Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på andre hunder.


ida

Recommended Posts

Skrevet

I dag har vi hatt en ny badeøkt på Skraperudtjern. Det var veldig spennendemorsomt (egenkomponert sammensatt ord). Selvom det er mye pistring og veeeeldig forsiktig tripping ut i vannet, så svømmer hun et par meter for å hente ballen. Leverer gjør hun også. Eh, :icon_redface: dvs hun legger fra seg ballen, rister seg og så kommer hun med den. Akk ja.

Vel, i dag kom det noen med et par riesenschnausere + unger med fotball og begynte å leke oppe på sletta mens vi dreiv med vårt nede ved vannet. Fibi registrerte at de var der, men brydde seg ikke mer med det. Disse folka hadde god kontroll på hundene sine og holdt dem rundt seg og etter hvert forsvant de.

Det var i det hele tatt en behagelig situasjon. Plutselig slo det meg at det er kanskje ikke nødvendig at hundene driver med denne hilsingen i det hele tatt. Voksne hunder som blir aktivisert i sin egen flokk, dvs av eierne, trenger vel ikke denne egenaktiviseringen som denne rituelle hilsingen og evt. lekingen med fremmede hunder er.

Nå jobber vi mye med passering i møte med andre hunder, sånn gatelangs. Tenk så mye enklere den prossessen hadde vært hvis det hadde vært kultur for at hundene skal gå forbi hverandre uten å hilse, slik at de lærte det fra hvalpestadiet. Så kunne man heller avtale egne leketreff for de som ønsker det, eller noe.

Hva syns dere?

Skrevet

Jeg er helt enig med deg :icon_redface: . Jeg har sluttet å slippe Buster med hunder som jeg ikke kjenner så godt å prøver å unngå å hilse på alle hunder vi møter i bånd. Vi holder oss heller til faste lekevenner å prøver å begrense hilsningen. Jeg syns det skaper unødvendig stress og styr og hunden begynner muligens å forvente å hilse på alt av hunder som går forbi og dermed kaver seg opp mer. Buster er forøvrig totalt uenig med meg og mener at alt og alle skal hilses på uansett om det er hunder eller mennesker :rolleyes: .

Skrevet

Syns begge deler er like viktig egentlig. For meg er det å ha en hund som oppfører seg bra i bånd ved hilsing på andre, viktig. Samme det å ha en hund som kan passere en hund og være lydig. Så jeg sier ikke nei hvis noen vil hilse, men somoftes går folk bare forbi. Så jeg får egentlig begge deler. Syns det er værst å lære hunden å gå pent forbi andre hunder, må somreglel holde ekstra hardt i båndet og sånn. Men for meg er begge viktig. Både at hunden fungerer løs med andre hunder, kan hilse på dem og passere dem på tur.

Obs. jeg syns heller ikke noe om å slippe hunder løs sammen i en gjeng. Jeg er for å ha faste kompiser som treffes og som dannes regler og system i. Ikke å slippe løs i hytt og pine med hvem som helst. Tror også det kan forsterke hilselysten på tur. Envt, problemer.

Skrevet

Pleier egentlig ikke å møte på så mye hundefolk. Lar ikke hunden hilse på andre hunder i bånd så ofte, men er vi på "uten-bånd-tur" så hilser vi gjerne på de som har lyst. Men, nei, hilsing til enhver tid er ikke nødvendig.

Skrevet

Tja. Man trenger jo ikke å hilse på alle man ser, man kan like gjerne gå rett forbi også. Det er ingen nødvendighet. Koker vel kanskje litt ned til hva man ønsker av hundeholdet. Skal man ha en veldig godt trent hund så er det kanskje greit at den ikke venner seg til å stikke og hilse på alle den ser. Men jeg personlig lar henne hilse, jeg syns det er greit. For meg er det viktig med en hund som går godt overens med andre hunder, spesielt pga. størrelsen og i møte med valper og slikt.

Skrevet

Men jeg personlig lar henne hilse, jeg syns det er greit. For meg er det viktig med en hund som går godt overens med andre hunder, spesielt pga. størrelsen og i møte med valper og slikt.

Er du sikker på at en hund som ikke hilser på så mange andre hunder, ikke kommer godt overens med dem den hilser på? Altså, er det mengdestimulering som skal til for å ha en omgjengelig hund?

Skrevet

Er du sikker på at en hund som ikke hilser på så mange andre hunder, ikke kommer godt overens med dem den hilser på? Altså, er det mengdestimulering som skal til for å ha en omgjengelig hund?

Nei, det tror jeg ikke er noen nødvendighet (mengdestimulering). Men jeg ønsker for min hund at hun skal være vant til alle mulige måter å hilse på, og alle mulige typer hunder :icon_redface: Derfor, hvis det er greit for den andre hundeeieren, lar jeg henne som oftest hilse. Andre ganger får hun ikke hilse.

Guest Jonna
Skrevet

Hunden min får aldri hilse på ukjente hunder (med mindre den andre bare MÅ slippe hunden sin bort)

Ellers er hun bare med "flokken" div den andre hunden vår og treningskompiser sine hunder.

Hun har ett tydlig språk og har heller aldri vært i noen alvorlig konflikt med andre hunder hun har hilst på, hverken hannhunder eller tisper.

Så personlig har jeg ingen tro på: "hunden min skal hilse på alle vi møter for da lærer den å omgåes".

Dem hundene vi har i hus har ingen problemer med å gå strakt forbi, ei heller å hilse om jeg gir dem lov.

Guest Vicky
Skrevet

Syns det er helt unødvendig å bare hillse hele tiden. Det lærer ikke deg eller hunden noe, og du sparer tid :icon_redface:

Skrevet

Jeg har troen på det. At det har noe for seg å hilse på normale hunder med et godt språk. Jeg tror det smitter over og at man lærer noe av det. Det er vel annerledes for hunder som bor flere i samme hus, de lærer jo av hverandre.

Skrevet

Jeg har troen på det. At det har noe for seg å hilse på normale hunder med et godt språk. Jeg tror det smitter over og at man lærer noe av det. Det er vel annerledes for hunder som bor flere i samme hus, de lærer jo av hverandre.

Hunder lærer jo hele tiden de også, og som hundeinstruktøren vår (som også er etolog) sa; så må man ikke slutte å sosialisere hundene selv om de er over det mest kritiske stadiet i livet. Har vi tid så stopper vi gjerne opp og hilser på andre (snille) hunder. Bare hyggelig det.

Har imidlertid også trent på å ikke hilse på hunder, f.eks. på venterommet hos vetrinæren. Dette går veldig fint, får lille hund beskjed om at nå skal vi ikke hilse så gjør hun ikke det.

Guest Vicky
Skrevet

Hehe, ja selvsagt. Men så kan f.eks hunden min leke seg med andre hunder utenom på turer og andre steder man møter folk med hunder. Vil jeg hunden min skal være med andre hunder tar jeg en tur med venner med andre hunder istedenfor å hillse på alle og enhver og sløse bort verdifull tid.

Skrevet

Vi hilser av og til, men slettes ikke på alle! Synes det er greit at Nadia lærer seg begge deler, og at det er jeg som bestemmer om det skal hilses eller ikke. Noen ganger synes jo jeg det er greit å slå av en prat på tur med andre hundeeiere, så da blir jo Nadia nødt til å hilse litt hun også :icon_redface:

Skrevet

hehe, en valp lærer kanskje. Men ikke en voksen hund.

De lærer så lenge de lever. Man kan fremdeles ha gode/dårlige opplevelser selv om man er over sosialiseringsfasen

Hunder lærer jo hele tiden de også, og som hundeinstruktøren vår (som også er etolog) sa; så må man ikke slutte å sosialisere hundene selv om de er over det mest kritiske stadiet i livet. Har vi tid så stopper vi gjerne opp og hilser på andre (snille) hunder. Bar hyggelig det.

Har imidlertid også trent på å ikke hilse på hunder, f.eks. på venterommet hos vetrinæren. Dette går veldig fint, får lille hund beskjed om at nå skal vi ikke hilse så gjør hun ikke det.

Helt enig, hvorfor slutte? :P Så lenge man trives med det er det vel bare positivt!

Hehe, ja selvsagt. Men så kan f.eks hunden min leke seg med andre hunder utenom på turer og andre steder man møter folk med hunder. Vil jeg hunden min skal være med andre hunder tar jeg en tur med venner med andre hunder istedenfor å hillse på alle og enhver og sløse bort verdifull tid.

Hvordan kan det være sløsing av tid å hilse på folk man møter på tur? :icon_redface:

Guest Vicky
Skrevet
Hvordan kan det være sløsing av tid å hilse på folk man møter på tur? huh.gif

fordi f.eks jeg trenger ikke å gjøre det når jeg har hunder tilgjengelig hele tiden ellers :icon_redface: og jeg foretrekker å bruke tiden på noe nyttig istedenfor å hillse på alle i hytt og pine. Har jeg lyst til å hillse på alle og enhver er ikke det noe problem, men jeg syns det er unødvendig.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har troen på det. At det har noe for seg å hilse på normale hunder med et godt språk. Jeg tror det smitter over og at man lærer noe av det. Det er vel annerledes for hunder som bor flere i samme hus, de lærer jo av hverandre.

Når dem bor sammen er dem jo sosial med hverandre ja, men det er ikke sikkert den eldre hunden har ett bra språk å lære bort. (?)

Årsaken til at jeg ikke stopper å hilser er pga jeg har møtt alt for mange "snille" hunder tidligere. Dette er da eiere som sier at hunden er så snill så, liker valper og har "aldri gjort noe slikt før" :icon_redface:

Eller den beste er når hunden begynner å bygge seg og jeg har ropt på min så har dem svart: "Hunden min har gått av å få litt juling". Men jeg har da ikke lyst til at min skal sloss!

Etter nok slike runder så har jeg sluttet å hilse på hunder med ukjente eiere. Vi er såpass mange som trene i lag med ett bred spekter av raser, så jeg holder meg til dem kun pga tidligere negative erfaringer.

(Også syns jeg det er vanvittig deilig når hunden min går løs 10m forann meg og går rett forbi møtende hunder)

Skrevet

Nei, men da kommer man tilbake til det jeg skrev i det første innlegget; det kommer an på hva eier foretrekker. Jeg kommer aldri til å kunne gå rundt med Mona løs. Og dessuten pga. det beinet som ble brukket og tap av all sosialisering syns jeg det er nødvendig for min hund at hun får treffe så mange som mulig. Også ser jeg at hun har blitt bedre av det.

Guest Jonna
Skrevet

Nei, men da kommer man tilbake til det jeg skrev i det første innlegget; det kommer an på hva eier foretrekker. Jeg kommer aldri til å kunne gå rundt med Mona løs. Og dessuten pga. det beinet som ble brukket og tap av all sosialisering syns jeg det er nødvendig for min hund at hun får treffe så mange som mulig. Også ser jeg at hun har blitt bedre av det.

Nå har jo din hund en litt spesiell start på livet desverre :icon_redface: Så det er sikkert nødvendig for din del. Og jeg klarer ikke helt å se at hun får juling av den første og beste hunden hun møter med den størrelsen hun er i :P

Skrevet

Også syns jeg det er vanvittig deilig når hunden min går løs 10m forann meg og går rett forbi møtende hunder

Det høres veeldig deilig ut..Hvordan lærer du henne dette? Ved kun å la hver å hilse på møtende hunder?

Skrevet

Jeg lar ikke Loke hile på tilfeldig forbipasserende hunder.Skal man ha en familiehund som man bare skal rusle rundt på tur med så er det sikkert hyggelig, men det bygger seg raskt opp en forventning hos hunden om å få møte på alt og alle.Lar jeg Loke hilse på en hund ved passering så trengs det 100 nye passeringer hvor han ikke får hilse for å få han nedpå sånn noenlunde kontrollerbart nivå igjenn. Jeg understreker noenlunde for han er faktisk ikke kontrollerbar i passeringsituasjoner enda selv om jeg har hatt han siden august. Forventningen og stresset henger i enda fra sosialisering tidligere eiere bedrev.

I IW sitt tilfelle skjønner jeg det veldig godt at hun lar Mona hilse faktisk. Selv om Loke ikke er enorm så er han stor nok og svart og det er utallige små og store hunder som blir dødsprovosert av han.Loke liker ikke bråk, så bare det at det kjefter på han gjør han usikker og får han til å trekke seg unna. Det er jo ikke hyggelig at alle er så sinte på deg uten at du skjønner hvorfor og da hjelper det fint lite at han er større og sterkere.Inni seg er at han en Chi til tider og jeg er redd han en gang vil ta til motmæle.Han har allerede begynnte å brumme litt usikkert i møte med andre pga all kjeftingen og et par ufortjente karameller.Da er det gull verdt med noen hyggelige hunder å leke med :icon_redface:

Guest Jonna
Skrevet

Det høres veeldig deilig ut..Hvordan lærer du henne dette? Ved kun å la hver å hilse på møtende hunder?

Jepp :icon_redface: Og hun gikk med langline dem første 4mnd hjemme hos oss (med mindre sjangsen for å møte andre hunder var ekstremt liten) Div ingen mulighet til å gå bort uten tillatelse av meg, valgte hun å komme til meg så ble det masse belønning og morro.

Det jeg har lært henne er egentlig at jeg er mye morsommere enn alle dem andre :P

Edit: Må legge til at jeg ikke trente henne i noe annet enn slike ting fram til hun var 7mnd. Ren hverdags lydighet og søk, så kom konkurranse "tingene" senere.

Skrevet

Har også møtt min dose "snille" hunder.... Tispa mi fikk jeg da hun var fire måneder - hun var ganske redd fremmede hunder fra før, og da jeg hadde hatt henne et par uker møtte jeg noen med så snille hunder at jeg lot meg overtale til å slippe de sammen - for hunder gjør da ikke noe når de er løse..?? Så at min reagerte veldig usikkert på tispa hun gikk med, men trodde det var generell usikkerhet - ha ha - gikk sikkert ikke mange minuttene før det var fellesangrep fra begge hundene hun var sluppet med.... Til alt hell har hun ikke blitt aggresiv i voksen alder, men hun er fortsatt usikker -men bedre og bedre heldigvis...

Og hadde dette vært de eneste "snille" hundene jeg har truffet på min veg så hadde jeg kanskje sluppet hundene oftere med fremmede fortsatt, men dessverre er det ikke det...

Så om jeg lar mine hunder gå løse med noen nå, har jeg først selv sett av de andre hundene og gjerne eierne så jeg vet at de blir styrt om noe skulle peke feil veg...

Dessuten er det viktigere for meg at de kan fungere med andre hunder rundt enn at de skal kunne leke med dem - så som noen sa, så kommer det absolutt an på hva vi vil ha ut av hundeholdet også ja...

Guest Vicky
Skrevet

Det høres veeldig deilig ut..Hvordan lærer du henne dette? Ved kun å la hver å hilse på møtende hunder?

Langline :icon_redface: og ståkommando eller dekk er jo kjekt å kunne når det kommer andre hunder. Ellers kan man lære inn "side". Det har jeg lært vicky, og det betyr at hun ganske enkelt går å legger seg inn i siden når det kommer forbipasserende :P

Skrevet

Ser at det kan være argumenter både for og imot å hilse i hytt og gevær. Men sånn kulturen er nå, så blir jeg jo sett rart på når jeg sier at hunden min ikke skal hilse. I vinter kom det en bordercollie rusende mot oss, mens jeg drev og trente med Fibi. Det var ikke tvil om hva vi dreiv med. Da jeg ropte til dama om hun kunne kalle til seg hunden, svarte hun "Ja", men gjorde det ikke! Så ropte jeg ikke fullt så hyggelig som første gangen "Jamen, så gjør det da", hvorpå dama spurte surt om hunden min ikke fikk leke med andre hunder. Bevaremegvel. Det har da vel ikke andre noe med! De har ihvertfall ikke noe med å bryte vår treningsøkt og surre det til med "lek", fordi at vofsen deres -og tydeligvis alle andres- skal leke og hilse på alle de møter.

Jeg har masse eksempler og det er greit at andres hunder har godt av å hilse, men det har ikke nødvendigvis min! :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...