Gå til innhold
Hundesonen.no

Overfladisk?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Når du blir interessert i en person, har utseendet noe å si for deg da? Er du en som blir betatt, og deretter kjent og så finner ut fordeler og ulemper ved personen, eller blir du kjent først og syns deretter at personen bare blir mer og mer tiltrekkende? Spiller utseendet en stor rolle for deg ved valg av partner?

Skrevet

Det kan gå to veier: Enten blir man betatt av en person pga av at utseendet appelerer til deg og dermed blir du interessert. Eller så blir du kjent med en person og så blir du mer og mer interessert i personen ettersom tiden går og du blir mer kjent. Jeg har mest tro på det siste. Har erfart både det at en person utrolig kjekkas, men så begynner han å snakke og da blir han ikke noe kjekk lengere, bare dust. <_< Og en person man kanskje ikke snur seg etter, men så vips så er jo fyren ganske så bra alikevel, siden han er så utrolig grei og bra osv. Jeg er ikke overflatisk. har brent med så mange ganger på det før, at jeg har lært at det som er viktig er å bli kjent med en person, ikke bare la seg rive med pga et pent utseende /kropp. Men klart, tiltrekkning må man ha. Men jeg er åpen for alle, og unnlater ikke folk pga at de ser ikke ut slik som jeg liker det.. Desverre så kjenner jeg flere gutter som kun må ha slanke, vakre jenter med store bryst, ellers går det bare ikke. og sånnt gjør meg litt kvalm.

Skrevet

Du mener som kjæreste?

Vel, nå har det seg sånn at jeg og sambo hata hverandre i begynnelsa, så jeg må si at jeg er en person som faller for personlighet, og så forelsker meg i personen etterhvert. Og jeg må si jeg er VELDIG forelska i sambo! Det er nok ekte kjærlighet! :P

Skrevet

Jeg må si at jeg ser litt først på utseende da :P Men dette er ikke det viktigste for meg . Personen må og ha en del i toppen samt ha noe like interresser som meg da. Ellers så blir det ganske kjedeligt... Men jeg liker og å bli kjent med den personen jeg evnt skal ha ett forhold til osv.. Men om han er kjempe vakker og har ingenting i toppen så kan det bare være for meg.

Skrevet

Jeg vill si det er utseende som tiltrekker meg til personen.. så er det personligeheten hans som gjør at jeg forelsker meg.. :D

Skrevet

Har funnet ut at jeg ikke egentlig har en spesiell smak på guttefronten. Tenker gjennom de jeg har vært sammen med gjennom tidene, og der er det mye rart :D

Men jeg er vel overfladisk på den måten at jeg ikke kan fordra gutter med lacoste skjorter, helst pen frisyre og pappas lommebok også. Men hvordan man kler seg har vel gjerne noe med personlighet også?

Men bortsett fra det så er jeg relativt altetende når det gjelder utseende. (Kan mistolkes, vet det..)

Men de må ha egne meninger, og like hunder. Og ikke like trance.

Skrevet

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

Skrevet

Jeg har hatt mye rart av kjærester opp igjenom tidene. Jeg har hatt kjærester i usa, jeg har hatt kjærester fra usa som jeg har fått flydd hit. Ja stort sett det meste. Blind dates skremmer fortsatt livet av meg. Enda jeg har hatt så utrolig mange. Men jeg må også si at det pirrer meg litt. Jeg går aldri kun etter utseendet men tar meg tid til å bli kjent med personen. Har også erfart at den pene jenta fort kan være den overfladiske ***** du ikke vil ha noe og gjøre med i det hele tatt. Og noen har jeg forelsket meg i over tid. Noe som er veldig rart innimellom fordi du har sett på personen som en venn og personen har sett på deg som en venn så skal man plutselig plumpe ut med ''Hei du, jeg elsker deg vist jeg, gjør det noe eller?''

Skrevet

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Skrevet

Uff!

Jeg går absolutt etter utseendet!

Typen skal ha varme øyne m, glimt i, og et pent smil, er dette i orden er gutten stort sett veldig pen uansett!

Etter utseendet kommer selvfølgelig hjernekapasitet og sosialinteligens!

Det hjelper ikke med et pent ytre hvis du ikke har et pent indre*klisjè aktig sakt*

Har funnet ut at jeg er fæl til å flørte med gutter uansett utseende(uten å være noe særlig klar over det selv), det er ikke alltid like morro når du finner ut at gutten har falt pladask for deg, men du har ikke det for han! <_< :D

:D

Skrevet

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Ja se der ja, glad jeg ikke er alene ;)

Han vil at jeg skal flytte inn hos han når han overtar ene halvdelen av huset (han bor på gård) også måtte jeg ta med Lucas :D han funderer på å skaffe seg hund selv etterhvert og, så med andre ord det visste seg å være drømmetypen ;) Det er ikke alltid man skal stole på verken førsteinntrykket eller magefølelsen :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

vi er faktisk innmari like der altså! ;)

Skrevet

vi er faktisk innmari like der altså! ;)

:D Det er jo egentlig veldig greit da, å kjenne den man faller for, så man vet at det er en bra person. :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved.

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Skrevet

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Så gøy, da! Jeg husker du fortalte om at dere hadde blitt sammen her i fjor. Det var morsomt å lese, merket at du var glad!

Skrevet

Så gøy, da! Jeg husker du fortalte om at dere hadde blitt sammen her i fjor. Det var morsomt å lese, merket at du var glad!

Ja, hihi.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...