde båndet når vi er på tur sammen. Sofus er et "lokomotiv" uten like, og er en jæv--- til å dra!

Når det gjelder voksne så har jeg tillatt venner å hjelpe meg i nødssituasjoner (falt ned trappen for noen mnd. siden og havnet på sykehus, da fikk jeg en venninne til å lufte ham for meg----- gutten hadde vært alene i over 10 timer!!!) og det har gått strålende. Min mor tar ham til tider også, men det er jeg ikke så overbegeistret for. Grunnen: Sofus er houdini og sniker seg ut av halsbånd eller sele på en-to-tre hvis man ikke følger med, og min mor er av den tro at Sofus har hun full kontroll på (KNIS!!). Det ville neppe skjedd noe farlig, men jeg vet ikke hvordan hun ville reagert hvis hennes livsløgn ble "knust" på en slik måte, heheh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det en gutt på 9-11 år som går tur/har med seg familije hunden sin over alt. Han er kjæmpe flink med den og ingen andre får låne den og han slipper den aldri fri. Dent er snak om enliten terjer. Broren hens på 13-14 går også tur med den samme hunden men han er mere hard og "slem" med den. Vil apselut set an ungene før jeg sier noe <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det en gutt på 9-11 år som går tur/har med seg familije hunden sin over alt. Han er kjæmpe flink med den og ingen andre får låne den og han slipper den aldri fri. Dent er snak om enliten terjer. Broren hens på 13-14 går også tur med den samme hunden men han er mere hard og "slem" med den. Vil apselut set an ungene før jeg sier noe <_<

For min del handler det ikke bare om hvorvidt de er snille med min hund, klarer å holde den igjen osv, men jeg tenker og på alt som kan skje når man er ute på tur.

Hva om det kommer en løshund og angriper hunden som en 8-10 åring har ansvaret for?

Hva om hunden skader seg, kanskje trår i glasskår e.l?

Blir bitt av huggorm?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri latt noen unger gå tur med Luna alene nei, grunnen er vel at unger kan være både masete og voldsomme. Å jeg stoler ikke helt på dem. Uansett om det er en unge jeg kjenner sender jeg den ikke ut på tur med Luna alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg er glad ikke "de voksne" ikke var like forsiktige da jeg var liten, som det ser ut til at de (vi) er nå.. Jeg lånte alle hunder jeg fikk lov til å låne jeg, golden og labrador retriver, schäfer, puddel, rottweiler, cocker spaniel.. Det gikk som regel bra.. Men jeg husker at rottisen reiv meg over ende en gang (kjempepinlig, jeg fikk båndet bak anklene og svisj, der lå jeg, liksom.. Mens eieren sto og så på :P men jeg fikk ha med meg hunden ut allikevel)

Naboen min har en bicon frisé som tydeligvis er datteren i huset sin, hun er rundt ti år. Jeg har aldri sett at noen andre enn hun har gått tur med den. De er jo riktig søte der de går, og hunden er ikke større enn at hun klarer å holde den (av det jeg har sett). Men hun plukker ikke opp etter den! Hvem får en ti år gammel rosa prinsesse til å plukke opp hundebæsj?! Det samme tenker jeg om de fleste barn som vil gå tur med hunder, de blir nok ikke så ivrige hvis de må plukke opp!

Nå går riktignok ikke min 9åring alene på tur, men hun pleier å være med meg på tur, og har fått lov til å "gå tur med" både Gubbelille og Dinersen sammen med meg.. Og hun plukker opp etter hunden "sin"! Hun grein på nesa den første gangen, men da fikk hun beskjed om at om hun skulle ha egen hund (noe hun ønsker seg over alt på jord), fikk hun pinadø lære seg å plukke opp og, for det hørte med det å ha hund.. Etter det har hun "frivillig" plukka opp.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg hadde aldri latt barn gå tur med min hund. Det er så mange ting som kan skje både med barn og hund, så jeg hadde aldri tatt den sjansen. Jeg hadde en jente i 10års alderen som tilstadighet kom og spurte om å få ta valpen ut på tur. Jeg sa alltid nei, men så hvor skuffet hun ble hver gang. Så jeg bestemte meg for å gå sammen med henne og la henne holde i båndet. Hunden min var ca. 8 mnd. da og en skikkelig villstyring. Hun hadde null kontroll og jeg tror hun selv forsto det. Han hoppet på henne og hun ble tullet fast i båndet osv. Etter det har hun aldri spurt mere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er flott at barn går tur med hunder. Om det er sterke eller viltre hunder ville jeg kanskje tenkt meg at det bure vært med en persjon på ca 12 år eller mer (bare noe jeg persjonlig synes er gammelt nok til å takle mange sitasjoner (kommer selvfølgelig helt an på enkelt individet da..)).

Hos meg er det ofte en gutt på 12 år. Han har lite erfaring med hund, men er sta og sterk nok til å takle de fleste situajoner. Hvis går tur med flere enn 1 hund av gangen, er jeg veldig nøye med HVILKE hunder han går med samtidig. Jeg sier til han at han har ansvar over hundene når han er sammen med dem. Dette er for at han skal forstå ansvaret og jobben ved å ha hund.

Ofte har han med småsøskenene sine som er 5, 7 og 9 år. Da forteller jeg han at han må fordele arbeidsoppgaver og har ansavret for at alt går vel for seg. I de situasjonene ser jeg på hele gutten at selvfølelsen forsterkes og at han tar jobben alvorlig.

Selv om jeg sier han har ansvaret er det egentlig jeg som har det og er fullt klar over det. Jeg velger uansett å si det på den måten til han.

Det at barn/ungdom får en ansvarsfølelse er viktig for selvfølelse og erfaring til senere liv.

Skal også sies at jeg har gått på tur i skogen med store schäfere siden jeg var 7 år. Mamma var med mange ganger, men gikk ofte små 5-15 minutters turer alene. Nå bor jo jeg rett ved kanten til privatskogen vår og da (bare jorder i mellom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg må bare fortelle om en dag jeg skulle gå tur med 2 hunder..

det var en dvergschnauser og en stor akita hann. dvergschnauzeren kjente jeg , men ikke den andre( de 2 hundene går sammen,har samme eier) jeg gikk bortover veien, og klarte ikke holde hunden! jeg så jo ut som en drittunge uten kontroll! det kom andre hunder gående forbi, og jeg måtte spørre om de kunne gå på andre sia av veien.. flaut!! imens snurra jeg hunden rundt et gjerde eller noe. fikk ei veninne til å hjelpe meg med den lille tassen.. var ikke lett å følge med på hva han gjore mens jeg holdt den andre! det trur jeg er den verste og flaueste turen jeg har hatt med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ingen andre en de nermeste i familien min får lufte Chicka.

Barn får ALDRI lov til å lufte Chicka.

Jeg gikk med alle hundene i nabolaget når jeg var liten og det skjedde aldri noe galt, men jeg fikk alltid hunden til og sitte når jeg møtte andre hunder og lot dem ikke hilse på dem (dette hadde jeg fått beskjed av de voksne om, og pålitlig som jeg er så gjorde jeg det alltid)

Vi pratet faktisk om det jeg og en av naboene her en dag, hun har flere Settere, jeg lurte på om hun aldri var nervøs over hva som skjedde på turene?

Hun sa at de første gangene når jeg var liten så lurte hun litt på om det var så lurt, men jeg kom alltid tilbake med glade hunder, så da var det greit.

(må jo legge til at jeg gikk på tur i hagen dems med et par av hundene i begynnelsen for å bevise at jeg klarte det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, er ganske tvil ang ungene går tur med hund uten voksen er med.. Har en sønn på 8 år og jeg var med hver gang for å lærer ham opp og hva man skal gjøre osv så ble gan ganske flink og jeg lot han å gå tur alene for første gang og det blir siste gang for han tok med noen venner og venner hans har ikke hund og vet ikke hva som er vel med hund og jeg ble nok litt sint på ham og ga klar beskjed at han får ikke lov gå alene mer... Jeg blir alltid med uansett om sønn er flink med hund.. Man kan jo ikke vite om barn ta med noen venner.. Utrygg for meg... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får nok turer av oss som bor her så det trengs ikke, lillesøsteren min(12år) tar noen ganger med seg en hundevant venninne også går de tur sammen, men hunden min er ikke til utlån selv om jeg selv luftet hunder til naboene når jeg var yngre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen får gå med mine hunder. Eneste når jeg har vært syk at jeg har måttet spørre lillebroren min (15 år) om han kunne gå litt med de. Sånn ellers sier jeg nei til alle som spør. Har noen jenter her på byggefeltet som kommer av og til. Da tar jeg heller og blir med, så får de holde i båndene ;)

Husker selv når jeg var mindre gikk jeg tur med en Beagel og Bichon frisé etter skolen og slik fra 1-7 klasse. Men selv kunne jeg aldri ha sagt ja til denne :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ville ALDRI fått gå tur med mine hunder. Vi har aldri latt andre barn gå tur med våre hunder, men jeg har gått tur med dem fra jeg var ganske liten. Nå har jeg to hanner og de kan trekke ganske bra om de får øye på en katt, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lånte alt og alle sine hunder når jeg var mindre, 11-12 år kanskje? Små, store, mer eller mindre uoppdragne. Skal sies jeg var oppriktig interessert og de fleste trodde jeg var eldre og jeg var aldri oppi problemer jeg ikke håndterte, men jeg ville aldri lånt vekk mine egne til meg selv eller noen andre for den saks skyld.

Det vi derimot har gjort her er hunden i sele og kobbel til ungen, evt en langline på i tillegg (da gjør det ikke noe om det glipper) og å bli med selv, så får de i hvert fall en positiv opplevelse med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg gikk selv mye tur med en Cavalier som besteforeldrene mine hadde, men det var stort sett hos de eller når de var på besøk. Der jeg bor er det jorder og skog på alle kanter,det er ganske landelig så det gjikk fint. Jeg var også nesten den eneste som torde og gå tur med oldemors rotwailer blanding.

Og jeg fikk jammen meg sjikk på han å, lærta han og ikke dra i bånde. Så da begynte oldemor og gå tur med han selv også=) Med blandingen var jeg vel en 14år tenker jeg, han var sterk men jeg hadde kontroll på han.(såkalt hundne drar len deg litt bakover teknikk)

Men jeg vile selv aldrig lat et barn gå tur med min hund, alt mulig kan skje. De kan møte på løshunder, og da vet di ikke hvordan di skal takle situasjonen. + barn kan være ganske ondskapsfulle.

Min tante lot noen nabobarn går tur med hennes sheltie, med resultat at han er blitt red de fleste barn. Det som skjedde var at barna ikke var snille med han, de dro han opp i en skli og dytta han ned. Stakars han ble jo livred. Disse ungene hadde til og med hund selv, men hundevett hadde de tydeligvis ikke. Etter dette får ikke barn gå tur med han.

Jeg hadde aldrig ungene gå tur med min,sånn er det bare. Broren min får lov nå. Han er 13, men det er oppe i skogen hvor han ikke møtter på andre hunder.

Jeg ville nok gjort som flere har sagt her, blit med dem.

Risikoen er rtt og slett for stor til at jeg er villig til og ta den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gikk også tur med masse hunder da jeg var liten...

men ikke f om noen ukjente unger, eller unger generelt får gå med mine hunder...

sånn er det bare, kusina mi på syv får lov å leie Ruby når vi er på tur, men da skal jeg være med, Toya slipper jeg bare avgårde med personer jeg vet takler henne, og kjenner hennne, og aldri i livet om en villt fremmed liten unge, eller voksen for den sakens skyld får fyke avgårde med henne. Litt kontroll vil jeg jo ha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk også turer med en del hunder når jeg var ung - 10-12 år kanskje. Noen av hundene var store, uoppdragne og sterke, og jeg kan ikke skjønne at jeg fikk gå tur med dem. Jeg kom aldri opp i situasjoner jeg ikke kunne takle, heldigvis.

Den ene gangen ei av nabojentene her ringte på og lurte på om hun kunne få gå tur med hunden min svarte jeg noe sånt som "nei, glem det! Hunden min er ikke et leketøy!" Men nå skal det sies at jeg har sett henne plage nok kattunger til at jeg ikke vil ha henne i nærheten av noen av mine dyr.

Jeg vil ikke la barn jeg ikke kjenner gå tur med mine hunder, men datteren min på seks år (snart sju) har gått med Kahn siden hun var fire. Men jeg har jo alltid vært sammen med dem selvsagt. Noen ganger når vi går på tur sammen går vi med hver vår hund. Det er koselig. :P De gangene datteren min synes det er morsomst å gå med hunden er på vei til skolen og lignende, når hun treffer på klassekamerater og sånt som blir veeeeeeldig imponert over at hun går med full kontroll over den store hunden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk selv turer alene med familiens digre schäfer/grønnlandshundblanding som liten, men jeg hadde aldri latt barn gått tur med mine hunder, uansett om jeg kjente de eller ikke. Uansett så lar jeg ikke så veldig mange passe hundene mine, etter at en person "mista" den ene hunden min på E6...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt sikker på hva jeg synes om det.

Da jeg selv gikk med andre hunder da jeg var liten.

MEN, jeg lar ALDRI noen unger gå med mine hunder, samme hvor flinke de er til å hondtere dem.. og det er av to grunner:

1. -Misty er redd for unger/fremmede.

2. -De hadde aldri klart å Holde igjenn Geisha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det ville jeg ikke. Har vært med å gått turer sammen med fks småkusinene mine å latt de få holde en av hundene,men det blir for mye "hersing" med dem.Så skal dem løpe,så klarer dem ikke å holde igjen hunden å detter å begynner å gråte osv :P nope ingen andre enn meg som går med hundene mine.

Ikke foreldrene mine el noen. Har klare regler for hvordan jeg vil de skal gå på tur,å jeg vet at andre ikke overholder det hvis de låner dem,så er nok litt streng med akkurat det.

Men lar dem gjerne få leike med dem,la dem hoppe litt hinder å sånn. Det blir posetivt for både barn å hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri, med mindre det er "barn" som kan holde igjen hunden, og som jeg vet at vet hva de gjør!

Har sett dårlige eksempler her,2 stk som er jevngamle med meg gikk før tur med blandingshunden til naboen da vi kom forbi bandt hun henne til en lyktestolpe, ehhhh?! :P

Og ikke minst kunne de ikke ta opp etter seg så det fløyt her ettersom de gikk rundt boligfeltet her hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri latt nabounga, eller andre barn for den saks skyld, tatt med Rajah på tur..

Hun er stor og sterk, men ser ut som en stor bamse (Leonberger), så det skremmer dem ikke fra å spørre. Den største broren min, som er tolv, fikk gå rundt "nabolaget" med henne da hun var mindre, men vi bor sånn til at jeg kunne se dem hele veien.

Hadde han vært sterkere kunne jeg vurdert å la ham gå småturer enda, da han er veldig voksen og ansvarsfull for alderen og har en kontakt med hunden som til tider forbløffer meg. Hadde han som sagt klart å holde henne igjen dersom det dukker opp en katt e.l, hadde jeg heller latt ham passe henne enn min far.. Men så lenge bikkja i teorien kan dra ham med seg tilnermet hvorsomhelst, må han nok klare seg med å trene henne litt under oppsyn av meg;)

Men nabounga - aldri. Hvem vet hva de kan finne på med min lille skatt, liten er hun også, akkurat fylt året. Det har ingenting å gjøre med styrken på hunden, men rett og slett tanken på alt som kan gå galt.. Dessuten er det min hund, og jeg kjøpte henne da for å gå turene selv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...