Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om å skyte hunden fremfor å avlive på vet.kontor?


Aya

Recommended Posts

Guest Vicky
Veldig interessant diskusjon!

Jeg er absolutt for å skyte hunden i skogen(hvis hunden gjør noe toppers og har det gøy med den personen den er glad i), eller andre humane måter!

så da syns du at det siste hunden husker skal være at den lekte med eieren f.eks også plutselig forådte eieren den med å drepe den?

Sier ikke at det er feil, men blir litt nedtur å først ha det morro med eieren også plutselig tar matmor eller matfar å tar livet av den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Ja så klart kan det skje begge veier da, men jeg syns det beste om han skulle blitt avlivet eller noe annet skulle skje slik at han måtte bli avlivet er å gjøre det hos en dyrelege...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så da syns du at det siste hunden husker skal være at den lekte med eieren f.eks også plutselig forådte eieren den med å drepe den?

Sier ikke at det er feil, men blir litt nedtur å først ha det morro med eieren også plutselig tar matmor eller matfar å tar livet av den..

Djeeesus. Hunden husker jo ikke noe etter at den er død. Den ligger ikke i "graven" å tenker at eieren forrådte den :rolleyes: . Skal man tenke slik blir det jo et svik uansett hva man gjør. Det er jo vi som tar med hunden til vet for å avlive den, det er vi som tar avgjørelsen. Et "svik" vil det da bli uansett. Ikke gjør det vondt å være død, å ikke husker hunden noe om det etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det går ann å få dyrlegen hjem og gjøre det i ro og fred etter en fin treningsdag. Og sprøyte reagerer hvertfall ikke min hund på, så den kommer ikke til å tro at jeg gjorde det fordi den sovner. Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å få dyrlegen hjem og gjøre det i ro og fred etter en fin treningsdag. Og sprøyte reagerer hvertfall ikke min hund på, så den kommer ikke til å tro at jeg gjorde det fordi den sovner. Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Nei ikke jeg heller det skal jeg skrive under på :wallbash: At det går og tenke noe sånnt :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jo kan jo hende at hunden står der og venter på deg i himmelen og møter deg med et knurr fordi hunden er så sint fordi du skjøt den. :angry:

jeg tenkte sånn følelsesmessig jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ville jeg aller helst fått dyrlegen hjem og så hadde jeg kunne fått satt sprøyta selv. Hvis det gikk an.

Det går nok ikke siden du ikke er autorisert.

Det er få som er så proffe skyttere at de treffer god blink hver gang. Og etter å ha bedømmet elgjaktlaget på oppskyting til den årlige elgprøven, så er det utrolig hvor mye slingringsmonn som er tillatt.

Blinken det skal treffes på et 30 cm i diameter og avstanden er 100m. Så det er plenty god nok slingringsmonn for å treffe et så stort dyr som elg eller hjort.

Ofte skytes det både 2 og 3 skudd på elgen før den faller

En elg kan veie over 400 kg. Det er ikke uvanlig at et så stort dyr går et stykke før det ramler. Det har med normal fysiologi å gjøre.

Under jakt så skytes gjerne dyr på lang avstand. Det er ikke tilfellet dersom du skal avlive hunden din. Da er det kort avstand - bare noen meter. Skyter man med hagle på så kort avstand er det umulig å treffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje det som er verst for hunden på veterinærkontoret er at de forstår hva som skjer, så det å sette sprøyte mens man tar en "pause" etter en tur i skogen, kanskje vil være det beste?!

Bare en tanke som slo meg. Man setter seg jo ofte ned å koser med hunden på tur, og den sovner stille inn der den liker seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uanset så ville jeg ikke risikert at det skulle bli en miss og hunden ikke dør med en gang. Skulle det bli skutt ville jeg isåfall ha skutt med en pistol rett i hodet (for å virke litt brutal) Men ofte er det det som er sikkrest. Å la hunden være løs og så skal begynne å sikte etter den, nei det ville jeg ikke tatt sjangsen på. Uansett hvem som skjøt. Jeg hadde rett og slett ikke stolt på det.

Og ja det med sprøyta vet jeg ikke er sjangs for, men jeg skrev at hvis det gikk an ville jeg kanskje gjort det. ( men hadde sikkert gått an med "rette" dyrlegen, hadde man spurt.) men så er jeg jo ikke i en slik situasjon, så når det først gjelder tenker man ikke alltid likedan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok ikke siden du ikke er autorisert.

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

[...] Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja klart hvis man tror på himmelen og sånnt så. For min del tenker jeg ikke sånnt i det hele tatt. men du gjør jo det du selv føler er best. For deg og følelsene dine.

Jeg tror ikke på himmelen eller regnbuebroa eller 40 jomfruer etter døden. Men jeg hadde ikke klart å leve med det at hunden min husket meg som en forræder det siste øyeblikket den levde. Det siste skal være positivt og bra for hunden så jeg kan få ro i sjela og den kan dø med en god slutt.

Jeg tror kanskje det som er verst for hunden på veterinærkontoret er at de forstår hva som skjer, så det å sette sprøyte mens man tar en "pause" etter en tur i skogen, kanskje vil være det beste?!

Bare en tanke som slo meg. Man setter seg jo ofte ned å koser med hunden på tur, og den sovner stille inn der den liker seg...

ja, det høres litt mer ut som en god slutt enn å knerte hunden sin selv. Hvertfall syns jeg det. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Men jeg ville sett an situasjonen.

Villa nok helt klart skutt om hunden hadde blitt skikkelig skadet, og hadde lidt..F.eks på jakt...

Som det ligger an nå, så ville jeg ha betalt drlegen for å være med på en laaang fjelltur på hytta. Så skulle vi gått opp på den høyeste toppen, hvor han alltid kommer først, og trives oppå. Så skulle sprøyten bli satt, og hunden min dødd der han liker seg best.

Huff...Nå sitter jeg med tårer i øynene, får jo vondt av å bare tenkte på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hadde ikke klart å leve med det at hunden min husket meg som en forræder det siste øyeblikket den levde.

Men på hvilken måte ser hunden på deg som en forreder? En hund vet ikke hva en pistol er eller en rifle. De tror alt er som vanlig borstett fra at eieren har noe med seg som h*n ikke pleier, og vips der ble det sort for hunden. Tror ikke hunden tenker noe sånnt siden det skjer så fort. Men at det mer er du som føler deg som en forreder. Å slå en hund til døde, da kan man snakke mer om hvordan hunden opplever sin siste stund.'

Og Christine: hunden er allerde truffet når det smeller. Så hunden oppfatter ikke det på den måten. En kule har en hastihet på ca 2-400 m pr sekund og oppover (varierer på type og kaliber) , og lyden har en hastighet på 334 m pr sekund. omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Hunden merker ikke smellet før kula treffer, så det tror jeg ikke er noe problem.

Som det ligger an nå, så ville jeg ha betalt drlegen for å være med på en laaang fjelltur på hytta. Så skulle vi gått opp på den høyeste toppen, hvor han alltid kommer først, og trives oppå. Så skulle sprøyten bli satt, og hunden min dødd der han liker seg best.

Dette synes _jeg_ hørtes ille ut. Okkupere veterinæren i mange timer, slik at andre dyr ikke får hjelp (om man da ikke har en veterinær med lite å gjøre).

Tror turen ned fra fjellet, bærende på død hund, ville vært helt grusom.

Om man ikke hadde tenkt å la den ligge igjen der da, på en fjelltopp for andre turgåere å finne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Helt enig med deg Christine! Fikk også litt tårer i øynene istad når jeg tenkte litt på at en dag vil desverre den dag komme...

Men på hvilken måte ser hunden på deg som en forreder? En hund vet ikke hva en pistol er eller en rifle. De tror alt er som vanlig borstett fra at eieren har noe med seg som h*n ikke pleier, og vips der ble det sort for hunden. Tror ikke hunden tenker noe sånnt siden det skjer så fort. Men at det mer er du som føler deg som en forreder. Å slå en hund til døde, da kan man snakke mer om hvordan hunden opplever sin siste stund.

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Den forstår kanskje ikke hva som skjer, men den må da merke at eieren kanskje er annerledes. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Man sender da ut disse signalene når hunden skal få sprøyte og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Man sender da ut disse signalene når hunden skal få sprøyte og.

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Man har da nok av tid til å kose med hunden før avlivning, uansett metode. Med mindre det er nødavlivning, som må skje så fort som mulig.

Kan det hende du leter etter argumenter (og ikke finner dem), fordi dette er følelser, ikke fornuft?

Det er ingenting i veien med å mene at det blir for brutalt å skyte sin egen hund, men man må skjønne at det er forskjell på folk, vi har forskjellige meninger og holdninger, og noen tåler mer enn andre.

Hvorfor skal det alltid være ultimate sannheter når det kommer til hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da skal man ikke drepe den momentant! Setter man en sprøyte har man tid til å la den være i armene og være hos den den elsker mest.

Og da skal hunden ligge neddopet i fanget ditt mens du gråter og oppfører deg for hunden helt merkelig. Ikke nok med at hunden er neddopet, du skal sitte å holde rundt den å være lei deg. Nei det blir for egoistisk for min del. Når Buster skal avlives skal det skje momentant. Si hadet kan jeg gjøre dagene i forveien å samme dagen.

Jeg skjønner at det kan virke brutalt, og på grensen til grusomt å skulle skyte hunden, men det er ikke verre for hunden å død på den måten. Det er eieren det er verst for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes begge måtene er fine måter å gjøre det på.

Å skyte hunden etter at den har hatt en hærlig stund i skogen må være en fin måte å gjøre det på. Det er jo ikke sånn at hunden får tid til å tenke "hvorfor mor", men alike vel synes jeg det er litt ekkelt. Jeg hadde nok ikke klart å gjøre dette mot Rambo eller en av mine fremtidige hunder.

Når alt kommer til alt, så vil jeg avlive Rambo selv hjemme i stuen (har dyrepleiere lov til å gjøre det?). Hvis de har lov (skal bli dyrepleier), så skal jeg ta med meg sprøyter og sånn hjem, gå en lag og flott tur, leke masse med han, gi han et flott måltid, og deretter avlive han i fanget mitt i sofan han liker så godt å være i. For meg er det den beste måten, å ha hunden i armene, se den i øynene og vise stor kjærlighet de siste minuttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig noen syns jeg tenker rart, men jeg vil ikke huske det siste med hunden min at den blir skutt og knekker sammen mens den ser på meg med et blikk som sier "hvorfor mor?". Nei, nå blir jeg litt barnslig i tankegangen, men tenk hvis? Det er jo bevist at vi ikke vet hva hunden tenker. Jeg vil hvertfall huske det siste av hunden min med at den har det godt i mine armer...

Du gjør jo det omvendte av å forræde den, da. Du redder den fra lidelse. Du lar den slippe, etter et forhåpentligvis godt og langt liv. Kan ikke tenke meg noe mer riktig og realt enn det, uansett hvilken metode man velger. Å skyte hunden blir da ikke mer forræderi enn å la en dyrlege sette en dødssprøye.

Nei ikke jeg heller det skal jeg skrive under på :wallbash: At det går og tenke noe sånnt :wub:

Nå er du igjen inne på dette med å hinte om at de som velger å skyte hunden sin, er fæle mennesker. Er det det du mener? Jeg blir så forvirret. Man vil jo bare det beste for hunden sin, det vil vi alle - uansett metode.

Men bare et spørsmål...

Når man skyter det, så smeller det...Hva om hunden er skuddredd da?

Da får jo hunden det litt fælt...

Tror ikke at den rekker å reagere på lyden før den er død. Jeg kan ikke noe om dette altså, men det virker litt usannsynlig? :angry:

Nei, den vet ikke hva det er. Men hunden føler kanskje på eieren at noe er galt. Den forstår kanskje ikke hva som skjer, men den må da merke at eieren kanskje er annerledes. Hvertfall merker min hund alt på meg. Noen ganger er det som om den er tankeleser når den kun reagerer på måten jeg puster på eller beveger meg i den og den situasjonen. Og man sender ut signaler som ikke vi merker, men som hunden gjør.

Kan godt være at hunden vil merke noe, men det vil den da absolutt merke hos dyrlegen også? Jeg føler at det ville vært mye lettere å dekke over følelsene ute i naturen i frisk luft, enn hos en dyrlege.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hunden merker ikke smellet før kula treffer, så det tror jeg ikke er noe problem.

Dette synes _jeg_ hørtes ille ut. Okkupere veterinæren i mange timer, slik at andre dyr ikke får hjelp (om man da ikke har en veterinær med lite å gjøre).

Tror turen ned fra fjellet, bærende på død hund, ville vært helt grusom.

Om man ikke hadde tenkt å la den ligge igjen der da, på en fjelltopp for andre turgåere å finne!

Først og fremst:

Veterinæren min er en familiebedrift og alle i familien jobber som vet. Derfor ser jeg ikke det som noe problem å låne med seg en av de i noen timer.

Ja, turen ned fra fjellet bærende på en død hund ville vært vanvittig grusom...Men hunden trives ike hos veterinæren, og elsker å løpe i fjellet. Jeg hadde kommet til og tatt han med tilbake igjen..

Hvorfor la menneskets beste ven ligge og råtne på en fjell topp?

Nei, jeg skulle også ha bygd en minneplass i hagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...