Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker best sin egen rase


9na

Recommended Posts

Syns det er så rart med Maggi(eng.cocker spaniel)

Hun liker stort sett ikke andre hunder,er litt nervøs og pysete av sge der,men sånn er hun ikke om vi møter en anna cocker,da er hun helt i hundre,sånn er min mors japanske spisshund også at hun tar helt av når de møter en av samme rase.

Synes dette er ganske rart jeg,flere som har merket noe av dette?og hvorfor tror dere det er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kali leker også best med sin egen rase. Det er mosomt å se på fordi de forstår hverandres signaler veldig godt. Hun liker ikke så godt å leke med labradorer fordi de er veldig sterke og voldsomme i leken.

Jeg tror det er måten de forskjellige rasene oppfører seg på. At hunder kjenner seg igjen i den andre hunden av samme rase, at de forstår hverandre mye bedre.

Sånn er det jo med mennesker også, vi liker best å være med de vi forstår oss på og har samme humoren som oss :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo likte ikke andre hunder i det hele tatt for en liten stund siden, men når liker han både sin egen rase og andre raser. Tror nok at hunden vil vokse av seg dette om hun ikke er en veldig nervøs hund til dagligt da? Har du sosialisert henne godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo likte ikke andre hunder i det hele tatt for en liten stund siden, men når liker han både sin egen rase og andre raser. Tror nok at hunden vil vokse av seg dette om hun ikke er en veldig nervøs hund til dagligt da? Har du sosialisert henne godt?

¨

Vi fikk henne da hun var tre år,hun er nå 5..har hatt med overalt egentlig,på hundklubben med masse hunder,men hun tar halen mellom beina og bjeffer konstant ..hun er ikke bervøs for noe anna altså,en veldig tøff frøken sånn sett hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker det på Romeo og. På leiren i fjor kom det noen fra puddelklubben og trente der. Jeg og Romeo satte oss ned for å se på, og for første gang noensinne bjeffa han av opphisselse på storpudlene som løp i bana.

Orntli' moro å se at de reagerer sånn! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare lekt med andre OESer en gang og da var hun 10 uker. Møtt andre på utstilling en gang også, men da var det lekeforbud :angry:

Tussie liker best å leke med hunder som leker sånn som henne. Gjerne drakamper. Hun elsker drakamper! Tussie er ganske fleksibel på lekinga og bjeffer den andre hunden i øret for å få oppmerksomhet dersom den andre hunden kom til å stå stille et øyeblikk!

Når hun leker med cavalieren borti gata så ligger de stort sett og ruller på bakken mens de tygger på hverandres ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amy leker også best med sin egen rase. ikke så ofte vi møter noen andre med toller da.

nadia er ikke så gladi noen typer raser:P mn ho trekker seg minst unna de som er av det samme slaget ( amerikansk cocker spaniel).

merkelig det er :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt rørt jeg, når jeg ser Henrik hilse på en annen cavalier, du ser det på lang avstand at de identifiserer hverandre, at de gjerne vil snuse litt, halene går i takt( cavalier er veeeldig halehund) og de snuser og nikoser seg over duftene de finner.de hopper og spretter og har funnet en real sjelvenn!

Nesten så jeg tuter bare jeg tenker på det.. :angry: :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt liker hunder sin egen rase best - de leker jo likedan som de selv gjør. Tinka er stort sett overbegeistret over alt som kan bjeffe, men labradorer er noe helt eget for henne (det er derfor det er førerhunder vi har størst problemer med å passere - og det er en del av dem her i området).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Lassie er ikke spesielt begeistret for andre sheltier, de ligner litt for mye på han, bjeffer masse og er litt brå :angry: Må le når de gjør akkurat det samme som han pleier å gjøre, også skvetter han :wub:

Lassie liker alle hunder som beveger seg sakte og pent, og ikke hopper på han eller dasker til han med potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kira er uetrolig glad i store, svarte hunder som ligner på henne selv. Og border collier. Men når hun får møte andre retrievere vet hun at "her blir det lek", og blir helt vill. Hun lekeralltid helt vilt med andre retrievere. Også er det border collie. Hun har vokst opp med en, og han har vært utrolig tålmodig og snill med henne. De går utrolig godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så rart at hunder liker best andre hunder av samme rase. Valper vokser jo stort sett opp med søsken og mor av samme rase og ikke minst samme språk. Det kommer jo veldig mye an på hva hunden er vant med fra den var liten. Min hund er veldig begeistret for sin egen rase; schäferhund, da det er det hun har vokst opp med. Fra hun var liten har hun også fått leke veldig mye med boxere, noe som har ført til at hun er meget begeistret for denne rasen også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla liker alle hunder, men merket noe rart de gangene vi har vært på utstilling med henne. Der er det jo flust med hunder, og man kan ikke hilse på alle, eller gi alle like stor oppmerksomhet. Så til slutt brydde hun seg nesten ikke om andre hunder, bare om springere (sin egen rase). Har fått høre at hunder kan være nokså rasebevisste, og det er tydelig at forskjellige raser leker og signaliserer på forskjellig måte. Har hørt at labradorer skal like drakamp, og at de leker på en annen måte enn fx border collier. Har også hørt at det kan være frustrerende for hunder av forskjellige raser (grupper) å leve/gå tur sammen. Gjeterhunder og fuglehunder kan visst bli litt frustrerte av at de er opptatt av så forskjellige ting. Stod det ikke noe om dette i hundesport for en stund tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...