Gå til innhold
Hundesonen.no

å gråte


Djervekvinnen

  

59 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      42
    • Nei
      17


Recommended Posts

Jepp jeg har grene forann rådgiveren på skolen min i fjor når jeg fikk ett stort angstanfall og kom inn til henne for hun visste om problemet mitt... Jeg syntest ikke dette var flaut i det hele tatt, godt og vite at jeg kan komme til noen når jeg ikke har de beste dagene...! Hun er 100% forståelig ovenfor meg og følte meg mye bedre når jeg visste jeg kunne komme til henne når jeg hadde det veldig vondt noen dager... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråt forran lærern min på vk1 når jeg skulle fortelle at grunnen til at jeg kom for sent var at bestemor hadde gått bort. Og forran trenerne på bikjekurset da jeg var så frustrert og trodde jeg måtte gi opp. Også ja jeg gråt av frustrasjon forran trenern min etter bronsjemerket. Var bare så frustrert, og sånne ting drar meg fort ned. Men syns ikke det er flaut, selvom man føler seg litt dum. Men helt greit. Eneste jeg ikke liker å vise følelser for er foreldrene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke som jeg kan huske. Jeg har aldri grått over å ha slått meg på skolen, men jeg har nesten grått de gangene jeg har følt meg urettferdig behandla. Da måtte jeg holde skikkelig igjen på tårene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt ovenfor en lærer for 2-3 uker siden fordei jeg sprang ut av timen på grunn av at en i klassen såret meg kraftig, er ikke noe som helt sur på ha, jeg blir heller ikke lei meg når jeg tenker på det, jeg hadde bare en veldig veldig ekstrem følsom periode, + at det han sa er noe jeg sliter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I frykt for å virke ekstremt suttrete, så har jeg vel grått ovenfor det meste. Både lærere, rektor og sjef. Dette er nok mest fordi jeg blir så innmari sint, at jeg klarer ikke å holde tilbake tårene. Også har jeg vanskeligheter med konfrontasjoner, og jeg misliker svært å få kjeft. Faktisk idag fikk jeg det. Det var jævli. Jeg fikk hele dagen min ødelagt. Og ikke minst at jeg blir veldig flau når jeg møter dem igjen imorgen.. jeg skammer meg og blir veldig flau over at jeg ikke kan holde en normal samtale. Virker ikke akkurat særlig voksen... :wallbash: Tror det er en av mine aller svakeste sider (og vips der visste alle det :( )

Velkommen til min verden.

Jeg er og sånn. Mest gråter jeg når jeg blir skikkelig sint, men tross alt bedre at sinnet kommer ut den veien, enn at jeg skal begynne å slå eller kaste ting rundt meg... :(

I tillegg gråter jeg av glede, som når jeg fikk beskjed (pr tlf på jobb) at jeg skulle bli tante.

Min tidligere sjef har jeg grått foran eks antall ganger. Når jeg mistet bestemor, når den forrige hunden min ble borte etc og ikke minst den dagen jeg byttet jobb... :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg er en følsom person, og blir jeg sint så kommer det tårer (spørs på hvem jeg er sint på), og er i noen deppe-perioder og da kan jeg gråte av bare tanker, eller jeg snakker me noen på msn om noe spes.

:(

Og sånt kan være litt flaut, og føler meg jo ikke akkurat voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Gjorde det på ungdomsskolen. Ble beskylt for noe jeg ikke hadde gjort. Og ble tatt inn til "avhør" med 6 lærere sittende å glo på meg og beskylde meg for å mobbe en klassekamerat over at hu ikke var like flink i matte som meg (og jeg har aldri mobbet noen i mitt liv). Det var ufattelig sårende å bli beskyldt for det, og endte med at jeg blei så forbanna at jeg stakk, mens en lærer sprinta etter. Og så kjefta jeg ganske mye på ham og grein samtidig da han tok meg igjen.

Følelser må man kunne vise uten å være flau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det med å skjule grining med lartter..skikkelig rart..om jeg føler jeg vil grine kan jeg plutselig få latterkrampe. :(

Men nei, har ikke det nei. Var like før i går, da Ask stakk av under fri ved foten. jeg fikk jo fullstendig panikk, og ble rimeligere forbanna på instruktøren som ikke delte min redsel i det hele tatt, han bare ba meg om å snu ryggen til når hunden så på meg. Yeah, right det hjalp jo når hunden plutselig lekte bil sammen med resten av bilene på veien. :o han gjorde jo selfølgelig det rette, men det hadde vært bedre for meg om han også hadde fått LITT panikk hvertfall..Den situasjonen der jeg nesten gråt var da hunden faktisk kom tilbake igjenn. har aldri vært så lettet i hele mitt liv.. :( (må vel nevne at instruktør ba meg kobble løs hunden under fri ved fot, selv etter at jeg forklarte at han stikker nok..men vi prøvde hvertfall :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har grini foran læreren min og hele klassen fra ifjor da de begynte å snakke om det som hadde skjedd med Annette, så la hun plutselig merke til at jeg var der(Satt som vanlig bakerst i klasserommet) Også har jeg gråtet foran rådgiveren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at jeg skulle oppdage dette temaet akkurat nå som jeg sitter og griner her. (Forferdelig dag i dag! ALT topper seg og jeg må gjøre det umulige for at ting skal løse seg, eller det må skje et mirakel, eeeeller døgnet må få 50 timer...)

Jeg gråt litt foran en lærer i høst faktisk, da jeg skulle fortelle at konsentrasjonen min til å øve til kjemiprøven hadde blitt litt ødelagt av at hunden min ble påkjørt og drept dagen før. Ellers har jeg vært helt på gråten foran treneren min pga. et løp som var helt ******(for å si det rett ut)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre at det er flere i samme båt. Jeg hadde en drittdag igår, men idag går det mye bedre. Så gråt ut, ha en drittdag og så går det nok over imorgen. Utrolig hva litt søvn kan gjøre. Men klart, noen ting er jo noe som kan være skikkelig ille og at man blir utrolig lei seg i en lengere periode. Det er tung, men godt at det ikke er sånnt som skjer ofte (forhåpentligvis). Det er bare å stå på!

KLEM TIL ALLE SOM ER TRISTE OG HAR EN DÅRLIG DAG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare melde meg inn her. Jeg gråter rett som det er. Hvis jeg snakker om triste ting fra fortiden er det lett for at jeg blir overveldet av hvor trist det var, og må gråte litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke spesielt flink til å vise følelser, good or bad..

Men jeg er heller ikke speielt flink til å snakke om ting, eller f.eks å skulle si til en av lærerne at en ikke skjønner at det kan gå slik på en prøve selv om en leser, følger med, gjør leksene osv.. da er det klump i halsen, gråtkvalt stemme og en føler seg utrooolig teit og barnslig! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...