Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening av valp


charlotte

Recommended Posts

Jeg vil legge stor fokus på sosialisering, gjøre hunden trygg i alle situasjoner, den skal kunne ligge musestille og sovende i bur, ligge helt stille og se på andre hunder gå agility!

Den skal bjeffe lite(helst) og ikke være stresset på andre hunder(kite er helt håpløs), jeg skal være kjempe morsom og mye mer interessant enn andre dyr og mennesker!

Ellers skal jeg ha mye stelletrening fra begynnelsen(kite hater å bli stelt og badet), og så skal jeg har utstillingstrening som f.eks stille opp hunden, handle hunden osv...

Skal også lære den til å godta at andre sjekker tennene dens og den skal kunne stå rolig på et veterinær bord for å bli undersøkt!

Dette er de tingene Kite ikke kan! :D:D

Eller ser han en perfekt hund på alle måter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke om det er noe spesielt jeg ville gjort annerledes. Vi plages ikke med så mye, annet en en treg innkalling, men den holder jeg på å lære inn på nytt nå. Ellers ville jeg gått valpekurs med Buster, for sosialiseringen sin del. Han ble greit sosialisert, det er ikke det, men det ble så lite konstruktiv trening med andre hunder tilstede :D . Ja, og så ville jeg roet ned på snakkingen hans. Han er helt grusom til å bryte inn i samtaler med sine sterke meninger :D . Men jeg vet ikke om jeg ville forandret så mye med det, for det er jo en stor del av personligheten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Astrid og litt med dere andre.

Man lærer av sine feil og det er lurt å notere seg bak øret hva man skal passe på å IKKE gjøre videre.

Men samtidig hvis man skulle skrevet ned alt som angret på så hadde den listen blitt veldig lang og veldig umotiverende.

Når jeg f.eks klikker feil i en øvelse så kommer det mange stille gloser fra min munn og jeg biter meg selv hardt i tunga, så neste gang er jeg nøye på å IKKE klikke på feil plass igjen og presisere klikket mye bedre. Men samtidig så går jeg ikke å gnager på det lenge etterpå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg er litt enig med Astrid og litt med dere andre.

Man lærer av sine feil og det er lurt å notere seg bak øret hva man skal passe på å IKKE gjøre videre.

Men samtidig hvis man skulle skrevet ned alt som angret på så hadde den listen blitt veldig lang og veldig umotiverende.

Når jeg f.eks klikker feil i en øvelse så kommer det mange stille gloser fra min munn og jeg biter meg selv hardt i tunga, så neste gang er jeg nøye på å IKKE klikke på feil plass igjen og presisere klikket mye bedre. Men samtidig så går jeg ikke å gnager på det lenge etterpå ;)

Nettopp :D Og den hunden du har nå er perfekt og kan trenes perfekt om man har viljen :D Og med neste hund vil man gjøre andre feil. Man er ikke perfekt, og det må man leve med. Man skal ikke gjøre feil om igjen, men man må se fremover og stole på seg selv og sist men ikke minst hunden ;) Man kan ikke sitte fast i fortiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det er vel ikke sånne småting man går og tenker på ved neste hund, ikke jeg hvertfall. Jeg tenker veldig lite over at jeg i 2002 belønnet på feil tidspunkt når nabobikkja rulla rundt. Det er mer de store tinga som jeg liker å bite meg merke i, slik at jeg slipper å gjøre ting om igjen med neste hund. F.eks: jeg begynte alt for tidlig med å trene apport med Lisa, jeg må derfor ta igjen all grunnlydigheten nå. Dette vil jeg helst slippe med neste hunden min, for begge sin skyld. Ser på det som lærerikt og spennende å vurdere ting jeg har gjort feil eller kunne gjort bedre, og synes det gir inntrykk av forståelse og selvinnsikt når andre forteller at de kunne gjort noe annerledes. Det er hele poenget med å begynne på en ny hund, for å gjøre det enda bedre. Og for å kunne gjøre det enda bedre så må man ha i bakhuet hva man gjorde med den forrige hunden. Hvis ikke hadde det ikke vært noe vits i å trene! Det har ingenting med å sitte fast i fortiden :rolleyes:

Det er litt sånn som å filme en treningsøkt og se det etterpå. Du har de som synes det er teit og synes alle er selvopptatte som filmer seg selv, og du har de som ser filmen etterpå og tar seg i det og sier "jeg gjør også feil i blant" og legger det på minnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Og for å kunne gjøre det enda bedre så må man ha i bakhuet hva man gjorde med den forrige hunden. Hvis ikke hadde det ikke vært noe vits i å trene! Det har ingenting med å sitte fast i fortiden rolleyes.gif

Ja, i bakhuet er det jeg mener. Men ikke sånn at jeg faktisk tar meg tid til å skrive det i et forum. Og himle så mye du vil med øynene til meg du. Hvis det får deg til å føle deg bedre.

Jeg syns jeg ser altfor mange som er så negative til seg selv, og slutter å tro på seg selv og hunden. F.eks noen tenker at med neste hund skal de gjøre alt annerledes! og da skal alt bli så mye bedre. Med den man har nå kan man selvsagt ikke klare noe med liksom.

Jeg syns den jeg har nå er perfekt og vil alltid være perfekt uansett om jeg har tabbet meg ut. Alt man har gjort feil kan man vel rette opp. Hvertfall det meste. Bare man har vilje nok. Har man lært inn en øvelse feil kan man lære den inn på nytt f.eks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan vri og vrenge på det så mye du orker, du skjønner ikke hva vi mener og har sannsynligvis bestemt deg på forhånd om å ikke gjøre det. Det har ingenting med at man ikke er fornøyd med den hunden man har eller ikke har vilje til å lære inn på nytt, det som går galt. Du har totalt misforstått poenget med tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Du kan vri og vrenge på det så mye du orker, du skjønner ikke hva vi mener og har sannsynligvis bestemt deg på forhånd om å ikke gjøre det. Det har ingenting med at man ikke er fornøyd med den hunden man har eller ikke har vilje til å lære inn på nytt, det som går galt. Du har totalt misforstått poenget med tråden.

Jeg syns hvertfall ikke det er konstruktivt å sitte å grave frem feilene man gjør :D Greit å ha i bakhue. Men ikke noe man trenger å tenke på. Jeg syns det er greit å ta livet med ro, og ta det når det kommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns hvertfall ikke det er konstruktivt å sitte å grave frem feilene man gjør :D Greit å ha i bakhue. Men ikke noe man trenger å tenke på. Jeg syns det er greit å ta livet med ro, og ta det når det kommer ;)

Som sagt, du har misforstått poenget med tråden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet noe mer jeg ville gjort. Jeg ville ikke latt alle vi møtte kose på den nusselige valpen og ikke latt hvalpen hilse på alle hunder vi møtte! Den derre klåingen på fremmede hunder, er en uting! (Jeg gjør det selv, men vet at det er dumt!) Hvalpen skal erfare at fremmede hunder og mennesker bryr vi oss ikke om! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet noe mer jeg ville gjort. Jeg ville ikke latt alle vi møtte kose på den nusselige valpen og ikke latt hvalpen hilse på alle hunder vi møtte! Den derre klåingen på fremmede hunder, er en uting! (Jeg gjør det selv, men vet at det er dumt!) Hvalpen skal erfare at fremmede hunder og mennesker bryr vi oss ikke om! :D

Amen! Hvis man gjør det slik fra starten av så får man mye gratis senere. Hunden blir mye mer førerorientert, og vil ikke avbryte all kontakt bare fordi det går en gammel dame 100 meter unna. Jeg har også vanskelig for å ignorere de søteste valpene. Jeg leser selvsagt situasjonen, og går liksom ikke bort til noen som trener eller ødelegger hilse-treningen til folk. Jeg skal helst kose og leke med andre sine hunder, selvom jeg ikke liker at andre styrer med min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer miljøtrening, selv om han fikk mye og er ganske miljøsterk. Hatt han med på agilitytrening for å se på/være der siden han var valp(han kan koke av å se andre gå). Gå pent i bånd :D Og trent spor med han jevnlig.

Men han er bare et år, så jeg kan nå snu dette enda. Bare kjøpe strømhalsbånd og pisk først :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange ganger at jeg har tenkt "åh med min NESTE hund skal jeg klare dette mye bedre!" når det går skeis på trening med Pito. Men hvordan i all vide verdens skal jeg klare det med en annen hund når jeg ikke klarer det med Pito heller? jeg er den samme personen, jeg gjør feil enten det er med den eller den hunden.

Ang som charlotte sier om å filme seg selv: Det er knall lærerikt! Jeg filmer meg og Pito på trening MANGE ganger for å se hva jeg kan gjøre annerledes :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror også du har missforstått hva jeg skrev.

Jeg tror du burde lære deg når en diskusjon er over. Man må ikke på død og liv skrive noe, bare for å få siste ordet - selvom jeg vet at det har vist seg å være umulig for deg gang på gang. Jeg burde jo ha lært, etter alle de meningsløse diskusjonene, at det ikke er noe vits, for du fortsetter og skrive det samme om og om igjen helt til alle sitter og river seg i håret over at du aldri klarer å gi deg.

Jeg kunne stått med et papir svart på hvitt, dokumentert og lovfestet, at en ting (hva som helst) er som det er. Men du hadde sannsynligvis fortsatt stått der og nekta, vridd på det, lagt ord i munnen på meg og aldri i verden om du noen gang hadde klart å si "oj, du har kanskje rett" eller "ja, det har jeg ikke tenkt på".

Det er slike ting som skiller gode og dårlige diskusjoner.

Nå kommer du sannsynligvis med et nytt innlegg hvor det står "nei-hei, det er du som ikke klarer å gi deg såh!" Så vær så god, sett i gang med den endesløse, blir-aldri-ferdig-med-å-kverulere-selvom-alle-andre-er-det debatten din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg sa bare at du skjønner ikke hva jeg mener. Og greit det når du ikke vil skjønne. Men trenger ikke å bli pottesur vettu. Og jeg ser på dokumentasjon om det er tilfellet. Men her er det ikke snakk om helt andre ting. Jeg snakket om at det er viktig å tro på seg selv og hunden. For det er lett å bli negativ til seg selv når man bare finner frem negative ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sa bare at du skjønner ikke hva jeg mener. Og greit det når du ikke vil skjønne. Men trenger ikke å bli pottesur vettu. Og jeg ser på dokumentasjon om det er tilfellet. Men her er det ikke snakk om helt andre ting. Jeg snakket om at det er viktig å tro på seg selv og hunden. For det er lett å bli negativ til seg selv når man bare finner frem negative ting.

skjønner jo poenget ditt, Vicky, men det er jo ikke snakk om å dvele ved det negative man har gjort.

Det er visse ting man faktisk bør gjøre mens hunden ennå er valp, og problemer som dukker opp i ettertid som kunne vært unngått hvis man gjorde slik eller sånn er jo verdt å i hvertfall notere bak øret, sånn at man kan tenke litt ekstra over det med neste hund.

Man tenker jo selvfølgelig ikke på filleting som at man belønnet feil i treningsøkta i går, eller at man glemte å belønne en perfekt innsitt i sta liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis man har gjort en feil med den hunden man har, hvortfor retter man den ikke bare opp?

Selvfølgelig prøver man å gjøre det beste ut av situasjonen. Men om man kanskje ikke har vært flink nok med sosialiseringen da (sosialiseringsperioden er til hunden er ca 4 mnd) så er ikke det veldig lett å gjøre noe med senere. Selvfølglig kan man trene hunden i å takle visse ting bedre, men det er nettopp i sånne situasjoner jeg mener det er verdt å tenke på at dette skal jeg gjøre annerledes med neste hund.

Hvis man kanskje når hunden var valp slapp den med alt av hunder. Valpen fikk alltid hilse og leke når man traff hunder. I dag 3 år etter har man ett problem, da hunden har forventning om lek bare den ser en annen hund. Da er det og verdt å tenke at dette skal jeg tenke over med min neste hund og kanskje sørge for at han ikke for den forventningen til andre hunder.

Eller om man kanskje har sluppet hunden med hunder som ikke har vært spesielt bra for den. Veldig mange har påført hundene sine dårlige erfaringer med andre hunder (feks angrep) som har ført til en hundeagressiv adferd. Dette er det og verdt å tenke over ved neste hund.

Selvfølgelig kan det meste gjøres godt igjen, men det er da ingen ting i veien med at man tenker over det, og gjør det lettere for seg selv ved en senere anledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...