Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om å skyte hunden fremfor å avlive på vet.kontor?


Aya

Recommended Posts

Om det er en jeger eller noe annet så kan det jo gale for det om da :rolleyes: Alle ganger en jeger har bomma på ett dyr :angry:

Må få skyte inn at det skjer uhyre få skadeskytinger blant landets jegere. Du får det til å høres ut som om det skjer stadig vekk.

Selv en veterinær kan bomme grovt på styrken på medikamentet som skal til for at hunden dør. Og det er slett ikke noe en eier har lyst til å se på... eller høre. Bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Mente jeg ikke alltid da, men ofte så skjer dette. Jegere kommer hjem skuffa for dem enten bomma eller ikke fant dyret igjenn osv... Ja vetrinærene og bommer det har jeg heller ikke påstått :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er ingen bruk og kast ting, synd mangen ser på hunden som det.

En som tar hunden sin med seg ut på tur i skogen, finner på noe gøy sammen med den som den liker, gir den noe ekstra godt å spise for deretter å ta den tunge oppgaven med å skyte hunden når den har det som best og aner fred og ingen fare: det vitner om stor respekt og kjærlighet overfor en kamerat og et familemedlem. Det er beintøft.

Så ikke kom å si at en som velger det alternativet ser på hunden som bruk og kast! Det kreves viljestyrke og kjærlighet for å gjøre noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør det sikkert, men det virker så enkelt for noe å gjøre det jo, og jeg sikta ikke til deg i det hele tatt :angry: Men men alle har sine meninger som sagt står på mitt uansett :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente jeg ikke alltid da, men ofte så skjer dette. Jegere kommer hjem skuffa for dem enten bomma eller ikke fant dyret igjenn osv...

Må få arrestere deg igjen Dog Lover... enten har du ikke peiling på jakt, eller så kjenner du noen dårlige jegere :angry: .

Jeg driver med ettersøk og det har jeg gjort i nærmere 10 år nå, og det er uhyre få dyr som vi blir tilkalt for å søke opp når man ser på mengde dyr som felles gjennom en jaktsesong.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ett par jegere ja, om de er dårlige på jakt eller ikke aner jeg rett og slett ikke :angry: Jeg mener jo ikke bare jakt folk da, mener andre folk og....! Og ja jeg vet at jegere er knytta til sin hund osv som som vi som ikke jakter.... Men jeg sier bare at dere og kan bomme slik som andre! Og jeg hadde alldrig greid og tatt livet av min egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant diskusjon!

Jeg er absolutt for å skyte hunden i skogen(hvis hunden gjør noe toppers og har det gøy med den personen den er glad i), eller andre humane måter!

Vi har høner hjemme og en dag jeg var alene kom hønsehauken, Kite jagde den bort, men det lå en splætta høne på bakken, den levde!

Jeg så at den led og at den kom til å dø sakte, så jeg hentet øksa og kappa huet av den(ble dette for grisete for noen?).

Vår elskede katt som fikk kattepest i vinter ble veldig, veldig syk, med skum ut av munnen og en veldig høy puls tok jeg en general avgjørelse(det var min katt), nå skulle hun få slippe!

Kattene våre har aldri fikset å kjøre i bil, de blir helt rabiate, så for at hun skulle slippe dette tok faren min henne med ut, satt og koste med henne(hun var verdens største kjælegris) og ga henne et slag i bakhuet som hun døde momentant av!

Det er kanskje jeg som er litt herdet, men jeg ser ikke det gale i å ikke avlive dyr hos veterinær, er vandt til å se foreldrene mine avlive syke dyr, vi måtte drukne en grisunge en gang(drukning er forresten veldig humant), så jeg er vandt til det.

Hadde jeg klart å skyte Kite? Hvis han led og jeg måtte: JA!

Jeg tenker først og fremst på dyrets beste, hadde jeg tatt han til dyrlegen eller fått dyrlegen til å komme til meg hadde jeg bare vært egoistisk(kite hater dyrlegen og skjønner med engang at det er noe i veien når dyrlegen kommer hjem til oss).

Morsomt: dyrlegen min sa at det var veldig humant å ta livet av dyra selv så lenge man visste hva man gjorde!

p.s kan være en haug med skrivefeil her nå, men skrev litt fort;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tatt stilling til dette før, men jeg vil tro at det er utrolig tøft uansett. Jeg ser både fordeler og ulemper med begge måtene. For hunden sin del så synes jeg det beste er å ta den med i skogen hvor den får være fri og ha det gøy før den får et skudd bakom øret av en dyktig jeger, spessielt hvis hunden er redd for vetrinæren. Det er er vanskelig spørsmål som vekker mange følelser for eier, så til sist og slutt er det eieren som må få bestemme hva som er best for hunden og eieren selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ett par jegere ja, om de er dårlige på jakt eller ikke aner jeg rett og slett ikke :angry: Jeg mener jo ikke bare jakt folk da, mener andre folk og....! Og ja jeg vet at jegere er knytta til sin hund osv som som vi som ikke jakter.... Men jeg sier bare at dere og kan bomme slik som andre! Og jeg hadde alldrig greid og tatt livet av min egen hund.

Det er forskjell på å skyte en elg eller en hjort i fart enn å skyte bikkja si som går ett spor! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke mot det for å si det sånn. Men tror ikke jeg hadde villet gjort det med mine hunder, men det er jo fordi det ikke er så ille å dra på veterinærkontoret.

Men om hunden blir stressa av å være der, så hvorfor ikke gjøre noe den liker: gå tur i skogen/på fjellet først, og så skyte den etterpå- Da opplevde den noe trivelig som (nesten) det siste. Høres brutalt ut, men syns det er greit.

Har aldri hvert med på noen av delene, så kan ikke si hvordan jeg har opplevd det.

Og kan ikke komme med noen for/mot-grunner...

Men som sagt, så er jeg ikke imot dette..

Jeg har ikke tatt stilling til dette før, men jeg vil tro at det er utrolig tøft uansett. Jeg ser både fordeler og ulemper med begge måtene. For hunden sin del så synes jeg det beste er å ta den med i skogen hvor den får være fri og ha det gøy før den får et skudd bakom øret av en dyktig jeger, spessielt hvis hunden er redd for vetrinæren. Det er er vanskelig spørsmål som vekker mange følelser for eier, så til sist og slutt er det eieren som må få bestemme hva som er best for hunden og eieren selv.

Veldig bra skrevet forresten..

Endret av Moderator Scorp. : dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at folk er imot det er vel fordi da SER man mye tydeligere at hunden dør og sånt (tenker på blod og at hunden klapper sammen).. Hos veterinærer sovner den jo bare inn og det er mye behageligere for eier å se på.

jeg tror absolutt at du har et poeng der! det virker mye mer brutalt! selv om det kanskje ikke er det!

jeg er fortsatt imot det, men jeg dømmer ikke folk som velger å gjøre det, så lenge det er profesjonelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, trist tema.

På den ene siden ser jeg absolutt at den mest humane avlivningsmåten for Sophus hadde vært å blitt avlivet med et skudd på tur i skogen. Han elsker skogsturer, og jeg kjenner flere habile jegere som muligens kunne gjort jobben. Da hadde han dødd, uten å merke smerte eller stress fra en matmor som oppførte seg merkelig. Men jeg liker ikke tanken blod og gørr og vet derfor ikke helt om jeg vil velge en slik måte om tiden kommer og jeg må gjøre et valg.

Sophus synes det er ganske stas å dra til dyrlegen, han har vært der ørten ganger og stortrives. :rolleyes: Sprøyter merker han aldri, han er for opptatt med å få ros fra vetten og dyrepleieren. :wub: Men erfaring tilsier at det alltid må flere sprøyter til bare for å få han til sove, og det at jeg antagelig hadde sittet ved siden av å grått meg snørrete og hoven hadde ikke gjort at han hadde sovnet raskere. Og jeg liker ikke tanken på at det siste han skulle følt/sett før han døde var en snørrete fortvilt "mamma", for når jeg er lei meg stresser han veldig.

Så jeg tror jeg heller satser på at han dør av gammel alderdom, og at jeg ikke må ta et slikt vanskelig valg. Han er bare 4 år, og jeg satser på vi har mange år foran oss. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Jaktlykke her har et veldig godt innlegg, som ser på denne meget vanskelige saken fra begge sider.

Jeg er jo forsåvidt helt enig, men personlig får jeg grøssninger langt inn i sjelen bare ved tanken av å høre om folk som skyter sine egne hunder. Dette har SELVSAGT noe med at man selv har null jakt-erfaring, og kan ikke se noen som helst positiv ting ved å gå rundt i naturen å skyte dyr. Og da ennå mindre skyte sin hund, følgesvenn, kompis gjennom en (forhåpentligvis) årerekke.

Men slikt som dette er selvsagt også en vane! Hvis man avliver mange nok dyr på en eller annen måte, så blir man selvsagt vant til det, og så lenge det går lynkjapt så lider ikke dyret uansett måte.

Hvis man har en hund som er hysterisk redd veterinærkontor er det selvsagt ikke noen god idè å slepe hunden inn der, og så gi den sine siste minutter i en slik skrekk. Men for de fleste hunder er ikke veterinærkontor SÅ skumle, de har vært der og blitt stukket før, etc. Og man har alltid alternativet å la veterinæren komme hjem til seg og gjøre det hjemme i sofa'n, i hundesengen, etc.

I slike diskusjoner begynner jeg å tenke på hvordan skulle JEG ville dø. Kræsj, boom, bang - i en ulykke uten at man oppdager noe som helst eller forstår hva som skjer, tror jeg. Og DA er jo et nakkeskudd i skogen absolutt innenfor den kategorien.

MEN hvis jeg skulle være sammen med en av mine kjære (familie, venner) som skulle dø - så hadde jeg definitivt ikke villet se noen dø ved hjelp av en kule eller most i en eller annen ulykke.

Og hvis man ser på dødsstraff, eller selvmordsklinikker.. Selvmordsklinikker bruker ikke våpen, men den rolige, fredlige avlivingsmetoden som veterinærer bruker på klinikkene sine - selv om det tar lenger tid.

Dødsstraff er jeg jo imot så mye som det går - men likevel tror jeg det oftere og oftere også her blir brukt gift - istedenfor kuler, sverd, strøm, etc. (Men har ikke noen tall for å "bakke" opp dette)

Ang. Jaktlykkes fortelling om hunder "den føler på seg hva som skal skje og døden inntrer av og til i uverdige former (hunden mister kontroll over blære og tarm, den kaster opp og blir redd)" er en skildring jeg ikke kjenner igjen i det hele tatt.

Jeg har avlivet 11 hunder hos veterinæren, og INGEN har på noen som helst måte vært redd, mistet kontroll på kroppsfunksjoner, og de oppfattet ikke hva som kommer til å skje. Det er akkurat like ille / ikke ille for dem å bli søvd ned av andre grunner (som de fleste opplever at man må gjøre opptil flere ganger i hundens liv).

Den første hunden jeg fikk avlivet fikk ikke engang nedsovingssprøyte - men også denne bare sank sammen i armene mine og var død før den lå på bordet. Men HER var jeg "heldig" iflg andre veterinærer - da en slik avliving (uten neddoping) ofte fører til kramper, til og med hyl, etc etter at hunden er død. Derfor neddopes hunder grenseløst mye før avlivingssprøyten settes nå for tiden - endel riktig gamle og syke hunder dør faktisk allerede av denne dopen.

Jeg synes ikke det er en uverdig måte å ta farvel med sin hund på noen måte. Det er rolig, kontrollert og selv om det kan ta lenger eller kortere tid for noen å trekke sitt siste åndedrag så er hunden likevel så neddopet at den ikke er bevisst eller kjenner noe som helst.

Så personlig er jeg ikke i tvil hva jeg ville ha opplevd som den som skal gå hjem derifra med den mentale helsen i orden - veterinæren.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at hvis hunden synes at vet. er helt ok kan dette være den beste løsningen: sovne rolig i mammas armer, men hvis hunden ikke fikser vet. så synes jeg det er dårlig gjort!

Man skal ikke skyte eller ta livet av noe som helst dyr hvis man ikke vet hva man gjør!

Spør noen proffe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri klart å tatt livet av min egen hund med å skyte den. Eller andres dyr. Jeg har ikke noe imot at feks jegere velger å skyte hunden sin i skogen. Jeg selv ville nok gitt hunden sprøyte. Egentlig ville jeg aller helst fått dyrlegen hjem og så hadde jeg kunne fått satt sprøyta selv. Hvis det gikk an.

Jeg tror at i mange fler tilfeller, at dyr lider mer av å bli skutt, enn å sovne inn. Siden man aldri får 100 % treff hver gang. Ihvertfall på lengere hold. Men har sett det på sau, at de har tatt våpenet mot hodet og trukket av, og sauen dør med en gang. Da er man ihvertfall sikker. I flere tilfeller har jeg hørt folk skutt etter katter, og de har skutt både 2 og 3 skudd. Da er nok en sprøyte bedre. Har jo sett det på hunden når vi har tatt narkose, at hunden bare sovne sakte inn og vi koser med hunden. Virker verken stresset eller redd. Det er få som er så proffe skyttere at de treffer god blink hver gang. Og etter å ha bedømmet elgjaktlaget på oppskyting til den årlige elgprøven, så er det utrolig hvor mye slingringsmonn som er tillatt. Klart det er kjempebra å klare å drepe dyret momentant, men dette skjer ikke hver gang. Ofte skytes det både 2 og 3 skudd på elgen før den faller. Jeg vet ikke om jeg ville ha klart å stolt på at en person skulle klare å treffe et godt skudd, uten å holde hunden tett inntil seg og trekke av. Jeg vet ikke prosedyrene for slikt, og hva som er "vanlig", men vet jo at mange jegere sender hunden ut og så sikter de og skyter..

Så jeg går nok heller for sprøyte ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten brannfakkel kanskje: familiehunden vi hadde fra jeg var 7 til jeg var 15-16 ble skutt istede for å bli tatt med til veterinæren. Det var onkelen min som gjorde det, han har vært jeger i mange mange år. Det var i hovedsak mamma som valgte avlivningsmetode, men jeg var ikke uenig i den. Bonso fikk dø på en flott landlig plass, hvor han fikk løpe løs å snuse rundt før skuddet falt. Dette gjør ikke oss i familien mindre glad i han, og dette gikk fort å smertefritt.

Jeg er for at hunden skal kunne få skytes av en kyndig jeger, mens den får gjøre det den liker best. Det høres selvsagt ut som en brutal måte, men jeg syns alikevel det kan være en av de beste. Jeg føler meg mer komfortabel med tanken på at hunden skal kunne få kose seg i skogen den siste timen/minuttene før den dør. Jeg har ingenting imot å sette sprøyte som avlivningsmetode heller, men jeg føler meg som sagt mer komfortabel med skyting, hvor rart det enn høres.

En av grunnene til at folk er imot det er vel fordi da SER man mye tydeligere at hunden dør og sånt (tenker på blod og at hunden klapper sammen).. Hos veterinærer sovner den jo bare inn og det er mye behageligere for eier å se på.

Dette tror jeg IW har veldig rett i.

Det er og et dyr jeg aldri ville valgt sprøytemetoden til avlivning for, å det er hesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi måtte drukne en grisunge en gang(drukning er forresten veldig humant), så jeg er vandt til det.

akkurat det har jeg mine tvil om..Døden skal inntre fort, uten angst. Tror ikke nasse opplevde det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig debatt det her :angry:

Personlig ville jeg ikke skutt mine hunder, hverken selv eller med hjelp av andre. Det er mulig det er den "blod og gørr"-greia jeg ikke orker, men jeg foretrekker altså at de får ei sprøyte og sovner..

Bestefaren min, en jeger, skøyt sine hunder når de ble gamle og syke, og jeg kan ikke helt se at det var veldig galt? Han kledde på seg jaktklær, hunden ble ivrig og forventningsfull, hunden får løpe i skogen, kanskje få los, og *pang*! Borte.. Hunden lider ikke, den dør mens den gjør noe av det beste den veit om..

JEG har sett et par stygge avlivninger hvor eierene heldigvis ikke har vært til stede (Og akkurat DEN delen kommer jeg aldri til å forstå, hvordan noen bare leverer dyret på veterinærkontoret, betaler og går, uten å være der den siste stunden.. Det hadde jeg aldri klart). En hund fikk sprøyta rett i hjertet, hvilket den burde dødd av alene, men pusta seg gjennom sprøyte nr. 2, 3 og 4 allikevel.. Det var stygt å se på det! En annen hund måtte avlives pga heftig livmorbetennelse, og tømte alt som kunne tømmes, både tarmer, urinblære og verk fra livmor.. Ikke veldig pent det heller.. Ei katte kasta opp helt til den ikke pusta mer.. Jeg tror kanskje det er urealistisk rosenrødt det folk tror foregår på klinikker..?

Jeg måtte avlive 2 hunder ifjor vår, den yngste døde "fint", han bare sovnet og ble borte.. Den eldste prøvde å reise seg når jeg til slutt ble overmannet av sorgen (bare for å være flåsete) og nigrein inne på kontoret der.. Det var vondt, for det var ikke meningen at han skulle trøste meg, det var liksom jeg som skulle være der for han, holde maska og lure han til å tro at det ikke var noe å være redd for..

Jeg hadde forøvrig tilbud om å få eldstemann skutt på tur i skogen, forhåpentligvis lykkelig og glad, men jeg nekta.. Nå, litt over et år etter, er jeg ikke helt sikker på at sprøytevarianten var så innmari mye bedre..

Hvordan man avliver og hvor man avliver, er en personlig ting. Det skurrer litt for meg at man skal hevde at det ene er bedre fremfor det andre.. Det er forskjell på folk, og det er respektløst å hevde at alle som velger noe annet enn en selv, ikke er glade nok i dyra sine eller lignende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det virker utrolig grusomt å se på hunden sin bli skutt og klapper sammen. Har jo sett på tv hvordan en elg e.l blir skutt, stuper, prøver å komme seg på beina før den går noen skritt før den kneler igjen. Sånn ønsker jeg ikke at min hund skal ha det.

Et utrolig trist tema. Håper det aldri blir aktuelt og at Tussie sovner stille inn som en gammel,men frisk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit å skyte hunder som skal avlives, så lenge det gjøres av kyndige personer.

Stusser av og til litt over beskrivelsene om hunder som blir skutt etter lang tur på fjellet og slikt, antar at det er forskjell på folk angående når de velger å avslutte hundens liv (og det kan jo være årsaker som ikke går ut over hundens "evne" til å gå tur, men som likevel ikke er til å leve med).

Vi fikk ikke veterinæren til å komme hjem til oss, det var kort varsel, så det er jo forståelig. Vi valgte å gjøre det i bilen, dessverre var det en gravemaskin som stod og jobbet tredve meter unna, så det var særdeles lite hyggelig (bare for å si det, så ville det ikke vært noe hyggeligere inne på kontoret med en hund som ikke er glad i folk og ukjente steder, og lyden ville vi fortsatt hørt uansett).

Det var noen her som sa at gamle og syke dyr ofte dør av innsovningssprøyta, "vår" veterinær fortalte at gamle hunder og hunder som hadde vært syke lenge ofte var "seigere" enn andre - jenta vår brukte laang tid på å sovne inn, og vetten kom og satte sprøyte nummer to - som han rota rundt inni der og så etter blodsvar fem-ti ganger - særdeles lite hyggelig å se på, men bikkja merket det nok ikke. Hun hadde en svulst rundt skulderen, så hjertet var visst vanskelig å treffe nøyaktig.

Likevel var det en "pen" avslutning, bare noen få rykk i forbena, og disse grufulle gispene etter luft, og så var det over. Jeg tror jeg hadde gått i gulvet om jeg hadde sett en hund dø uten muskelavslappende, det må da være traumatiserende?

Hadde vi kjent en kyndig jeger som vi stolte på, hadde vi nok valgt det istedet.

"Nest best" er å få veterinæren hjem til seg, men vi kunne ikke vente - det var gått så langt at hunden ikke protesterte på en fremmed mann som bøyde seg over henne i bilen, og viste ikke tegn til redsel.

Sånt får meg til å undre på hvor mye de faktisk forstår.

Jeg er hellig overbevist om at grunnen til at enkelte mener det er grusomt å skyte hunden, er blodet og hundens "reaksjon". Det er jo egentlig helt greit også, men det hadde vært kjekt om de kunne forstå sine egne begrunnelser, og dermed forstå at andre kan gjøre som de gjør.

Jeg ville aldri klart å skyte min egen hund, eller noen andres for den saks skyld, og jeg tror det hadde vært vanskelig å se på at noen andre gjorde det. Men jeg ville stått ut med det likevel - for hundens skyld.

Jeg tror ikke drukning av gris er spesielt humant, til den som mente det. Det er ikke naturlig for en gris å være under vann, så de har helt sikkert innebygde mekanismer som gjør at kroppen "slår alarm", og det blir det ingen hyggelig død av. Da er det bedre å slå dem ihjel, både katter og griser og annet man kan finne på å drukne (jeg ville nok ikke klart det heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt ikke i mot å få skutt hunden i skogen. Syns det er en veldig fin ting og gjøre. Og ikke minst tøfft gjort av eieren. Men tror ikke jeg ville ha klart det selv.

Om jeg får en hund som er nervøs på dyrlegekontoret en gang og jeg må avlive den så kommer jeg nok til å få dyrlegen hjem til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntest det er helt feil, jeg er en veldig følelses person når deg gjelder mine egne dyr og andre sine! Hadde hverfall alldrig gjort det selv og syns det er vemmeligt å tenke på at andre er villig til og gjøre dette. Kanskje litt lettere for folk som lar hunden sin stå ute hele året og vel så det, men alldrig hadde jeg gjort det og støtter dette hverfall ikke !

De som velger å få hunden skutt/skyter den selv er ikke mindre glad i dyrene sine, hvis det var det du mente? Det er jo noe man velger for hunden, slik at den skal få en så fin avslutning som mulig. Tanken er vel at det siste den skal føle før den dør er ren og pur lykke.

En av grunnene til at folk er imot det er vel fordi da SER man mye tydeligere at hunden dør og sånt (tenker på blod og at hunden klapper sammen).. Hos veterinærer sovner den jo bare inn og det er mye behageligere for eier å se på.

Jeg kan skjønne det, samtidig som at det for noen kanskje er bedre å se det på den "fæle" måten? Da blir man mye mer direkte konfrontert med døden, og vil kanskje ha lettere for å takle tapet og skjønne hva som har hendt i etterkant. På en måte det samme som når folk vil se den døde en siste gang før de begraves. Det hjelper på å virkelig fatte det.

Men dette er nok veldig inviduelt, da.

Om det er en jeger eller noe annet så kan det jo gale for det om da :rolleyes: Alle ganger en jeger har bomma på ett dyr :wub:

Å skyte etter vilt og å skyte hunden sin blir jo litt forskjellig, da? Jeg mener, hunden er jo tam og vil holde seg i nærheten. Man trenger ikke å sikte på 50 meters avstand. Da er det jo lettere å treffe?

Jeg hvet og åssen det er å se på en hund som ligger hos vet full med blod ut av munn og andre plasser og litt av hvert som kom ut av den! Og jeg glemmer alldig heller blikke den gav meg når den dø. Men det er det meste måten og få den avliva hos vetrinæren uansett, ,men alle har sine ulike meininger og det vil heller alldrig endres. En hund er ingen bruk og kast ting, synd mangen ser på hunden som det.

Men da kan du vel også skjønne folk som ikke vil avlive hunden hos veterinæren? Ikke at å gjøre det hos veten er galt, men for noen så kjennes det sikkert litt feil. De vil gjøre det de tror er best for hunden, uansett hvor vanskelig det føles for dem selv. Det synes jeg ikke akkurat er å ha en "bruk og kast"-mentalitet. Synes du? :angry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble avliva hos vetrinæren rett etter han ble påkjørt jo, hadde alldrig villet noe annet for han. Synd dette var det rette for han, og tanke på at han skulle skytes på stedet hadde jeg alldrig villet uansett! At hunden er nærme ja så kan det bli enklere å treffe hunden ja men alikevel bomme. Så sier jeg heller ikke at folk er mindre glad i dyrene sine for at det vil at hunden skal bli skytt, men fatter ikke at der orker og gjøre det bare... Men folk kan vel få lov å ha andre meninger enn å skyte sin egen hund vel?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble avliva hos vetrinæren rett etter han ble påkjørt jo, hadde alldrig villet noe annet for han. Synd dette var det rette for han, og tanke på at han skulle skytes på stedet hadde jeg alldrig villet uansett! At hunden er nærme ja så kan det bli enklere å treffe hunden ja men alikevel bomme. Så sier jeg heller ikke at folk er mindre glad i dyrene sine for at det vil at hunden skal bli skytt, men fatter ikke at der orker og gjøre det bare... Men folk kan vel få lov å ha andre meninger enn å skyte sin egen hund vel?!

Selvfølgelig skal folk få ha andre meninger enn å skyte sin egen hund. Det jeg reagerte litt på hos deg, var bare det at det virket som om du mente at de som var for det, ikke var like glad i hundene sine. Det blir jo også feil. Men nå skjønner jeg at det kanskje ikke var det du mente. Er ikke alltid så lett å få fram alt på et skriftlig forum.

Bommerter kan alltid skje, både hos dyrlegen og på jakt. Hvilken av delene som gir "best" resultat er vel egentlig ingen av oss kvalifisert til å dømme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...